Hvem det blir avgjøres på det demokratiske partiets nasjonale nominiasjonskongress i Denver, Colorado i slutten av august, mens republikanernes kandidat velges i tvillingbyen Minneapolis-St.Paul uken etter, i begynnelsen av september.
Til stede på disse møtene er flere tusen stemmeberettigede delegater fra samtlige 50 stater.
Les:
De stiller med bundet mandat fra sin hjemstat, og det er disse utsendingene som skal velges i den prosessen som tok til med ”the Caucus” i Iowa 3. januar og ”the Primaries” i New Hampshire fem dager senere.
Les:
De to metodene er ulike, men har det til felles at partiaktivister bestemmer hvem som skal reise til ”the Convention” og votere på vegne av velgerne i USAs 50 delstater.
Caucus
Dette er et gammelt indiansk ord, lånt fra Algonquin-stammen som holdt til i dagens nord-østlige USA i før-europeisk tid.
Det betyr egentlig en ”samling av stammehøvdinger” og er ikke direkte misvisende i forhold til ordets betydning i dag.
Et caucus er egentlig et allmøte der politisk interesserte med partitilhørighet møter frem og diskuterer hvilken kandidat de mener tjener deres egne og lokalsamfunnets interesser best.
Slike valgmøter avholdes i hvert eneste valgdistrikt. For Iowas vedkommende er det i år 1993 slike møter.
Hvor mange representanter hver stat sender til de nasjonale nominasjonsmøtene avgjøres av folketallet i staten.
Caucus er den opprinnelige metoden for valg av delegater, men er en utfordring for moderne meningsmålingsinstitutter.
Siden det er et debattmøte, så er det innlegg og argumentasjon underveis.
På den måten kan de fremmøtte både påvirke og påvirkes, og de som for eksempel har svart Clinton når meningsmålerne har spurt, kan ende opp med å stemme på Obama som deres kandidat (eller omvendt), når caucus-forsamlingen til slutt voterer.
Hver enkelt stat bestemmer sine egne regler, så selve prosedyren kan variere fra stat til stat og mellom republikanere og demokrater i samme stat.
Førstnevnte har en enklere prosess i Iowa enn demokratene, men begge representerer demokrati på lokalnivå og gir den enkelte velger en mulighet til å påvirke beslutningsprosessen i det partiet han/hun sogner til.
Primærvalg
Da enkelte caucus’er ble svært så infløkte, begynte statene å benytte valgurner i stedet.
Etter at Florida avviklet de første primærvalgene i 1901, er denne formen blitt den vanlige.
Registrerte velgere, ikke nødvendigvis partimedlemmer, stemmer på den kandidaten de mener bør være førstevalget i august og september.
Noen stater har et system der vinneren får alle utsendingene, mens andre stater fordeler delegatene etter prosentvis oppslutning.
Siden deltagerne i denne prosessen ikke skal høre argumenter før de stemmer, er det av uvurderlig betydning for kandidatene å møte velgerne personlig før primærvalgdagen.
Derfor har alle kandidater med vinnerambisjoner besøkt New Hampshire en rekke ganger, og brukt uforholdsmessig mye ressurser i den nord-østlige staten.
Et godt resultat i New Hampshire har tradisjonelt hatt enorm betydning for en kandidats videre kampanje.
Mens et dårlig resultat i New Hampshire betyr kroken på døra for andre håpefulle.
Den enorme mediedekningen av primærvalget i den - i andre sammenhenger - ubetydelige staten viser seg ofte å påvirke velgere i andre stater.
