Derfor er de viktige

Les: Hva er caucus - hva er primærvalg?  

Drepende start

I månedsvis er USA blitt teppebombet med meningsmålinger, de fleste av dem meningsløst tidlige, hva presidentvalget i november angår.

Men den 3. januar er de politiske aktivistene i Iowa innkalt til ”caucus”. Det betyr at den reelle prosessen er i gang.

Se: Valgkalender januar 2008   Hele valgkalenderen

For første gang skal velgerne gi uttrykk for hvem de helst ser som USA 44. president.

Og denne første tilbakemeldingen fra velgerne kan være politisk drepende.

I 2003 ledet den demokratiske kongressrepresentanten Richard Gephardt på de tidligste meningsmålingene.

Men utover høsten tapte han noe terreng, og i Iowa endte han på 4. plass. Da trakk han sitt kandidatur.

Fullt av bønder

Hvert fjerde år har denne jordbruksstaten i Midt-Vesten USA’s øyne rettet mot seg.

Det som skjer i Iowa, kan ofte bli retningsgivende for resten av nominasjonsprosessen.

Mange mener det ikke bare er urettferdig, men direkte uheldig.

Iowa – litt større enn Sveits og Østerrike til sammen - er en typisk ”fly-over state”; en lite gloriøs produsent av mais og soya, der befolkningen er 96 prosent hvit, bondestanden er overrepresentert og det store flertallet kristne.

Les: Tyske bønder avgjør USA-valget

Iowas tre millioner innbyggere, rundt1 prosent av befolkningen, representerer på ingen måte et kulturelt, sosialt eller økonomisk tverrsnitt av USA’s innbyggere.

Velgere i folkerike stater med storbyproblemer, ulovlig imigrasjon og etnisk mangfold føler at de har mindre innflytelse på nominasjonsprosessen enn de som går på caucus-møte i Iowa i januar.

Derfor har en rekke stater i år flyttet sine primærvalg frem i tid. Men Iowa tviholder på sin status som politiskpremissleverandør.

Derfor avholdes denne valgkampens caucus’er tre uker tidligere enn i 2004.

Les: Rekordtidlig valg i USA

De fleste kandidatene satser på at en god start i Iowa skal forplante seg til et godt resultat i New Hampshire og dermed gjøre dem til favoritter i andre stater.

Derfor har demokratenes kandidat John Edwards besøkt Iowa rundt 60 ganger de siste måneder og år, nettopp i håp om å ri på en medgangsbølge den neste måneden da det meste blir avgjort.

Les: Iowas beste slagord

Les: Bruker 800 kroner per velger

Les: Dødt løp i Iowa

Enda mer homogen

New Hampshire ligger i det nord-østlige USA, grenser mot Canada i nord og har en liten kyststripe ut mot Atlanterhavet helt i sør-øst, nord for Boston.

Denne landlige idyllen på størrelse med Oppland fylke er nummer 46 i størrelse hva USA’s delstater angår, og med 1,2 millioner innbyggere nummer 41 i befolkningsrangeringen.

Forfatteren John Irwing og alpinisten Bode Miller er statens mest kjente innbyggere, og er som sådan representative for ”Granitt-statens” befolkning.

Turisme og kultur er sammen med landbruk viktig.

New Hampshire er den eneste staten i USA der bruk av sikkerhetsbelte i bil ikke er påbudt.

Det harmonerer godt med at motorsyklister ikke må bruke hjelm, men dårlig med det faktum at det selges mer alkohol per innbygger i New Hampshire enn i noen annen stat i USA – ifølge Wikipedia.

New Hampshire er om mulig enda mer homogen enn Iowa.

Staten består i stor grad av velstående, hvite kristne og de samme argumentene brukes mot New Hampshire som mot Iowa.

Når man tolker primærvalgresultatene så er de kun representative for den nevnte gruppen og kan ikke taes til inntekt for hva svarte, latinere eller muslimer i storbyene måtte mene, hevder kritikerne.

Det var New Hampshire som beæret Bill Clinton med tilnavnet ”the Comeback Kid”.

 

Etter en bedrøvlig caucus i Iowa i 1992 med en oppslutning på 3 prosent og en 4. plass blant demokratene ble Bill Clinton avskrevet.

Men New Hampshire viste ham tillit, og han endte på 2. plass. ”The rest is history” som de sier på de kanter.

Massachusets-senatoren Paul Tsongas slo Bill Clinton både i Iowa og New Hampshire, og er beviset på at det ikke finnes regler uten unntak.

Supertirsdag ikke super?

Men i 2008-prosessen kan Iowas og New Hampshires betydning undergraves av primærvalgene den 5. februar.

For uansett utfallet i de to nevnte delstatene; det er på "supertirsdagen" i februar at avgjørelsen om hvem som blir de to store partienes presidentkandidater etter alt å dømme vil falle.

For da skal velgerne i 21 delstater si hvem de vil ha.