Flyforbud over Libya?

På én uke har FN, samlet sett, vist større handlekraft enn på mange tiår. Sist lørdag vedtok et samlet Sikkerhetsråd en resolusjon om reiseforbud, sperring av kontoer og våpenboikott.

• Les: Støre: – Historisk resolusjon
• Les: Går ikke inn i Libya uten FN-mandat

Det mest oppsiktsvekkende var at Sikkerhetsrådet ba Den internasjonale straffedomstolen, ICC, om å etterforske eventuelle forbrytelser mot menneskeheten.

Oppsiktsvekkende fordi verken USA, Kina eller Russland har sluttet seg til ICC.

Allerede onsdag åpnet ICC etterforskning. Og videre - FNs menneskerettighetsråd vedtok å suspendere Libya, et vedtak Generalforsamlingen sluttet seg til i rekordfart.

• Les: Libya kastes ut av FNs menneskerettighetsråd
• Les: Sikkerhetsrådet vedtar sanksjoner mot Libya

Men felles for disse tiltakene er at de har ingen umiddelbare konsekvenser på bakken. De bidrar ikke direkte til at Gaddafi faller raskere, og de beskytter ikke opposisjonen mot angrep fra bakke og luft.

(Saken fortsetter under videoen)

Høyttenkning på høyt nivå

I frustrasjon over manglende maktmidler har mektige politikere derfor tenkt høyt om mulighetene for en flyforbudssone. Det startet for så vidt med at avhoppede libyske FN-diplomater ba om et flyforbud. USAs utenriksminister, Hillary Clinton, avviste ikke tanken.

• Les: USA vil hjelpe Libyas opposisjon

«En flyforbundssone kunne være ett av virkemidlene for å hindre at Libya synker ned i kaos og utvikler seg til et gigantisk Somalia», sa hun.

Somalia er selve kroneksemplet på en «feilslått stat» i vestlig terminologi.

Britenes statsminister, David Cameron, fulgte etter. Han ga grønt lys til å starte planlegging, og var så entusiastisk at britenes utenriksminister, William Hague, måtte drive litt brannslukking og presisere at «planlegging ikke betyr at vi foreslår flyforbudssone».

• Les: Obama: Gaddafi må gå av nå

Militær skepsis

Det viste seg også at USAs militære var langt mer skeptiske til flyforbudssone enn utenriksministeren.

Onsdag minnet forsvarsminister Robert Gates Senatet om at en flyforbudssone «starter med et angrep på Libya for å ødelegge luftforsvaret», inkludert rakettforsvar og kommunikasjonssystemer.

Det er en stor operasjon, som kanskje også involverer spesialstyrker på bakken.

Lederen for den amerikanske overkommandoen og USAs forsvarssjef, var like kritiske som forsvarsminister Gates.

Utenriksminister Clinton har derfor fossrodd og presisert at «USA er langt unna en beslutning om en flyforbudssone».

I NATO mener et klart flertall blant medlemslandene at en eventuell flyforbudssone må forankres i et vedtak i FNs Sikkerhetsråd. Bare britene har antydet at det muligens ikke er nødvendig.

Et vedtak i Sikkerhetsrådet virker for øyeblikket svært usannsynlig, blant annet fordi Russlands utenriksminister har uttalt seg klart i mot.

Den norske holdningen er at en flyforbudssone er uaktuell av to grunner.

• Les: UD gir 50 millioner til Libya

For det første trengs det et FN-mandat, hvilket er helt usannsynlig å få til nå. For det andre vil en flyforbudssone kunne ødelegge for opposisjonen, gi dem et stempel som Vestens forlengede arm.

I verste fall kan den innebære dødskysset for en opposisjon som i hvert fall for øyeblikket ikke står like sterkt som opposisjonen i Egypt og Tunisia.

Flysone = dødskyss?

Den libyske opposisjonen er selv klar over faren. Flere av deres talsmenn har sagt at de er for flyforbudssone men mot utenlandsk militær intervensjon.

Men skal en tro den amerikanske forsvarsministeren, er en sone uten intervensjon en ønskedrøm.

I det øyeblikk radarer og rakettforsvarsanlegg på bakken bombes av NATO-fly vil millioner av mennesker i Afrika og Asia oppfatte det som et nytt eksempel på vestlig arroganse overfor et muslimsk-dominert land.

USAs president er forhåpentligvis klar over muligheten for at en flyforbudssone over Libya i praksis innebærer en risiko for å forgifte den arabiske revolusjonen.

Likevel kan han oppnå to ting ved å be Forsvaret forberede seg på «alle alternativer».

For det første å skremme flere av Gaddafis nærmeste til å skifte side, for det andre å bidra til at utenriksminister Clinton redder ansikt i en sak der hun ble korrigert av mindre krigslystne militære.