Mange toppledere uteblir fra klimatoppmøtet

Klimatoppmøtet i Glasgow er regnet for å være det viktigste på mange år. Nå ser det ut til at lederne for en rekke av landene med størst CO₂-utslipp, ikke kommer til møtet.

Studenter under en klimastreik i Milano 1. oktober. Nå kaster også større selskaper seg inn i kritikken av møteledelsen.

Studenter under en klimastreik i Milano 1. oktober. Nå kaster også større selskaper seg inn i kritikken av møteledelsen.

Foto: MIGUEL MEDINA / AFP
CO₂ i atmosfæren
413,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

FNs klimatoppmøte COP26 i Glasgow skulle egentlig vært holdt i november i fjor, men ble utsatt i ett år på grunn av koronapandemien.

Nå starter møtet 31. oktober, men til tross for ett års utsettelse er det ikke klart hvor mange av verdens ledere som kommer:

  • Kina står for nesten 30 prosent av verdens totale CO₂-utslipp. Likevel ser det ikke ut til at president Xi Jinping kommer til møtet. Han ventes å holde en tale på video.
  • India er nummer tre på listen over verdens utslippsland. Statsminister Narendra Modi har ikke sagt om han kommer.
  • Russland er nummer fire på listen. Det er ikke klart om president Vladimir Putin kommer.
  • Japan er nummer fem på listen. Den nye statsministeren Fumio Kishida har sagt at de ikke er klart om han kommer.
  • Tyskland er nummer seks på listen. Statsminister Angela Merkel kommer, men hun skal gå av i løpet av kort tid.
  • Presidentene i Brasil (nummer 12), Mexico (nummer 13) og Sør-Afrika (nummer 15) kommer ikke.

Foreløpig har bare fire av lederne for verdens 15 største utslippsland sagt at de kommer til Glasgow.

Til og med dronning Elizabeth synes å være kritisk til at mange av verdens ledere ser ut til å ikke komme.

Dronningen kom torsdag med private uttalelser til svigerdatteren Camilla og den walisiske politikeren Elin Jones, som ble fanget opp av mikrofonen på en mobiltelefon.

– Jeg har hørt alt om COP, og jeg vet fortsatt ikke hvem som kommer, sier den 95-år gamle dronningen.

Kun deler av samtalen er fanget opp, men det høres ut som om dronningen blant annet sier «irriterende» og «de snakker, men de handler ikke».

Biden kan komme tomhendt

USA er landet med nest størst CO₂-utslipp. President Joe Biden kommer i spissen for en stor delegasjon.

Ifølge CNN skal hele 13 medlemmer av Bidens regjering til Glasgow.

For Biden er problemet at det er uklart med hvor stor tyngde han vil kunne snakke til andre toppledere på møtet.

Han hadde håpet å få vedtatt krisepakken på 3500 milliarder dollar – nesten 30.000 milliarder norske kroner – før toppmøtet.

Krisepakken inneholder mye penger til å redusere USAs utslipp, men ifølge New York Times ser det ikke ut som om det blir flertall for klimadelen i pakken.

Deltids møteleder

Alok Sharma

Alok Sharma er sjef for klimatoppmøtet.

Foto: STEVE PARSONS / AFP

Som det ligger i ordet, på toppmøter møtes toppledere for å komme frem til enighet. Skal det lykkes, må arrangørene av møtet gjøre grundig arbeid i forkant.

Noen toppmøter har mislyktes på grunn av dårlige forberedelser. Danmark fikk mye kritikk etter at toppmøtet i København i 2009 endte uten noen avtale.

Forrige klimatoppmøte, i Madrid i 2019, endte også uten resultat, blant annet fordi ledelsen var delt mellom Chile og Spania.

Klimatoppmøtet i Paris i 2015 er regnet som ett av de mest suksessfulle. Det ble ledet og forberedt av Laurent Fabius, en tidligere stats- og utenriksminister i Frankrike.

Han hadde kontakter over hele verden og la før toppmøtet mye av grunnlaget som første til Parisavtalen.

Før britene skulle arrangere årets toppmøte, prøvde statsminister Boris Johnson å få en tidligere toppolitiker til å lede møtet, skriver The Guardian.

Både tidligere statsminister David Cameron og tidligere utenriksminister og partileder William Hague ble spurt om å lede møtet, men takket nei.

Det endte opp med at Johnson ga jobben til Alok Sharma, et av de mer anonyme medlemmene av den britiske regjeringen.

Inntil nylig kombinerte også Sharma jobben som leder for toppmøtet med å være næringslivsminister.

Kritikk fra næringslivet

Søndag ble det også klart at deler av næringslivet er sterkt kritisk til britenes forberedelser til toppmøtet.

En rekke store selskaper har gitt mange millioner kroner for å betale for toppmøtet. Blant selskapene er teknologigiganten Microsoft, medieselskapet Sky og supermarkedkjeden Sainsbury’s.

Nå bruker noen av disse selskapene uttrykk som «vanskjøtsel» og «i siste liten» om britenes forberedelser, skriver The Guardian.

Sponsorene skal ha klaget over «veldig unge og veldig uerfarne» byråkrater og dårlig kommunikasjon og sendt to formelle klagebrev til myndighetene.

– De fikk ett ekstra år til å forberede seg på grunn av covid-19, men det virker ikke som om tiden ble brukt til å gjøre fremskritt. Alt virker som om det blir gjort i siste liten, sier en kilde til The Guardian.

Temperatur i verden siden 1880 sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.

Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.

Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.

Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.

Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:

Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.

Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.

SISTE NYTT

Siste nytt