Komorowski valgvinner i Polen

Bronislaw Komorowski fra det liberale partiet Borgerplattformen fortsetter i presidentembetet med tillit fra velgerne etter søndagens presidentvalg i Polen.

– Vårt polske demokrati har seiret. Selv om vi skal vente med å sprette den store champagneflasken til mandag, har vi allerede nå god grunn til å glede oss og være stolte, sa Komorowski til sine tilhengere søndag kveld.

Seier i to valgdagsmålinger

To valgdagsmålinger ga begge seier til den liberale Komorowski, som har fungert som president etter at Lech Kaczynski døde i en flyulykke i Russland tidligere i år.

Valgkommisjonens resultater basert på 95 prosent opptalte stemmer viste et flertall på 52,6 prosent til Komorowski, mot Kaczynskis 47,4 prosent.

• Les også: Mot jevnt presidentvalg i Polen

Dermed kunne Bronislaw Komorowski og de liberale endelig slippe jubelen løs.

Det var en stund veldig jevnt mellom de to kandidatene. Midtveis i opptellinga hadde Kaczynski over 50 prosent av stemmene, men resultatet ble til slutt slik meningsmålinger og analytikere hadde spådd på forhånd.

Erkjenner nederlag

Jaroslaw Kaczynski innrømmet søndag kveld nederlag i det polske presidentvalget.

Kaczynski utfordret fungerende president Bronislaw Komorowski, men måtte se seg slått, skriver NTB.

– Jeg får begynne med å gjøre det gode manerer tilsier, nemlig å gratulere seierherren, sa Kaczynski, tvillingbroren til Lech Kaczynski, som døde i en flyulykke i Russland tidligere i år.

– Dette er ikke overraskende. Komorowski ledet under hele valgkampen, selv om Kaczynski spiste inn mye av forspranget, sier utenriksmedarbeider i NRK, Morten Jentoft.

• Kommentar: Dødt løp før søndag

Stor interesse for valget

Det har vært stor interesse knyttet til valget fordi tidligere president og Jaroslaw Kaczynskis tvillingbror Lech Kaczynski - sammen med store deler av Polens øvrige elite - ble drept i en flyulykke i Smolensk i Russland 10. april i år.

Første omgang av valget fant sted 20. juni. Komorowski vant, men han fikk ikke over halvparten av stemmene. Derfor møttes de to som fikk flest stemmer, til en ny runde søndag. Der ser det ut til at Komorowski seirer.

• Les også: Polens president omkom i flystyrt

Hva med Afghanistan?

Bronislaw Komorowski har lovet å trekke de polske styrkene ut av Afghanistan.

– Det er et stort og viktig land for Europa og Norge, men også for USA, sier NRKs utenrikskommentator Morten Jentoft, som har fulgt valget i Polen tett

– Hva Polen gjør med styrkene sine i Afghanistan er det knyttet stor spenning til. Polen bidrar betydelig der, og USA er nok veldig spente på hva den nye presidenten tenker om styrkene i Afghanistan.

• Les også: Polsk presidentkandidat vil ut av Afghanistan

Erfarne kandidater

Begge de to president-kandidatene har hatt sentrale posisjoner i det polske samfunnet;

Komorowski som forsvarsminister og parlamentspresident for partiet Borgerplattformen og Jaroslaw Kaczynski som statsminister en kort periode i 2006 og 2007 for partiet Lov og rettferdighet.

• Les også: Ny valgrunde må til i Polen
• Les også: Uavklart og ny valgrunde i Polen

Sterkt nasjonalistisk

Jaroslaw Kaczynski sammen med sin tvillingbror Lech forbindes gjerne med en sterkt nasjonalistisk og noe EU-skeptisk politikk der også vern av velferdsgoder som et offentlig helsevesen står sentralt.

Komorowski ville fortsette integreringen med EU, selv om spørsmålet om medlemskap i eurosonen er skjøvet fram i tid, kanskje helt til 2016.

Men begge tilhører den politiske høyresiden, og begge er troende katolikker.

• Les også: Klarer han å etterfølge sin bror?

Glede i EU

Den liberale Komorowskis seier vil uten tvil også bli godt mottatt i de andre europeiske hovedstedene og i Russland.

Mens Kaczynski-brødrene førte en nasjonalistisk politikk, har Komorowski hele tiden søkt et bedre forhold med nabolandene, EU og Russland.

I Polen er makten delt mellom statsministeren og regjeringen på den ene siden og presidenten på den andre siden.

Presidenten kan foreslå og legge ned veto mot lover, og har innflytelse over utenrikspolitikken. Det er imidlertid regjeringen som setter den politiske kursen.