Kan barn smitte koronaviruset videre?

I disse dager skal barn, både i Norge og i andre land, tilbake til skolebenken etter å ha vært hjemme i flere uker på grunn av koronaviruset. De minste er tilbake til barnehagene.

Fremdeles er det mye man ikke vet om dette viruset som i løpet av noen få måneder har endret samfunnet vårt fullstendig.

Et av de store spørsmålene nå er i hvilken grad de små barna under ti år blir smittet av koronaviruset. Og ikke minst: I hvilken grad kan barna bære smitten med seg videre?

En undersøkelse publisert i det amerikanske tidsskiftet Clinical Infectious Diseases konkludere med at barn i svært liten grad smitter sykdommen videre. Artikkelen, som er publisert 11. april, viser til et tilfelle fra Frankrike.

Koronasyk niåring smittet ikke søsken

En niåring ble koronasmittet i de franske alper av en britisk turist som hadde vært på reise i Singapore. Gutten bodde i en hytte sammen med ti britiske turister og sin franske familie på fem. Han og 11 andre personer ble smittet. Gutten rakk å være innom tre forskjellige skoler før det ble oppdaget at han hadde lette symptomer på covid-19.

Forskerne har kommet fram til at den unge pasienten var i kontakt med 172 personer mens han var syk. Alle ble satt i karantene, men ingen var blitt smittet. Selv ikke søsknene til gutten.

– Dette tilfelle gjør det naturlig å konkludere med at barn ikke kan være noen viktig smittekilde for dette nye viruset, heter det i rapporten.

9-åringen kunne vært et unormalt enkelttilfelle, men det har begynt å dukke opp flere lignende beskrivelser.

15 skoler undersøkt i Australia

Australske forskere fulgte 15 skoler i New South Wales. På disse skolene var det meldt om 18 sykdomstilfeller, 9 lærere og 9 elever fordelt på 5 barneskoler (5 til 11 år) og 10 ungdoms- og videregående skoler (11 til 18 år).

På alle skolene ble det registrert to tilfeller av videresmitte. Én voksen smittet en elev på de laveste trinnene, og én elev på ungdoms- og videregående skole ble smittet av andre elever på samme trinn.

– Vi så ingen smitte fra elever til lærer, sa professor Kristine Macartney, da hun presenterte rapporten.

Flere undersøkelser med forskjellige svar

Ifølge en islandsk undersøkelse, som ble publisert i New England Journal of Medicine, kunne barn ikke smitte videre. Men undersøkelsen var omstridt, blant annet fordi den bare var gjennomført blant frivillige deltakere.

I slutten av mars kom en rapport fra Det norske folkehelseinstituttet, der konklusjonen var noe mer uklar.

«Vi har funnet få dokumenterte eksempler på sannsynlig smitte fra barn, men det svært begrenset dokumentasjon på dette og for tidlig å si om barna kan spille en vesentlig rolle i smittespredningen, eller ei.»

FHI viser til en kinesisk undersøkelse og skriver videre:

«Det kan også tenkes at smitteoverføring fra barn er mindre i Kina enn i andre land ettersom antall barn per familie er lavt, som følge et ett- og tobarnspolitikken i landet. Vi har ikke funnet noen rapportering av smitteutbrudd på skoler. »

Fra Kina har det kommet en håndfull rapporter om at barn kan ha smittet andre i familien, men det er knyttet stor usikkerhet til det.

Folkehelseinstituttet skriver at det var avdekket fire sannsynlige tilfeller av smitte fra barn. Alle barna var mellom 12 og 15 år gamle. At yngre barn skal ha smittet andre mennesker, er ikke observert.

– Det er ikke mulig nå å bekrefte at disse barna smittet andre, vi må vente til det blir gjennomført forskning på det, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet.

Kan bli til hjelp for eldre syke

Hun var deltager i ekspertgruppen som ga råd til Helsedirektoratet før det ble bestem at barnehager og klassene småskoletrinnet skulle åpnes.

I notatet «Tiltak på skole- og barnehageområdet under koronautbruddet våren 2020» skrev de at «Barn kan være smittebærere, og de kan være smittet uten å ha symptomer på sykdom» med referanse til den samme rapporten som Folkehelseinstituttet publisert i mars.

– Dette er veldig spennende, sier Greve-Isdahl til NRK.

Hun sier det er svært overraskende at barn ser ut til å smitte andre i så liten grad.

– Det er helt klart mye vi ikke vet om dette viruset. Hvorfor barna får så mild sykdom vet vi ikke. Dersom vi forstår hva som skjer med barna, kan vi kanskje finne måter å hjelpe de eldre.

• Les også: Sju smittevernstiltak vi kanskje burde beholde

Vet ikke hvorfor

Forskerne har ingen forklaring på hvorfor det kan være slik at barn ikke smitter videre.

«Smitte-superstjernen» i Tyskland, Christian Drosten fra Charité-sykehuset i Berlin, skriver i en studie som kom denne uken at barn kan være smittebærere, selv om det ikke er dokumentert.

– Å avdekke smittebidraget fra barn er vanskelig fordi skoler og barnehager ble stengt før vitenskapelige undersøkelser kunne bli satt i gang, skriver Drosten.

Han sier studien viser at barn har like mye virus i seg som voksne og mener det kan argumentere for at de sprer sykdommen videre.

Forsker Christopher Inchley, som er seksjonsoverlege ved barneklinikken på Akershus universitetssykehus, leder den norske studien av barn med covid-19-diagnosen. Han sier til NRK at han er på linje med tyske Drosten, og mener det ikke er noe «magisk» med barna.

– De har vært hjemme, og har ikke fått anledning til å bli smittet av andre enn de voksne i familien. Syke barn har heller ikke fått anledning til å bringe smitten videre til andre utenfor husstanden fordi de har blitt isolert. Det overrasker meg om smitte ikke kan skje fra barn, sier Inchley.

• Les også: Ja, vi tror koronasyke blir immune

Noe uoppdaget?

En annen som har vært opptatt av den manglende smitten fra barn er immunolog og professor i medisin ved Universitetet i Oslo, Anne Spurkland. Hun mener det kan være noe uoppdaget som skjer med barna.

– Det ene er at barn kanskje er i mer eller mindre permanent alarmberedskap siden de ofte blir utsatt for virus de ikke har fått før. Det kan gjøre at cellene i luftveiene hos barn også reagerer raskere på koronaviruset enn hos voksne, og dermed blir barn mindre smittsomme, tenker Spurkland.

Professoren kan også tenke seg en annen, lignende forklaring. Den baserer seg på stoffer som heter antimikrobielle peptider, eller AMP.

– Disse stoffene skilles ut av cellene i luftveiene. De er deler av forsvarsverket mot virus og finnes i slimet i luftveiene. Disse stoffene kan kanskje nøytralisere viruset mens det er i slimet. Spyttet og slimet danner dråpene som frakter viruset ut av kroppen. Dersom barn har mye mer av dette enn eldre, vil de bli med dråpene på vei ut og ødelegge viruset, tenker Spurkland.

Hun tror at dersom AMP viser seg å ha en viktig rolle, så kan det ha betydning for mulige medisiner mot covid-19. Det blir allerede undersøkt om AMP kan benyttes i behandling.

Utfordringen med viruset

– Dette er gåtefullt, og jeg vil nesten forvente at vi ser det snart, men at barn skulle ha spesielle egenskaper som gjør at de ikke overfører smitte, er vanskelig å forstå, sier overlege Andreas Christensen.

Han er en av de ledende ekspertene innen dette området og arbeider ved avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs hospital i Trondheim.

– Dersom det er tilfelle at barn har mer antivirale substanser i luftveiene, og på den måten kan drepe viruset før dråpene når fram til en annen person, burde vi kunne se den effekten på overføringen av andre virus fra barn, sier Christensen.

Han påpeker at det er fire andre koronavirus som sirkulerer i befolkningen. De gir mild sykdom, men det er i struktur lik viruset som nå har gitt oss en pandemi.

– SARS-CoV-2 er et koronavirus, og da skulle effekten sannsynligvis har vært mest synlig i overføringen av de andre koronavirusene som gir forkjølelse. Det kan vi ikke se, sier Christensen.

Ja eller nei til klemming?

Lege og leder for infeksjonsavdelingen hos sveitsiske helsemyndigheter, Daniel Koch, sa denne uka at besteforeldre kan klemme barnebarna sine fordi de små under ti år ikke smitter sykdommen videre. Han kalles «Monsieur Corona» fordi det er han som har informert sveitserne under hele denne krisen. Uttalelsen hans overrasket mange, blant annet fordi han lød så skråsikker.

Anbefalingene kom etter konsultasjoner med eksperter ved universitetene i Bern, Zürich og Genève, sa han. Koch understreket at de gamle og de unge ikke burde være lenge sammen, besteforeldrene burde ikke sitte barnevakt, for eksempel.

Det fikk den tyske eksperten Christian Drosten til å reagere.

– Man kan ikke si dette så sikkert. Selv etter fire måneder med intens forskning har vi for lite data, sa han i et intervjue med østerrikske ORF.

Skal forske videre

Nå skal tyske forskere i gang med et prosjekt for å undersøke i hvilken grad barn under ti år blir smittet og om de smitter videre. Flere universitetssykehus deltar i forskningen.

– Vi må avklare om barn har et annet utgangspunkt enn voksne. Så kan vi trekke konklusjoner om hvordan viruset påvirker samfunnet og ta politiske beslutninger ut ifra det, sier delstatsminister Winfried Kretschmann i Baden-Württemberg.

Også nederlandske forskere har gjennomført en større undersøkelse om barn og smittespredning. De har blant annet samlet inn data fra 40 laboratorier. De fant ingen eksempler på at barn hadde sendt covid-19-sykdommen videre.