107 av de 120 representantene i parlamentet i Pristina, stemte fredag for å etablere en nasjonal hær.
Hvorfor ønsker Kosovo å etablere en egen hær?
Kosovo erklærte seg offisielt uavhengig fra Serbia i 2008, etter å ha brutt ut fra landet under en blodig krig i 1998–99. Fram til uavhengighetserklæringen i 2008, var Kosovo under FN-administrasjon.
De siste 20 årene har en NATO-ledet internasjonal styrke kjent som KFOR, stått for landets forsvar.
Som et ledd i å bli mer selvstendige, har de folkevalgte bestemt at landets egen sikkerhetsstyrke KSF, som består av 4000 paramilitære, altså halvmilitære sivile som er lettere bevæpnet, opplært, trent og organisert på militært vis, skal utvides og utvikles til å bli en ordinær nasjonal hær.
De skal også få et årlig budsjett på 98 millioner euro.
Hvorfor reagerer nabolandet Serbia på dette?
Serbia har aldri anerkjent at Kosovos erklærte seg selvstendig i 2008, og ser på landet som en utbryterrepublikk.
Serbia mener at en nasjonal hær er en trussel mot de 120 000 etniske serberne som er bosatt nord i Kosovo, på grensa til Serbia.
Myndighetene i Kosovo avviser at deres hensikt med den nasjonale hæren, er å jage vekk serberne, som bor nord i Kosovo.
De sier hæren vil bli brukt i krisesituasjoner, til sivil beskyttelse, og at oppgavene til den nasjonale hæren ikke vil være særlig annerledes enn det sikkerhetsstyrken KSF har nå.
De viser også til at fire prosent av dem som tjenestegjør i sikkerhetsstyrken nå, er etniske serbere, og at de også vil være med på overgangen til en nasjonal hær.
Etableringen av hæren kommer i tillegg til en nylig annen konflikt mellom de to naboene.
Tidligere i høst klarte ikke Kosovo å bli medlem av Interpol, det skal ha skyldtes at Serbia, som allerede er medlem av Interpol, skal ha drevet omfattende lobbyvirksomhet.
Kosovo svarte i november med å legge 100 prosent skatt på importerte varer fra både Serbia og Bosnia, noe som igjen førte til uro.
Serbiske myndigheter mener Kosovo med dette, forsøker å presse ut de etniske serberne som bor i landet, fordi det er de som er kjøperne av disse varene.
EU, USA og Russland har bedt Kosovo om å fjerne ekstraskatten.
Hvorfor reagerer NATO?
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier etter avstemningen fredag, at de nå vil revurdere NATOs rolle i Kosovo.
Han mener etableringen av hæren kommer på et dårlig tidspunkt, og at det går på tvers av rådet fra mange NATO-allierte.
De fire NATO-landene Hellas, Romania, Slovakia og Spania har aldri anerkjent Kosovos uavhengighet.
Stoltenberg mener etableringen av hæren kan få alvorlige følger for Kosovos integrering i det euroatlantiske samarbeidet, og at det kan gjøre meklingen mellom Kosovo og Serbia enda vanskeligere.
EU har lenge forsøkt å mekle i forholdet mellom Kosovo og Serbia, uten å lykkes.
Er det noen som støtter Kosovo?
USA mener det er helt naturlig at Kosovo, som et uavhengig land, også skal ha mulighet til å forsvare seg.
Landets ambassadør i Pristina, Philip Kosnett, har kalt etableringen av hæren for «et positivt skritt».
Samtidig legger den amerikanske ambassaden til i en uttalelse, at det er viktig at Kosovo fortsetter en tett koordinering med NATO, og at regionens stabilitet avhenger av at Kosovo genuint bidrar til å normalisere forholdet til Serbia.
Hvilke konsekvenser kan dette få?
Serbias statsminister Ana Brnabic sier fredag at dette vil få konsekvenser for stabiliteten på Balkan, og at man nå bør sette seg ned og snakke sammen.
Brnabic har tidligere sagt at hun håper det ikke blir nødvendig å bruke serbiske militære styrker i Kosovo som en følge av dette, men at dette er ett av virkemidlene som ligger på bordet.
Serbias president Aleksandar Vučić, som først og fremst har en seremoniell rolle, har bedt om støtte fra Russland og Kina.
Hans rådgiver, Nikola Selakovic, sier etter avstemningen fredag, at Serbia kan sende inn bevæpnede styrker, eller erklære Kosovo for et okkupert område.
111 av FNs 193 medlemsland har anerkjent Kosovos selvstendighet, men Serbias fremste allierte Russland har utelukket en slik anerkjennelse.
Selv om Serbia rasler med sablene, finnes det også argumenter for at de ikke vil gå så langt.
Det er 4600 NATO soldater i Kosovo, i tillegg til at EU har sin største sivile misjon der. Kosovo er også en stor mottaker av internasjonal bistand.
Serbia kan dermed risikere vestlige sanksjoner, dersom de gjør alvor av truslene.
Lederen for serberne nord i Kosovo, Goran Rakic, mener den nye hæren er «uakseptabel», og at den «tydelig viser at Pristina ikke ønsker fred».
Likevel ber han serberne i Kosovo om å vise «tilbakeholdenhet og ikke svare på provokasjoner.»
