I dag kommer Kinas utenriksminister til Oslo, som en del av Europa-turnéen til Italia, Nederland, Norge, Frankrike og Tyskland.
Der skal han møte utenriksminister Ine Eriksen Søreide, i tillegg til en høflighetsvisitt hos statsminister Erna Solberg.
– Jeg tror nok ikke Norge hadde vært en del av besøket hvis vi ikke hadde fått plassen i Sikkerhetsrådet, sier seniorforsker og Kina-ekspert ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI), Iselin Stensdal
Det vil avholdes et kort pressemøte kl. 21.00 på torsdag, som du kan følge direkte her på NRK.no.
I forkant av besøket, sier utenriksminister Søreide at det vil bli tatt opp flere store temaer:
– Tema som vil stå på dagsorden er blant annet bekjempelse av koronaviruset, arbeidet i Sikkerhetsrådet, menneskerettigheter, forhandlingene om en frihandelsavtale og samarbeid om spørsmål som hav, klima og utvikling, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide, i en pressemelding.
Norges rolle i Sikkerhetsrådet
At Kinas utenriksminister velger å ta turen til akkurat Norge, sammen med ellers tradisjonelt mektige land som Frankrike og Tyskland, er merkverdig.
– Det som står mest frem for meg er at Norge går inn i Sikkerhetsrådet fra 2021 til 2022. Det betyr at vi kommer til å forsøke å skape tettere bånd med alle de faste medlemmene, forklarer Henrik Stålhane Hiim, seniorforsker ved Norges utenrikspolitiske institutt (Nupi) og Kina-ekspert.
– Norge kommer til å være en viktig aktør for Kina å forholde seg til i de to neste årene, sier Hiim.
Noe av utfordringen ved Wang Yis besøk kommer til å være å balansere forholdet mellom verdens to stormakter.
– Det er helt klart en krevende øvelse å balansere forholdet med USA og forholdet med Kina, trekker Hiim frem.
- Les også:
– En sjarmoffensiv
Wangs besøk finner sted etter at USAs president Donald Trump og utenriksminister Mike Pompeo har trappet opp anti-Kina-retorikken. For et par uker siden var Pompeo på sin egen sjarmørrunde i Europa. Da ble det lagt stor vekt på å ha en hard linje mot Kina.
– En overordnet årsak til at Wang Yi kommer til Europa er at han må drive skadebegrensning etter at bildet av Kina i Europa har blitt svekket på grunn av innføringen av sikkerhetsloven i Hongkong og koronaviruset. Wang Yis tur er trolig en sjarmoffensiv for å rette på noe av denne skaden, påpeker Hiim.
– Videre vil Kina sørge for at man ikke får en felles amerikansk og europeisk front mot Kina, særlig når det gjelder 5G, sier Nupi-forskeren.
- Les også:
Han bemerker også at Kina virker å ha lagt om sin diplomatiske tilnærming den siste tiden.
– Noe man har sett er at Kina har gjort skade på forholdet til flere europeiske land gjennom en mer aggressiv form for diplomati, som gjerne kalles «ulvekrigerdiplomati», og over til en litt mykere stil som Wang Yi representerer, sier Hiim.
Søreide vil trolig ta opp menneskerettigheter
Wangs Norge-besøk er langt fra ukontroversielt, og mange vil følge nøye med på hvordan Regjeringen vil ta opp spørsmålet om menneskerettigheter.
I forkant av møtet vil det avholdes en demonstrasjon i regi av Uighurkomitéen, Tibetkomitéen, Hongkongkomitéen og Amnesty International.
– Søreide har sagt at hun vil ta opp menneskerettigheter, så det må man tro at blir tilfellet. Hun har jo vært villig til å nevne dette før, blant annet ved Atlanterhavskomitéens årlige konferanse i februar, der hun var ganske tydelig mot Kinas handlinger i Hongkong og Xinjiang, påpeker Hiim.
Stensdal fra FNI synes det er vanskelig å si hvor mye plass menneskerettigheter kommer til å ta under møtet, men understreker at det ikke vil være lett å ha samme tilnærming som på 80- og 90-tallet.
– På den tiden hadde Vesten og Norge en mer belærende tilnærming. Nå har Kina en helt annen økonomisk og geopolitisk status. Norge lærte nok mye etter fredspristildelingen til regimekritiker Liu Xiaobo i 2010, da Kina satte hardt mot hardt, sier hun, og fortsetter:
– Søreide kommer nok til å ta opp menneskerettigheter, men hun kommer ikke til å stå der med pekefingeren.
– En fjær i hatten for Norge
Wang Yi har vært Kinas utenriksminister under hele president Xi Jinpings periode ved makten, blant annet takket være hans gode kjennskap til Kinas strategiske rivaler, Japan og USA.
Noe av det viktigste ved turen til Europa som blir trukket frem i kinesiske medier, er Kinas erklærte vilje til å støtte opp om samarbeidet mellom stater.
– Wang Yi er en av de viktigste og mektigste mennene i Kina, så det er helt klart en fjær i hatten for Norge å få besøk fra ham, forklarer Iselin Stensdal.
Wang Yi er derimot ikke like sentral i det politiske landskapet som for eksempel utenriksministeren er i Norge.
Wang er nemlig ikke Kinas høyeste rangerte diplomat. Den plassen går til Yang Jiechi, som leder kommunistpartiets utenriksdepartement.
Hverken Yang eller Wang er medlem av kommunistpartiets sentralstyrekomité. Men det er Folkekongressens formann, Li Zhanshu, som ble tatt imot med pomp og prakt på Slottet og Stortinget i mai i fjor.
Det besøket fikk sterk kritikk av blant annet SV, Venstre og Amnesty International.