Kjønnslemlestelse i Somalia: Med barberblad skjærer hun i jenters underliv

En gullfarget håndveske rommer alt hun trenger. Asha Abdi tar først opp en halvfull parfymeflaske.

– Når jeg skjærer og det begynner å blø, så bruker jeg parfymen for å stanse blødningene, sier hun.

Solen blinker i parfymeglasset merket med «Eau de cologne».

NRK møter Abdi bak blikkskuret der hun bor i et slumområde utenfor Hargeisa, hovedstaden i den selverklærte, uavhengige republikken Somaliland.

Jobben hennes er å fjerne de ytre kjønnsdelene på jenter i 7–8 årsalderen, og hun er stolt av å være en tradisjonell omskjærer.

– Jeg elsker jobben min fordi den er det eneste jeg har, sier hun.

Verdens helseorganisasjon omtaler skikken som kjønnslemlestelse, for å markere at dette er grove overgrep. I Somalia er 98 prosent av kvinnene utsatt for slik omskjæring, ifølge beregninger fra FN, den høyeste raten i verden.

Barberbladet

Asha Abdi bretter ut det mønstrede bomullsstoffet på bakken, og tar et barberblad og en sprøyte ut av gullvesken.

– Denne er for å bedøve jenta, sier hun og tørker av sprøytespissen med fingrene.

Hun holder opp tøystykket og lar barberbladet følge de myke foldene, for å vise hvordan hun gjør det når bladet skjærer seg gjennom jentenes underliv.

– Jeg er forsiktig. Først skjærer jeg bort litt av kjønnsleppene, før jeg tar tak i klitoris og skjærer på denne måten, sier hun mens det skarpe barberbladet glir sakte langs bomullsstoffet.

Det Abdi beskriver er den mest alvorlige formen for kjønnslemlestelse. Den kalles type 3, infibulasjon, eller sammensying.

Rundt 200 millioner kvinner verden over er utsatt for kjønnslemlestelse, men det er store variasjoner i hvor omfattende inngrepene er.

Synålen

Asha Abdi tar en liten fold av det mønstrede stoffet og finner fram en synål.

– Jeg tar hudfoldene sammen og lager en liten åpning. Så syr jeg, sier hun mens hun lager fiktive sting i luften rundt et hull i bomullsstoffet, på størrelse med en blyant.

Slik blir åpningen i underlivet, akkurat stort nok til at urin og menstruasjonsblod kan passere.

Omskjæreren forteller at hun har gått i lære hos sin mor, og sin bestemor. Hun har ingen medisinsk utdannelse, og har mistet oversikten over hvor mange jenter hun har omskåret.

– Dette er kultur. Du kan ikke be, hvis du ikke har gjort dette. Da blir du mobbet for å være uren, sier hun

– Har du dårlig samvittighet for smerten du påfører disse unge jentene?

– Jeg kan føle deres lidelse, men dette er vår kultur. Jeg gjør bare mot dem som min mor gjorde mot meg, svarer hun.

Legen

Inngrepet er så omfattende at somaliske kvinner må åpnes igjen for at samleie og fødsler skal være mulig.

På en fødeavdeling på et sykehus i Hargeisa forteller legen Abirahman Awkombe om utfordringene kvinnene har når de skal føde.

– Omskjæringen fører til at kvinnene mister elastisiteten i skjeden. Det betyr at barnet ofte blir sittende fast, og det tar for lang tid å få babyen ut. Det er ofte fare for både barnets og morens liv, sier legen.

Hver dag opererer han minst to kvinner som har fått alvorlige skader i underlivet, men han gjør også mer for å bekjempe det han ser på som en destruktiv tradisjon. Han fotograferer.

Legen inviterer NRK inn på kontoret, der han har lagret bilder på datamaskinen av ødelagte underliv. Han tar frem et bilde av et underliv med en cyste på størrelse med en grapefrukt. Et annet bilde viser hvor lite som er igjen når kjønnsleppene er skåret i og sydd sammen.

– Jeg har tatt disse bildene selv, for å dokumentere skadene. Jeg viser dem til religiøse ledere og andre med innflytelse. Jeg gjør det for at de skal våkne og gjøre noe med dette, sier Awkombe engasjert.

Han forteller at kjønnslemlestelse er livsfarlig. I juli i fjor døde ei ti år gammel jente av blodtap. Mørketallene er trolig høye.

Religion

I Somalia sees kjønnslemlestelse på som en islamsk skikk, selv om dette sannsynligvis har blitt praktisert lenge før somalierne ble muslimer.

– Omskjæring oppfattes i dag som en hyllest av Allah, sier Abdirahman Osman Gaas, direktør i organisasjonen Nafis i Hargeisa.

Organisasjonen jobber for å få på plass en lov som forbyr alle former for omskjæring, men Gaas forteller at de møter mye motstand.

Han mener kjønnslemlestelse er et grovt brudd på menneskerettighetene, og den største utfordringen i somaliske kvinners liv.

– Jeg tror det er vanskelig for dere utenfra å forstå hvordan foreldre kan gjøre noe så ødeleggende mot sine åtte år gamle døtre. Foreldrene ønsker ikke å skade barna sine, men de er overbevist om at dette er et krav i islam, sier han.

Kjønnslemlestelse er også en måte å kontrollere kvinners seksualitet på, å sørge for at de er jomfruer når de gifter seg. Inngrepet begrunnes både med tradisjon, religion og seksualitet.

Tauet

Asha Abdi binder et tau rundt livet og lårene på ei ti år gammel jente, for å vise oss hvordan hun vanligvis gjør det etter en omskjæring. Tauet strammer slik at jenta kun kan gå med ørsmå skritt.

– Slik skal jentene gå i sju dager, forteller Abdi.

Jenta ble selv omskåret for to år siden og husker altfor godt hvordan det var. Samtidig fjernet omskjæringen også den fordømmende merkelappen andre hadde satt på henne som uren.

– De andre jentene erter meg ikke lenger. Det er bra. Men selv om jeg er glad for å bli godtatt, så husker jeg godt hvor smertefullt det var, sier hun med lav stemme.

For omskjæreren Abdi handler dette først og fremst om at hun har en jobb som gir mat på bordet til egne barn.

– Er det noe som kan få deg til å slutte?

– Hvis myndighetene kommer med en lov som forbyr omskjæring, vil ikke bare jeg, men hundrevis av kvinner som meg legge fra oss barberbladet, sier hun.

I 2018 ble det utstedt en fatwa, et religiøst forbud, mot to typer omskjæring i Somaliland, men veien fram mot et totalforbud er fortsatt lang.