Sist uke annonserte israelske myndigheter i løpet av møter tirsdag og onsdag vil godkjenne planer for i alt 3736 nye boliger. Det ligger an til byggeboom i de nærmeste månedene og årene.
Den israelske avisa Haaretz skrev i forrige uke at 12.000 boliger på den okkuperte Vestbredden vil få en eller annen form for godkjenning i inneværende år. Tallet kan sammenliknes med lignende tall fra tidligere år og representerer altså en mangedobling.
Noen er allerede bygget
Haaretz mener at mange av de rundt 3800 boligene som skal behandles denne uka ikke vil bli bygget på en stund. Først skal politikerne gi grønt lys for å markedsføre tomtene til kontraktørene, og noen bosettinger må gjennom en høring eller to.
På den annen side er en del av boligene det søkes om allerede bygget. Det dreier seg altså om «hvitvasking» av israelskeide hus på okkupert, palestinsk jord som ikke engang israelerne har godkjent.
Israel ekspanderer i Hebron
For første gang på 15 år ble det i går ble det gitt grønt lys for israelsk nybygging i den palestinske byen Hebron. Det åpnes for 31 israelske boliger midt i sentrum av byen, i Shuhada gaten. Dette var tidligere en livlig handlegate, men fra 1994 har den vært stengt for palestinske kjøpmenn.
Israelske soldater kontrollerer denne delen av gamlebyen. De er der for å beskytte rundt 700 jødiske innbyggere i Hebron. Men det bor også rundt 37.000 palestinere i den israelskkontrollerte delen av byen. Deres bevegelsesfrihet er sterkt begrenset. Mange palestinske barn må for eksempel passere israelske sperringer for å komme på skolen.
– De nye planene vil gjøre livet enda mer utålelig for palestinerne som bor i gamlebyen, sier den palestinske aktivisten Issa Amro fra Ungdom mot bosettinger.
Bryter med folkeretten
De israelske bosettingene på Vestbredden og i de palestinske delene av Jerusalem er ulovlige ifølge folkeretten.
Artikkel 49 i den fjerde Genèvekonvensjonen slår fast at «Okkupasjonsmakten skal ikke deportere eller forflytte deler av sin egen sivilbefolkning til territoriene som okkuperes».
FN har dessuten i gjentatte resolusjoner krevd at Israel slutter å bosette egne innbyggere i okkupert område, og Den internasjonale domstolen i Haag har slått fast at bosettingene er ulovlige.
I desember i fjor avsto USA under Obamas ledelse fra å legge ned veto mot en resolusjon i FNs sikkerhetsråd som fordømte de israelske bosettingene, fordi den administrasjonen mente det ødela for en tostatsløsning.
Trump om bosettinger
I valgkampen lovet Trump å føre en helt annen Israel-politikk. Likevel har han lagt et mildt press på Israel når det gjelder nye bosettinger.
– Bosettinger hjelper ikke fredsprosessen, sa president Trump i et intervju med den israelske avisa Israel Hayom i februar. Det er så langt han har gått når det gjelder kritikk av Israel.
Israels ambassadør til Israel, David Friedman, ba statsminister Benjamin Netanyahu om å «ikke gå for langt» med bosettinger i et møte i slutten av september.
Bosettingsmøte utsatt etter ønske fra USA
Søknader om nye bosettinger på Vestbredden må behandles av Siviladministrasjonens øverste planleggingsråd i Israel. Et planlagt møte i september ble utsatt etter ønske fra Det hvite hus, skriver avisa Haaretz. Det er dette rådet som nå sitter i møte for å godkjenne nye israelske bosettinger i okkuperte områder.
Statsminister Benjamin Netanyahu skal ha inngått en avtale med Trumadministrasjonen om at planleggingsrådet skal møtes bare hver tredje måned. Hensikten er å «konsentrere» godkjenningene og å sikre bedre koordinering med USA.
Trump sa i valgkampen at «det vil være fantastisk å være den som får til fred mellom Israel og palestinerne». Det forutsetter kommunikasjon med begge sider i konflikten, og han har nok rett i at nye bosettinger «ikke hjelper fredsprosessen».
Men for øyeblikket lytter Netanyahus administrasjon mer til hjemlig opinion. Et flertall av israelerne støtter nye bosettinger. Nylig fikk han dessuten uventet hjelp fra et uventet utspill fra opposisjonen.
– Palestinernes rettigheter ikke min sak
– Hvis vi får til en fredsavtale, hvorfor trenger vi å evakuere, spurte det israelske Arbeiderpartiets leder, Avi Gabbay for to dager siden.
– Det er ikke min sak å forsvare palestinernes rettigheter, la Gabbay til tirsdag . Han sa også at et stort flertall av de jødiske bosetterne på Vestbredden bør få fortsette å bo der, under israelsk suverenitet. Han mener at det er fullt forenlig med støtte til en demilitarisert, palestinsk stat.
Gabbay har blitt kritisert for sine uttalelser av flere organisasjoner på venstresiden, blant annet fredsorganisasjonen Peace Now.
– Heller enn å fare med tomme slagord, burde han fortelle at bare en tostatsløsning kan avslutte konflikten, og det blir ingen slik avtale uten evakuering av bosettingene, sier Peace Now i en uttalelse sitert i Jerusalem Post.
Men de representerer altså mindretallet i israelsk opinion.
Les også:
Les også: