– Israelske medier gjør ikke jobben sin

– Israelere vil ikke vite om det som foregår i Gaza. De orker ikke å ta den humanitære krisen innover seg, sier den israelske journalisten Anat Saragusti til NRK.

De store TV-kanalene i Israel viser bilder av soldater på oppdrag i Gaza og glimt fra livet i felt. Falne soldater og de israelske gislenes familier vies også mye sympati og oppmerksomhet.

I TV-studioene diskuterer eksperter og analytikere hærens taktikk. Men konsekvensen av krigføring mangler. Palestinernes lidelser er ikke å se.

– De israelske mediene gjør ikke jobben sin, mener Anat Saragusti. I 25 år dekket hun Gaza for Israels kanal 12, som fremdeles er av Israels mest populære.

Havner i en boble

– Etter å ha snakket med mange israelere etter 7. oktober er inntrykket at folk ikke vet om, eller ikke er interessert i den humanitære krisen inne i Gaza?

– De vet ikke, de bryr seg ikke og vil heller ikke vite. De har nok med seg selv fordi det israelske samfunnet er så ødelagt etter angrepet 7. oktober, mener Saragusti.

Når israelerne ikke ser det resten av verden får se, havner de i en boble, mener hun.

Dermed forstår ikke israelerne hvorfor Gaza-krigen opprører så mange utenfor Israel.

– På en måte forstår jeg hvorfor det er slik, fordi vi fremdeles forsøker å begripe hva som skjedde med oss 7. oktober. Vi forsøker å ta innover oss omfanget og da blir det ikke plass til den andres lidelser og traumer samtidig, sier Saragusti.

Nå er det bare venstresidens avis Ha’aretz som dekker den humanitære katastrofen som utspiller seg i Gaza.

Sammenlignes med 11. september

Israelske mediers hovedmål er å vinne krigen, eller det som ser ut som et forsøk på å vinne krigen, sier en av Israels fremste undersøkende journalister, Raviv Drucker, til The Guardian.

Han mener det kan sammenlignes med hvordan amerikanske medier dekket 11. september.

– Sjokket er så brutalt, og traumet så stort at journalister ser det som en oppgave å hjelpe staten vinne krigen. En del av dette er å vise så lite som mulig av lidelsene i Gaza, og minimere kritikken mot hæren, sier han.

Den svarte lørdagen

Da Hamas angrep samfunnene rundt Gaza-stripen i oktober ble mer enn 1100 mennesker drept, både israelere og personer med andre statsborgerskap. Ikke siden nazistenes Holocaust hadde så mange jøder mistet livet på en dag. Mer enn 230 ble tatt som gisler.

– I de 17 årene jeg har jobbet i Kanal 12 har vi aldri hatt sett noe slikt som vi jobber med nå, sier Ofer Hadad, programleder for nyhetssendingene på Kanal 12 og en av Israels mest kjente TV-ansikt.

– Men vi må være profesjonelle og stille de rette spørsmålene, også i denne vanskelige tiden, understreker Hadad.

– Hvordan skal israelere forstå de internasjonale reaksjonene over krigføringen og de enorme dødstallene om dere ikke viser hele bildet?

– Først, alle israelere tjenestegjør i IDF (Israels Hær) meg selv inkludert og jeg vet at vi gjør alt vil kan for å ikke skade de sivile, det vet vi alle. Dessuten har vi en disproporsjonal krig, vi kjemper mot en terrororganisasjon og det er veldig vanskelig.

Ofer Hadad mener at 7. oktober kom ut av intet. Ifølge ham angrep Hamas uten at Israel hadde gjort noe som helst.

Kontekst er vanskelig

To ord som er blitt vanskelig i dekningen er «kontekst» og «bakgrunn».
Hvorfor bakgrunnen er så vanskelig, kom tydelig frem da FNs generalsekretær António Guterres, minnet om at angrepet 7. oktober ikke skjedde i et vakuum.

Guterres kommentar om at flere tiår med okkupasjon spilte en rolle, fikk Jerusalem Post til å rase på lederplass.

«Men den historiske konteksten kan ikke ignoreres», skriver den israelske historikeren Ilan Pappe i Al Jazeera. Han har skrevet flere bøker om fordrivelsen av palestinerne i 1948 og okkupasjonen etter 1967.

– Israelerne må forstå at det internasjonale samfunnet kritiserer Israel på grunn av det som foregår i Gaza nå. De må forstå at ikke all kritikk av Israel er antisemittisme, sier Anat Saragusti.

Å vise sympati for palestinerne kan koste dyrt for israelere. Da venter trolling på sosiale medier, utskjelling og risiko for å miste jobben.

– Du kan bli sett på som en forræder. Du får trusler. Ikke alle har lyst til å utsette seg for det. Du være sterk og modig, sier Saragusti.

Fiasko

I de mange årene hun rapporterte daglig fra Gaza laget hun reportasjer om dagliglivet, om nye kafeer som åpnet, bryllupsfester og familielivet på strendene i håp om at israelerne ville se på palestinerne som medmennesker.

– Nå føler jeg at jeg mislyktes med å bygge tillit og håp på tvers av grensene. Nå ser israelere flest på palestinerne, og spesielt de i Gaza, som en stor masse av terrorister og Hamas-tilhengere.

– Men de er fremdeles mennesker. Vi trenger ikke sympatisere med dem, men vi må i alle fall vite hva som skjer med dem under Israels krigføring.

Hun forsøker så godt hun kan å følge med på det som skjer inne i Gaza.

– Jeg er knust og uendelig trist. Jeg har nesten ikke kunnet jobbe siden 7. oktober.

Nå ser hun bare mørke og hun vet ikke hvordan hun kan reparere det.