Kinesisk kommentator: – Frykter en ny fredspris

Utenriksminister Wang Yi er på Europa-turné i en tid der Kinas omdømme og diplomati er i krise. I dag er han i Norge, for å knytte tettere vennskapsbånd og hindre flere mareritt.

– Det vil være en katastrofe for kinesiske myndigheter om Nobels fredspriskomité i fremtiden velger en person fra Hongkong, eller en opposisjonell fra Xinjiang, sier den uavhengige kommentatoren Wu Qiang til NRK i Beijing.

Wu mener at ett av Wang Yis mål med norgesbesøket er å drive diplomatisk lobbyvirksomhet, nettopp for å forhindre den typen katastrofe.

Internasjonal kritikk

Akkurat nå er også gode venner dyre. Observatører mener at Kinas omdømme ikke har vært så dårlig siden massakren på Den himmelske freds plass i 1989.

Kinas innføring av en ny sikkerhetslov for Hongkong i sommer, som i praksis knebler ytringsfriheten i byen og jager demokratiaktivister på flukt, er en av grunnene til skarp internasjonal kritikk.

Beryktede omskoleringsleire for den muslimske minoriteten uighurene i Xinjiang, har også ført til fordømmelse.

Ikke minst har Kinas «ulvekrigere» en stor del av skylden for en nedadgående spiral. I aggressive ordelag har ambassadører og talspersoner for landets utenriksdepartement refset dem som provoserer.

Vårt naboland Sverige har stått i nettopp slik en storm.

Nytt ansikt

«Ulvekrigerne» har hatt en viktig betydning på hjemmebane. De har vist befolkningen at Kina ikke lar seg herse med, men heller står på krava.

De har vært velsignet fra høyeste hold, nettopp fordi president Xi Jinping har gjort det klart at nasjonen skal vise seg sterk og stolt.

Utenriksminister Wang Yi har vært en av «ulvekrigernes» herrer, for det er hans departement som har ført dem ut i felt.

Nå har kinesiske myndigheter innsett at denne politikken har slått feil.

«Ulvekrigerne» har ønsket å vise at landet er mektig og stolt, men er blitt oppfattet som bøller.

– Jeg tror at Wang Yis Europa-reise er et forsøk på å endre imaget, slik at Kina blir sett som ansvarlig og fornuftig, og som ønsker å bidra positivt i internasjonale relasjoner, sier Zhao Tong, stipendiat på Carnegie-Tsinghua Center i Beijing, til NRK.

«Ulvekrigernes» stemmer har stilnet, og på Europaturneen viser Wang Yi sitt milde ansikt.

Han har ikke noe annet valg.

– Norge har en spesiell posisjon innen europeisk menneskerettighetspolitikk og menneskerettighetsdiplomati. Jeg tror ikke at Norge er en lett motpart å håndtere for kinesiske myndigheter, sier Wu Qiang.

USAs korstog

Han kommer til Europa i kjølvannet av USAs utenriksminister Mike Pompeo, som i det siste har brukt alle anledninger til å advare vestlige land mot Kina.

Kinesiske myndigheter oppfatter dette som et korstog, en heksejakt, preget av at USA frykter for sitt hegemoni og vil hindre andres vekst.

Mellom Kina og USA står Europa og blir dratt i begge retninger. USA er våre allierte, og representerer verdier vi kjenner oss igjen i. Derav kreves vår lojalitet.

Kina er mer fremmed, deler ikke våre demokratiske verdier, men representerer et marked som lokker. Trass i et autoritært regime kommer de med banebrytende teknologi på våre telefoner, og apper vi kan svinge oss på.

Ingen kan heller se for seg at vi skal klare å løse klima og miljøutfordringer uten nettopp å ha Kina med på laget.

At kinesiske Huawei har mistet fotfeste, ikke bare i USA, men i Europa, er et slag for landets ambisjoner om å bli en ledende teknologimakt. Slike slag ønsker verdens nest største økonomi ikke å se flere av.

Akkurat nå er Kina svært opptatt av å vinne og gjenvinne tillit, og da åpner det seg en gylden mulighet.

Kinesiske myndigheter er ikke kjent for å lytte, men nå trenger de venner. Da kan de kanskje være litt mer villige til å tilpasse seg internasjonale forventninger på noen områder, som bedring av menneskerettighetene i Xinjiang.