De har iverksatt rene gisselaksjonen, det republikanske flertallet i Representantenes hus.
Gisselet er helsereformen president Barack Obama har satt satset alt på.
At den er vedtatt og skal trå i kraft fra nyttår, er stadig vanskelig for dens motstandere å svelge, og det er derfor Washington nå kan stenge for første gang på 17 år.
Republikanerne nekter å finansiere driften av de føderale myndighetene dersom bevilgningene til helsereformen for 2014 ikke blir inndratt.
– Vi må få kontroll over pengebruken i denne byen, unnskyldte kongressleder John Boehner seg før helgen.
- Les:
Mange vil se det som et vikarierende argument. Det er mye som koster langt mer enn reformen som skal gjøre det obligatorisk for alle amerikanere å skaffe seg helseforsikring. Men det er få, eller ingen saker, som skaper så stor splid i USA.
- Se tidsskjema for innføring av helsereformen:
Hundretusener permitteres
I morgen vil det bli sendt ut permitteringsvarsel til flere hundre tusen føderalt ansatte. De kan bli tvunget til å forlate jobbene sine uten å få betalt.
Velferds- og pensjonsutbetalinger vil stanse og det vil bli umulig for amerikanere å skaffe seg pass, registrere biler og utføre mange andre offentlige tjenester.
- Les også:
Den amerikanske hovedstaden vil gradvis bli lammet og det hele vil koste milliarder av dollar.
Så er det på'n igjen med stillingskrigen mellom den republikanske kongresslederen John Boehner og president Barack Obama. Boehner presses ikke bare av sine demokratiske motstandere, en stor andel av hans egne er mer enn villig til å sette hardt mot hardt og la deler av det offentlige USA stenge for å forpurre presidentens helsereform.
Foto: JIM WATSON / AfpDystre minner
Mange amerikanere forbinder begrepet «government shutdown» med en mann.
14. november 1995 sørget republikaneren Newt Gingrich for at de føderale myndighetene stengte.
Han var leder i Representantenes hus og hadde ligget i langvarig strid med president Bill Clinton. Mye minner om stillingskrigen mellom Obama og Republikanerne i dag.
I 1995 varte stengningen i to perioder før stillstanden ble opphevet 6. januar året etter. Da hadde krisen vart i 28 dager.
Selv om amerikanerne beskyldte president Clinton for å være medskyldig i konflikten, var det Republikanerne som led mest. Krisen gjorde mer eller mindre slutt på Newt Gingrich sin kongresskarriere og den gjorde det lettere for Bill Clinton å bli gjenvalgt som president.
Selv om president Obama og Demokratene ikke ønsker en ny krise, er stemningen i Washington nå så dårlig at mange mener det eneste som kan bedre den er at Republikanerne virkelig fører landet utfor stupet.
«Kongressflertallet leker med fyrstikker nå», skrev en kommentator i Politico.com før helgen.
Han mener de ikke skjønner alvoret i de stadige truslene sine. En får ikke gjennomført noe i et delt Washington uten kompromissvilje.
Stenger myndighetene, er det til syvende og sist bare kompromissviljen som kan sørge for et statsbudsjett som kan åpne de offentlige kontorene igjen.
Daværende president Bill Clinton og daværende kongressleder Newt Gingrich hadde en tilsvarende stillingskrig om budsjettet i 1995. Gingrich vant det første slaget men Clinton gikk seirende ut til slutt.
Foto: POOL / REUTERSVanskelig å unngå
Skal krisen i morgen unngås, må begge husene i Kongressen handle i løpet av kvelden.
Da Senatet kom sammen klokka 20 norsk tid i kveld stemte det demokratiske flertallet nei til budsjettforslaget som ble vedtatt i Representantenes hus for et par dager siden.
De sendte en «ren» budsjettproposisjon, altså en der bevilgningen til helsereformen er med, tilbake til Representantens hus.
Dermed må underhuset bestemme seg for om det er villig til å legge bort sitt viktigste krav og se helsereformen få en stor budsjettpost.
Det finnes krefter i Det republikanske partiet som forsøker å presse kongressleder Boehner til å gjøre nettopp det. Og det aktivistiske flertallet vil imidlertid neppe gi seg nå.
Og dermed er det vanskelig å unngå at Washington blir svært stille fra i morgen.
Nye skjær i sjøen
Også børsene er urolige mens de venter på avgjørelsen fra Capitol Hill.
På Wall Street er man likevel mest bekymret for det neste slaget i stillingskrigen mellom president Obama og Republikanerne.
Innen 17. oktober må Kongressen øke det såkalte gjeldstaket for at USA skal kunne opprettholde sine økonomiske forpliktelser.
Dette blir også en svært tøff kamp. For blir det ikke et økt gjeldstak, kan ikke den amerikanske staten utstede flere obligasjoner og kan dermed ikke betale gjelda si.
Da kommer tilliten til USA til å kollapse og børsene til å stupe.
De selvpåførte krisene fortsetter å stå i kø i den amerikanske hovedstaden.
