Hopp til innhold

Krass kritikk av britisk Irak-deltagelse

Feilaktig etteretning og utilstrekkelig planlegging dannet grunnlaget for beslutningen om å delta i krigen i Irak. Dette er noen av konklusjonene i rapporten om britenes deltakelse i Irak-krigen.

John Chilcots utvalg med krass kritikk

Granskningskommisjonen konkluderer med at Iraks masseødeleggelsesvåpen ble presentert som en større trussel enn det var grunnlag for.

Granskingskomiteen har brukt sju år på rapporten og vært ledet av den pensjonerte embetsmannen John Chilcot. Han var ikke nådig da han la fram noen av konklusjonene i London onsdag.

  • Storbritannia valgte å delta i et militært angrep mot Irak selv om fredeligere alternativer for nedrustning ikke var blitt vurdert. Militær handling var på det tidspunktet ikke siste utvei.
  • Konsekvensene av en invasjon var undervurdert til tross for eksplisitte advarsler.
  • Planleggingen og forberedelsene for et Irak etter Saddam Hussein var helt utilstrekkelige.
  • Storbritannia undergravde FNs sikkerhetsråds autoritet ved å handle uten å ha sikret seg et flertall for en militær inngripen.

Gi svar

Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt for fredsforskning (Peace Research Institute Oslo, P

Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt for fredsforskning (Peace Research Institute Oslo, PRIO)

–Dette er tydelig tale fra Chilcotkommisjonen, ikke bare for grunnlaget for invasjonen, men også for mangel på planlegging og måten britene ikke har tatt ansvar på, sier leder av Institutt for fredsforskning, Kristian Berg Harpviken.

Rapporten er omfattende i alt 12 volum. Bare oppsummeringen er på rundt 150 sider. Målet til kommisjonen var å finne ut hvordan beslutningene ble fattet, hvordan de ble gjennomført og hva britene kan lære av sin deltakelse i Irak-krigen. Rapporten dekker tidsrommet fra 2001 til 2009, fra oppbyggingen av den USA-ledede invasjonen i 2003, til styrkene ble trukket tilbake.

Selv har Chilcot tidligere uttalt at han håper rapporten vil bidra til å gi svar til pårørende av de totalt 179 britiske soldatene som mistet livet i Irak mellom 2003 og 2009.

Blair kritisert

Tony Blair var britisk statsminister fra 1997 til 2007 og dermed sentral i avgjørelsen om å delta. Han har tidligere uttrykt at han ikke angrer på at Storbritannia ble med i krigen, men innrømmet at krigen skapte grobunn for ekstremistgruppen IS.Under pressekonferansen kritiserte kommisjonslederen hvordan Tony Blair og hans Regjering forsvarte krigen. Den hevdet at Iraks masseødeleggelsesvåpen utgjorde en alvorlig trussel, men dette ble gjort med langt større sikkerhet enn hva som kunne forsvares, hevder kommisjonen.

–For Tony Blair handlet dette om en verden som endret seg dramatisk. USAs sentrale rolle var i ferd med å gå i oppløsning. Han ville holde USA ansvarlig som verdenspoliti framover. Den eneste måten å gjøre det på, mente han var å gå i bresjen sammen med dem inn i de konfliktene som USA var motivert til å gå inn i. Alt annet var underordnet, hevder Harpviken.

Rapporten kommer 13 år etter at USAs daværende president George W. Bush besluttet å invadere Irak med støtte fra blant andre Storbritannia. Begrunnelsen var at regimet til Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen, en påstand som senere viste seg å ikke stemme.

–Jeg håper britene nå får en debatt om betydningen av åpenhet. Kommisjonslederen forteller at Tony Blair tok mange av beslutningene på egenhånd i lukkede sirkler og at ikke engang Regjeringen alltid var konsultert, sier Harpviken.

SISTE NYTT

Siste nytt

Eksklusivt intervju med Israels nye talsperson: – Vi er den mest humane hæren nokosinne

Israel hevdar UNRWA-tilsette er knytte til terror, at 18 Hamas-bataljonar er knuste og sår tvil ved talet på drepne palestinarar. Men bevisa er få.