Hopp til innhold

Her dyrker Sintef tare for å redde klimaet

Forskerne håper dette skal bli en viktig del av klimaløsningen i framtida.

Sintef produserer tare ved Hitra

TAREPRODUKSJON: Forskningsprosjektet i havet mellom Hitra og Frøya er et av tre prosjekter der Sintef-forskerne bruker ressursene i havet for å redde klimaet.

Foto: Marthe Svendsen / NRK

CO₂ i atmosfæren
418.9 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

Ute i havet mellom Hitra og Frøya, på kysten av Trøndelag, er forskerne i full gang med et stort arbeid som de håper skal bli et viktig klimatiltak.

– Vi dyrker fram store mengder med tare, og bearbeider den sånn at ikke karbon slipper ut i atmosfæren. Dermed er den med på å fjerne CO₂, sier seniorforsker Jorunn Skjermo ved Sintef.

Seniorforsker ved Sintef, Jorunn Skjermo

Seniorforsker ved Sintef, Jorunn Skjermo, mener det er gunstig å bruke havet som arena for å dyrke planter.

Foto: Marthe Svendsen / NRK

Tanken er at store offshoreanlegg med taredyrking skal fange opp store mengder CO₂.

Forskningsinstitusjonen Sintef jobber med flere klimaprosjekter for tida. De mener det haster med å finne gode tiltak for å redusere klimautslippene.

– Vi trenger teknologi som tar CO₂ ut av atmosfæren fordi vi har for høye utslipp i dag, forteller direktør for bærekraft i Sintef, Nils Røkke.

Les også: Banebrytende klimaprosjekt i Europa ledes fra Norge

Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud i Oslo.
Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud i Oslo.

Havet er mest gunstig

Forskerne mener det er mest gunstig å bruke havet som arena for å dyrke planter, istedenfor på land.

– Vi har enorme arealer langs kysten av Norge hvor vi ganske enkelt kan produsere tare. Skulle vi produsert tilsvarende mengder på land, ville vi ikke hatt plass nok, mener Jorunn Skjelmo.

Tareproduksjon ute i havet kan altså bli et viktig klimatiltak i framtida. I Trøndelag slippes det årlig ut rundt 2,9 millioner tonn med CO₂. For å ta opp hele dette utslippet, har Sintef kommet fram til at det må dyrkes tare i et område på rundt 1000 kvadratkilometer.

Les også: Her dyrker de framtidas mat – rett fra sjøen

Tare
Tare

Sintef startet sitt eget klimafond under klimamøtet i skotske Glasgow i fjor. Verden skriker etter løsninger som kan bedre klimaet på jorda. Forskningsinstitusjonen i Trondheim mener de kan bidra til å finne gode klimaløsninger for framtida.

– Dette er ett av fem prosjekter vi jobber med akkurat nå. Tre av dem går ut på å bruke havets ressurser, og de fantastiske mulighetene som ligger i vekstraten i havet, sier Nils Røkke til NRK.

Nils Røkke ved Sintef klimafond

Nils Røkke, direktør for bærekraft i Sintef, forteller at forskningsinstituttet jobber med tre prosjekter hvor de bruker havets ressurser.

Foto: Marthe Svendsen / NRK

Haster

Men forskerne har det travelt. Det haster med å finne gode løsninger på klimautfordringene. De neste årene skal de forske på om omfattende tareproduksjon i Norge er en av løsningene.

– Vi mener det er for lite forskning og utvikling på dette området. Vi skulle helst hatt løsningene allerede i fjor, men vi er likevel optimister. Vi tenker at teknologi sammen med naturbaserte løsninger for å ta karbon ut av kretsløpet, er nødvendig, mener Røkke.

Les også: Tare og gjæret te til salgs!

Frøya Tare
Frøya Tare

Sparebank 1 Midt-Norge samarbeider med Sintef. De går inn med 600.000 kroner til forskningen som foregår ute i havet mellom Hitra og Frøya.

– Dette er ett av tiltakene for å stimulere til en bærekraftig utvikling i Midt-Norge. Sintefs klimafond er nært og konkret, og vi har veldig tro på at det vil bidra til bærekraftig næringsutvikling og arbeidsplasser, mener bærekraftsansvarlig i banken, Jan Eilert Nilsen.

Jan Eilert Nilsen, Sparebank 1 Midt-Norge

Sparebank 1 Midt-Norge støtter Sintefs forskning. Bærekraftsansvarlig i banken, Jan Eilert Nilsen, har stor tro på prosjektet.

Foto: Marthe Svendsen / NRK

Flere arbeidsplasser

Banken tror dette er løsninger som på sikt vil gi flere arbeidsplasser i regionen.

– Vi mener det er en god investering for framtida. Dette er kompetanseproduksjon, og nye teknologiske løsninger. Som vil gi bedriftsutvikling og trygge arbeidsplasser, sier Nilsen.

Men det er ett stort problem med taren. Den må ikke bli liggende og råtne, for da vil karbonet likevel slippes ut i atmosfæren.

– Derfor må vi finne ut hvordan vi håndterer den store biomassen taren gir. Vi må lykkes med å binde og lagre karbonet etterpå, sier Jorunn Skjermo.

Det kan ifølge forskerne gjøres på to måter. Enten å dumpe taren på veldig dypt vann, men konsekvensene av det kjenner ikke forskerne i dag. Det kan også lages produkter som binder opp karbonet.

– Ett produkt kan være tarekull. Kullet kan brukes til å rense vann, eller forbedre jordsmonnet. Et nyttig og viktig produkt, mener Skjermo.

Sintef tareproduksjon Hitra

Taren produseres på kysten av Trøndelag. Ute i havet mellom Hitra og Frøya.

Foto: Marthe Svendsen / NRK

Les også: Overrasket over hvem som er klimaverstingene

Unge
Unge

Siste fra Trøndelag