Irak tok halvparten av tiden som visepresident Dick Cheney og demokratens kandidat John Edwards hadde til disposisjon under deres eneste debatt natt til onsdag.
Edwards ventet ikke lenge med å bringe inn uttalelsen fra
ambassadør Paul Bremer om at USA hadde for få soldater i Irak og forsvarsminister Donald Rumsfelds oppsiktsvekkende uttalelse om at han ikke hadde sett noe håndfast bevis på direkte kontakt mellom Saddam Hussein og Al Qaida.
Bush-administrasjonen fortsetter sine linjer med ikke å opptre åpent og ærlig overfor det amerikanske folk. USA har store tap i Irak, og nå er flere fremtredende republikanerne understreket den hengemyra vi er havnet i Irak, sa Edwards.
Han fikk ikke direkte svar fra Cheney om uttalelsene fra Bremer og Rumsfeld. Bremer, som ledet den amerikanske administrasjonen i Irak fram til sist sommer, sa mandag at han flere ganger understreket overfor Bush-administrasjonen at det var nødvendig med flere bakkesoldater i Irak.
Forvrengninger
Edwards virket opplagt og hadde et smil på lur, selv når han hamret løs på Cheney. Den uerfarne senatoren fikk fram at han har klare oppfatninger om utenrikspolitikk. Han forsvarte John Kerry med nebb og klør gjennom debatten.
Bush-administrasjonen forvrenger de faktiske forhold når det vises til at alt går så mye bedre i Irak nå. USA må bære 90 prosent tapene og amerikanske skattebetalere må bære 90 prosent av kostnadene, påpekte Edwards, ordrett slik Kerry gjorde.
Cheney var raskt ute med å understreke at den irakiske regjering er USAs fremste allierte i landet, og han la vekt på de store tapene irakerne har lidt. Men Edwards var påpasselig med å fremholde at det var koalisjonsstyrkene han snakket om ikke Irak.
Flere kommentatorer mente at Edwards fikk fram sitt kanskje viktigste poeng da han påpekte: Jeg tror ikke USA har råd til fire nye år med president George W. Bush og Cheney. Men da var debattantene kommet over på innenrikspolitikken og tap av arbeidsplasser.
Fakta taler for seg
En smilende Edwards fremsto som en skarp kontrast til den mer alvorlige Cheney, som fra tid til annen virket trett og giddeløs. - Jeg vi si at fakta taler for seg, uttalte Cheney flere ganger, mens Edwards aldri lot sjansen gå fra seg til å si sin åpenhjertige mening om den nåværende regjering.
Cheney var noe vagere enn han pleier å være under slike
debatter. Og Edwards kom ikke inn på Cheneys tidligere
uttalelser om at amerikanerne ville bli hilst som frigjørere med sang og musikk i gatene når Saddam var fjernet.
Men han unngikk ikke å nevne Halliburton, industrigiganten som Cheney tidligere ledet. Halliburton gjorde forretninger med Iran og Libya mens disse to landene var erklærte fiender av USA, slo Edwards fast.
Cheney forsøkte så godt han kunne å rette på det dårlige inntrykket president Bush ga under debatten med John Kerry sist torsdag. Og han klarte det delvis ganske bra.
De fleste kommentatorer understreket straks etter at ordkrigen var over at denne debatten ble langt jevnere enn
presidentdebatten i forrige uke. Men nå skal alle ord veies på gullvekt, og de første meningsmålingene fra denne debatten vil neppe være klar før Bush og Kerry møtes til ny dyst fredag kveld.