Hopp til innhold

Norge frigir milliarder til Amazonas

Norge og Brasil er enige om å gjenåpne Amazonasfondet. Det kan ha stor betydning for bevaringen av natur og klima.

Branner i Amazonas er en trussel for den viktige regnskogen. Her fra Apui i september.

PENGER SKAL REDDE MER SKOG: Branner i Amazonas er en trussel for den viktige regnskogen. Her fra Apui i september.

Foto: MICHAEL DANTAS / AFP

CO₂ i atmosfæren
419 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Brasils nyinnsatte president Lula Da Silva har undertegnet en avtale som gjenåpner Amazonasfondet.

Det skjedde under en TV-overføring fra presidentpalasset søndag kveld.

Avtalen innebærer at norske regnskogsmilliarder igjen skal brukes til å bekjempe avskogingen i Amazonas.

– Det har vært en sjokkartet økning i avskogingen i Amazonas. Dette er et problem for Brasil og verden. Det er verdens største regnskog, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide til NRK.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide på COP15 i Montreal

FRIGIR PENGER: Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide frigir en stor sum penger for Brasil president.

Foto: Eivind Molde / NRK

Amazonasfondet ble frosset i 2019 da tidligere president Jair Bolsonaro avsatte styret i fondet. Nå har den nye presidenten gjeninnsatt styret i Amazonasfondet.

Lula ble innsatt 1. januar 2023, etter en knepen seier. Han vant med 50,9 prosent foran Jair Bolsonaro med 49,1 prosent.

6,8 mrd. kroner

Norge er den største aktøren i fondet. Det ble åpnet i 2008, men frosset i 2019 da tidligere president Jair Bolsonaro avsatte styret i fondet. Nå har den nye presidenten gjeninnsatt styret i Amazonasfondet.

6,8 milliarder kroner står på fondet, ifølge Eide. Dette blir nå frigjort i kampen mot avskoging.

Den norske regnskogsatsingen fikk i 2018 kritikk av Riksrevisjonen. Effekten av tiltakene og kontroll på økonomien ble ansett som usikkert.

Les også: Hevder regnskogen vinner hvis Bolsonaro taper

Lula Brasil valg
Lula Brasil valg

Eide: – Tilsvarer 90 år med norske utslipp

Avskogingen i Amazonas har økt kraftig under Bolsonaro.

– Da Lula styrte sist, særlig fra 2004 og ti år frem, var reduksjonen som Lula fikk til tilsvarende 90 år med samlede norske utslipp. Så det er enorme dimensjoner over dette, sier Eide.

Branner i Amazonas har ført til kraftig avskoging i den viktige regnskogen.

AVSKOGING: Amazonasfondet ble frosset under den nylig avgåtte presidenten Jair Bolsonaro.

Foto: BRUNO KELLY / Reuters

Han mener pengene som kommer fra norsk skattebetalere er vel anvendt.

– Det er få ting som er mer fornuftig å gjøre med våre klimapenger enn å sørge for å ta vare på regnskog, sier Eide.

– Hvorfor er det ikke nok mer reguleringer som Brasil må gjøre?

– Hovedjobben må Brasil gjøre selv. Men som Lula påpekte, statsfinansene i Brasil er i en dårlig forfatning. Så å få tilgang til disse pengene raskt, kan styrke miljøpolitiet, bevare urfolksområder og sørge for en mer bærekraftig måte å produsere mat på, mener Eide.

Les også: Fem positive klimanyheter fra 2022

Klimanyheter fra året som gikk
Klimanyheter fra året som gikk

Dette har Amazonasfondet bidratt til, ifølge regjeringen:

  • Rettshåndhevelse og støtte til det brasilianske miljøpolitiet IBAMAs arbeid mot ulovlig avskoging.
  • Beskyttelse av 96 urfolkterritorier, og støtte til urfolk i Brasil til bærekraftig forvaltning av skogene.
  • Beskyttelse av nasjonalparker som dekker 1 million kvadratkilometer med regnskog. Det tilsvarer et område like stort som Tyskland, Norge og Finland til sammen.
  • Registrering av eiendommer i miljøregisteret (CAR). Registrering av eiendommer er nødvendig for å kunne vite hvem som er ansvarlig for ulovlig avskoging.
  • Omfattende tiltak mot skogbrann.

Les også: Jeg er i et paradis – og området er til en viss grad et bilde på urfolkets Brasil

Utsikt over Alto Rio Negro i Brasil
Utsikt over Alto Rio Negro i Brasil

SISTE NYTT

Siste nytt