Ute i havet mellom Hitra og Frøya, på kysten av Trøndelag, er forskerne i full gang med et stort arbeid som de håper skal bli et viktig klimatiltak.
– Vi dyrker fram store mengder med tare, og bearbeider den sånn at ikke karbon slipper ut i atmosfæren. Dermed er den med på å fjerne CO₂, sier seniorforsker Jorunn Skjermo ved Sintef.
Tanken er at store offshoreanlegg med taredyrking skal fange opp store mengder CO₂.
Forskningsinstitusjonen Sintef jobber med flere klimaprosjekter for tida. De mener det haster med å finne gode tiltak for å redusere klimautslippene.
– Vi trenger teknologi som tar CO₂ ut av atmosfæren fordi vi har for høye utslipp i dag, forteller direktør for bærekraft i Sintef, Nils Røkke.
Havet er mest gunstig
Forskerne mener det er mest gunstig å bruke havet som arena for å dyrke planter, istedenfor på land.
– Vi har enorme arealer langs kysten av Norge hvor vi ganske enkelt kan produsere tare. Skulle vi produsert tilsvarende mengder på land, ville vi ikke hatt plass nok, mener Jorunn Skjelmo.
Tareproduksjon ute i havet kan altså bli et viktig klimatiltak i framtida. I Trøndelag slippes det årlig ut rundt 2,9 millioner tonn med CO₂. For å ta opp hele dette utslippet, har Sintef kommet fram til at det må dyrkes tare i et område på rundt 1000 kvadratkilometer.
Sintef startet sitt eget klimafond under klimamøtet i skotske Glasgow i fjor. Verden skriker etter løsninger som kan bedre klimaet på jorda. Forskningsinstitusjonen i Trondheim mener de kan bidra til å finne gode klimaløsninger for framtida.
– Dette er ett av fem prosjekter vi jobber med akkurat nå. Tre av dem går ut på å bruke havets ressurser, og de fantastiske mulighetene som ligger i vekstraten i havet, sier Nils Røkke til NRK.
Haster
Men forskerne har det travelt. Det haster med å finne gode løsninger på klimautfordringene. De neste årene skal de forske på om omfattende tareproduksjon i Norge er en av løsningene.
– Vi mener det er for lite forskning og utvikling på dette området. Vi skulle helst hatt løsningene allerede i fjor, men vi er likevel optimister. Vi tenker at teknologi sammen med naturbaserte løsninger for å ta karbon ut av kretsløpet, er nødvendig, mener Røkke.
Sparebank 1 Midt-Norge samarbeider med Sintef. De går inn med 600.000 kroner til forskningen som foregår ute i havet mellom Hitra og Frøya.
– Dette er ett av tiltakene for å stimulere til en bærekraftig utvikling i Midt-Norge. Sintefs klimafond er nært og konkret, og vi har veldig tro på at det vil bidra til bærekraftig næringsutvikling og arbeidsplasser, mener bærekraftsansvarlig i banken, Jan Eilert Nilsen.
Flere arbeidsplasser
Banken tror dette er løsninger som på sikt vil gi flere arbeidsplasser i regionen.
– Vi mener det er en god investering for framtida. Dette er kompetanseproduksjon, og nye teknologiske løsninger. Som vil gi bedriftsutvikling og trygge arbeidsplasser, sier Nilsen.
Men det er ett stort problem med taren. Den må ikke bli liggende og råtne, for da vil karbonet likevel slippes ut i atmosfæren.
– Derfor må vi finne ut hvordan vi håndterer den store biomassen taren gir. Vi må lykkes med å binde og lagre karbonet etterpå, sier Jorunn Skjermo.
Det kan ifølge forskerne gjøres på to måter. Enten å dumpe taren på veldig dypt vann, men konsekvensene av det kjenner ikke forskerne i dag. Det kan også lages produkter som binder opp karbonet.
– Ett produkt kan være tarekull. Kullet kan brukes til å rense vann, eller forbedre jordsmonnet. Et nyttig og viktig produkt, mener Skjermo.