NRK Meny
Normal

Har skrevet 20 000 rapporter om Hebron-konflikten

BRENNPUNKT: Observering og rapportering av overgrep og vold skulle gjøre palestinere i Hebron tryggere. Til nå har den norskledede observatørstyrken skrevet 20 000 rapporter. Likevel føler palestinere seg like utrygge.

Hebron-bosetter med gevær

Flere ultraortodokse jøder bevæpner seg for å forsvare jorden de mener tilhører dem.

Foto: Brennpunkt / NRK

– Det er et oppdrag uten tenner i og med at de er bevæpnet med papir og blyant, mener tidligere ambassadør Odd Wibe. Han er kritisk til hvordan observatørstyrken drives.

– Man kan ha skarpe tenner i en penn, men da må den være synlig, sier han.

Rapportene omhandler alt fra bosettervold til soldater som holder palestinere tilbake ved kontrollpostene i timevis.

Men alle rapportene er unntatt offentlighet. De sendes til myndighetene til de seks deltakerlandene og til partene Israel og Palestina. I Norge oppbevares de i en kjeller i riksarkivet.

– Det er et tankekors at de fortsatt er der

– Avtalen må i høy grad sies å være et israelsk produkt, mener Wibe. Han var Norges representant da partene Israel og PLO forhandlet frem avtalen om den internasjonale observatørstyrken Temporary International Precence in the city of Hebron, TIPH, for 19 år siden.

– Det var en akutt situasjon som fikk observatørstyrken på plass i Hebron. Målet var å få palestinerne til forhandlingsbordet igjen. Da er det et tankekors at de fortsatt er der, sier den tidligere ambassadøren.

Få måneder etter at Oslo-avtalen ble underskrevet i 1993 skjedde det som kunne ha veltet hele fredsprosessen.

Lege drepte 29 muslimer

En innvandret lege fra Brooklyn gikk inn i Ibrahimi-moskeen i Hebron og skjøt og drepte 29 muslimer. PLOs leder Yasser Arafat nektet å gå videre med noe som helst før man fikk internasjonale observatører på plass. Og ti uker senere var de der.

Målet var å gi palestinerne en følelse av sikkerhet.

–Det var store diskusjoner rundt ordbruken, sier Odd Wibe om prosessen for å få til en avtale.

– Palestinerne ville at det skulle stå at observatørene skulle bidra til sikkerhet for befolkningen i Hebron, mens israelskere ønsket formuleringen at man skulle ha en følelse av sikkerhet. De skulle jo ikke bære våpen, legger han til.

Observatørene skulle også bidra til en normalisering i byen ved at borgerne kunne bevege seg fritt. Fortsatt kontrollerer Israel tjue prosent av sentrum.

Gater og torg er sperret av og de 35 000 palestinerne som bor her er underlagt militær lov.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Når bosetterne ser meg slår de eller kaster stein

Aisha (8)

Aisha er født lenge etter at observatørene kom til Hebron, men har aldri opplevd annet enn usikkerhet.

Foto: Brennpunkt / NRK

En av dem er åtte år gamle Aysha. Hun ble født mange år etter at de internasjonale observatørene kom til Hebron.

– Når bosetterne ser meg slår de eller kaster stein, forteller hun.

Aysha har aldri opplevd annet enn utrygghet. Rett over huset hennes ligger en av bosettingene i byen. Nedgangen til huset har bosetterne blokkert slik at familien må gå en annen vei for å komme hjem.

Flere vindusruter i huset er knust av steinkasting, og over inngangspartiet har de hengt opp netting til beskyttelse.

– Men den beskytter ikke mot det skitne vannet de kaster mot oss, sier storesøster Sundus Al-Azzeh.

– De kan bare ta bilder og skrive rapporter

Al-Azzeh understreker at bosetterne kan gå fritt, uten å bli stoppet i kontrollposter. Hun tror ikke at observatørene kan hjelpe henne.

– De kan bare ta bilder og skrive rapporter. De kan aldri blande seg inn. Ofte kaster bosetterne stein på dem også, forteller hun.

I to år har familien hatt oppfølging av TIPH. Observatørene har blant annet skrevet rapport etter at bosettere skar over vannledningen deres.

Kjøpte området for 400 sølvmynter

Hebron er hellig for jødene. Her ligger Patriarkenes Hule der Abraham og hans familie ligger gravlagt. Abraham er jødenes, men også muslimenes stamfar. Da Abraham kom til Hebron for 4000 år siden betalte han 400 sølvmynter for jorda.

Bosetterne betalte ingenting da de fikk lov av Israel til å bygge den første bosettingen på Vestbredden her.

Ifølge FN har Israel ulovlig okkupert dette området.

– Dette var aldri palestinsk land. Hebron er hovedstaden av jødisk historie. Det har alltid vært et jødisk samfunn her. For øyeblikket er vi her for å sørge for at rettferdigheten seirer og at terror ikke vinner, sier talsmann for bosetterne, Noam Arnon.

Bosetterne har liten tiltro til TIPH-observatørene

Noam Arnon bor selv i en bosetting som ligger ved siden av Ayshas skole. Her har det ofte vært konflikter, og observatørene står her hver morgen når barna går til skolen. På den måten forsøker de å skremme bosetterne fra å kaste stein på barna.

– De er dessverre fiendtlige overfor jøder. Hvis du leser hva de skriver skjønner du at denne organisasjonen ikke er objektiv og nøytral. De bryr seg ikke om sikkerheten i Hebron, sier Noam Arnon.

Observatørene står også ved kontrollpostene og venter hvis palestinere blir stanset og kontrollert. Ofte kan det ta flere timer. I tillegg har de en alarmtelefon og kan bli tilkalt dersom det oppstår bråk.

Skjer det skriver de en rapport som kan bli lagt frem for palestinske og israelske myndigheter.

– Da jeg gikk inn i dette i 1994 trodde jeg ikke det skulle være for mer enn en kort periode. Det undrer meg litt at partene har fornyet mandatet to ganger i året i 19 år. For avtalen kom i stand i en total ramme av optimisme. Det var bare et halvt år etter Osloavtalen, og man så for seg en gradvis israelsk tilbaketrekking. Men kanskje nettopp på grunn av den manglende fremgangen i fredsprosessen så er dette i Hebron en slags støttestav. Det er noe man ikke vil gi slipp på, sier Wibe.