Aktoratets bevismateriale teller om lag 1 million sider, og det er ventet at advokatene vil bruke ett år på å redegjøre for de 11 anklagepunktene.
Likevel fikk Radovan Karadžić avslag på søknaden om å utsette saken i 10 måneder for å få forberedt seg bedre.
- Les:
Han er ikke alene om forberedelsene – en gruppe toppadvokater skal bistå ham med status som« rådgivere», ettersom han har valgt å føre sitt eget forsvar for FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia. Gruppa vil uansett kunne bruke det første året til å forberede forsvaret.
- Les:
Ikke som Milosevic
Karadžić er 64 år, og det finnes ingen øvre strafferamme for folkemord og de andre krigsforbrytelsene han står tiltalt for.
Flere av de som ble dømt for folkemord etter 2. verdenskrig ble henrettet, men dødsstraff benyttes ikke lenger. Derimot er det svært sannsynlig at Karadžić som leder for Bosnia-serberne vil måtte sone livet ut, slik også Klaus Barbie måtte da han ble dømt i 1987.
Jugoslavias tidligere president, Slobodan Milosevic, døde før FNs krigsforbryterdomstol rakk å sluttføre saken mot ham. Også han forsvarte seg selv, avbrutt av tallrike utsettelser på grunn av dårlig helse.
Det ønsker domstolen nå å unngå. Derfor sa dommer O-Gon Kwon i dag at retten vurderer å oppnevne en advokat som kan representere Karadžić, dersom han fortsetter å la være å møte.
Massakren i Srebrenica
Det alvorligste enkeltpunktet i tiltalen, er punktet om planlegging og gjennomføring av drapet på over 7000 bosniske gutter og menn i Srebrenica i 1995. Men folkemord-tiltalen er knyttet til flere hendelser i tidsrommet 1992-1995, inkludert etnisk rensing av bosniere og kroater ved hjelp av drap, tortur, voldtekt og tvangsarbeid.
Som politisk leder for serberne i Bosnia, blir det vanskelig for Karadžić å hevde at han ikke kjente til det som foregikk. Han vet at det er stor sjanse for å bli dømt, og derfor er det nå sitt ettermæle han kjemper for, først og fremst i den serbiske befolkningen.
Han vil ganske sikkert, som Milosevic gjorde, hevde at domstolen er politisk, at det var krig der urett ble begått av alle parter. Han forsvarstale, som også kan komme til å vare i månedsvis, kan bli den siste opptredenen i offentligheten.
Karadžić er en mann med retoriske evner, og ønsker nok å glitre på en måte som vil bli husket, selv av motstanderne.
Folkemord
Haag-domstolen baserer seg på Geneve-konvensjonen i sin definisjon av folkemord, nemlig som ”handlinger utført med den målsetting å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe”.
Det kan virke som om konklusjonen er opplagt når det gjelder Karadžić. Men domstolen må kunne bevise at faktiske var et mål i seg selv å ødelegge den bosniske nasjonen.
Så langt har FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia ikke lyktes i å få noen dømt for folkemord.
Den bosnisk-serbiske hærsjefen Radislav Krstic ble først dømt for folkemord i 2001, men fikk dommen omgjort i en appell tre år seinere. Dersom Karadžić ikke blir dømt for folkemord, er det likevel sannsynlig at han vil bli dømt under ett eller flere av de andre ni tiltalepunktene.
Dommen er ikke ventet før i 2012.