I begynnelsen av mars begynte fem videoer knyttet til henrettelsene å sirkulere på sosiale medier. Nå er de analysert av BBC i samarbeid med gravejournalister i Bellingcat og Newsy.
I en video ser en soldater som kroppsvisiterer en gruppe på rundt 25 fanger. Alle fangene er kledd i sivil. En av dem skiller seg ut med rød skjorte og et hvitt, stort skjerf.
I to av de andre videoene ledes en mindre gruppe fanger mot en klippe. Mannen i rød skjorte er en av dem.
Etiopiske soldater henretter fanger i nærheten av Mahbere Dego i den nordlige delen av Tigray-provinsen.
– Få ham til å reise seg!
Fotografen kommenterer det som skjer underveis.
– Få ham til å reise seg og skyt det rasshølet, roper han til en medsoldat.
– La ham ende på bunnen av klippen. Jeg skulle ønske vi kunne helle bensin på og la dem brenne.
Fotografen bidrar selv med å skyte en som allerede er livløs. Mange ligger allerede på kanten av klippen. De blir løftet etter beina og vippet videre utfor.
– Som dere alle kan se, er dette Woyanes døde kropper, sier soldaten som filmer.
«Woyane» referer til Tigray-provinsens gjentatte opprør mot sentralmakten i Etiopia, fra 1943 til i dag.
En kvinne utenfor et ødelagt hjem i Wukro, nord for provinshovedstaden Mekele, i Tigray-provinsen. Wukro er kjent for sine arkeologiske skatter. Fra november i fjor har livet vært preget av krigen. Bildet er fra 1. mars.
Foto: Eduardo Soteras / AFPFra opprør til makt og tilbake
Soldatene snakker som om de sivilkledde ofrene tilhører TPLF, Folkefronten for frigjøring av Tigray.
Den ble dannet i 1975 og bygde etter hvert opp en hær på flere titusen soldater som kjempet mot den sovjet-støttede regjeringen.
Fra 1991 til 2018 var det TPLF som satt med statsministeren i Etiopia.
I 2018 ble de presset ut av en allianse mellom folkegruppene Oromo og Amhara, under ledelse av statsminister Ahmed.
Abiy Ahmed mottar Nobels fredspris 10. desember 2019 i Oslo.
Foto: Haakon Mosvold LarsenAhmed mottok Nobels fredspris i 2019. I begrunnelsen ble det vist til fredsavtalen med nabolandet Eritrea og løslatelse av politiske fanger i hjemlandet.
Men fred ble det ikke, særlig ikke med de styrende i Tigray-provinsen. I fjor høst gjennomførte de regionale valg som statsministeren ikke støttet.
TPLF ønsker seg større selvstyre.
I november angrep TPLF hovedbasen til regjeringsstyrkene i nord, angivelig for å hindre at de ble brukt mot ledelsen i Tigray.
Soldater fra den etiopiske regjeringshæren på vei til Tigray for å slå ned opprøret fra TPLF i november 2020. Bildet er sendt ut i forbindelse med at statsminister Abiy Ahmed kunngjorde at «det avgjørende og endelige» slaget om Tigray ville starte, 16. november.
Foto: Ethiopia Military / NTBStatsministeren satte inn både hæren og luftforsvaret for å ta kontroll over regionshovedstaden Mekele. Styrker fra nabolandet Eritrea støttet regjeringsstyrkene.
Siden har det vært ufred. I et angrep mot byen Aksum 28. og 29. november ble flere hundre mennesker drept. Øyenvitner fortalte at eritreiske soldater også deltok.
Statsminister Abiy Ahmed har sagt han vil avvæpne og arrestere lederne i TPLF. Forsøk på å forhandle om fred har ikke ført fram.
- LES MER:
Regjeringssoldater står bak
Begge sider beskylder hverandre for overgrep. Men ansvaret for ugjerningene på videoene virker klart.
Mediene som har gransket bildene er enige om hvor det foregikk og hvem soldatene er. De snakker ahmarisamhariskr språket de fleste i den etiopiske hæren nå snakker.
Soldatene har uniformer med flagg og navnestriper som i regjeringshæren, Ethiopian Defence Force (ENDF).
Henrettelsen har skjedd noen kilometer utenfor Mahbere Dego i den nordlige Tigray-provinsen. Det er dokumentert ved å sammenligne landskapet i videoene med satellittfoto og topografiske kart fra området.
Men det er ikke klart om noen høyere oppe i det etiopiske forsvaret hadde klarert aksjonen.
De fleste innbyggerne i Tigray-provinsen er ortodokse kristne. Her ber en av dem som har flyktet fra krigen sammen med sin sønn. Fra grensa mellom Sudan og Etiopia 16. mars.
Foto: Nariman El-mofty / AP– Holder ikke som bevis
BBC har bedt om kommentar fra etiopiske myndigheter. De er åpne for «uavhengig gransking». Men de aksepterer ikke videoene som bevis.
– Posteringer og påstander på sosiale media kan ikke brukes som bevis, heter det i en uttalelse fra myndighetene.
- LES MER: