Dødt løp i valgkampen i USA

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Det var ingen ubestridt vinner eller klar taper i fjernsynsdebatten mellom Dick Cheney og John Edwards, den eneste TV-debatten mellom de to visepresidentkandidater.

Både Dick Cheney (t.v.) og John Edwards kom bra fra den første duellen mellom de to. (Foto: AFP/Reuters)

Debatten ble ikke så brutal som mange hadde fryktet, selv om ingen av de to sparte på kruttet. Det interessante var at Irak-krigen opptok over halvparten av tiden, til fortrengelse for mange andre viktige nasjonale og internasjonale spørsmål.

Det skyldes antagelig at det deres kampanjekonsulenter mente de hadde mest å vinne og mest å tape her. Men senator Edwards klarte ikke å slå hull i visepresident Cheneys robuste forsvar for sin sjef, og Cheney maktet heller ikke å så alvorlig tvil om Kerrys evne til å lede nasjonen i en krisetid.

De to neste presidentdebattene kan derfor bli avgjørende. Fasiten av den første debatten varierer sterkt, avhengig av hvilke meningsmålinger og ekspertanalyser man stoler på. Den umiddelbare reaksjon i forrige uke var at Kerry kom best ut av det, og flere meningsmålinger viste at han tok inn på Bush og endog gikk forbi ham.

Meningsmålingene spriker

Men meningsmålinger er så mangt, og tolkningene av dem farves av hvor man står. De som helst vil ha John Kerry, gir ham kanskje flere poeng enn han nøkternt sett skulle ha.

John Kerry (t.h.) fikk et løft på meningsmålingene etter den føreste duellen med George W. Bush. (Reuters/Scanpix-foto)

Bush-tilhengerne insisterer på at han kom akseptabelt fra det, selv om enkelte i Det hvite hus under hånden innrømmer at det kunne ha vært bedre. Noen knock out-seier fikk i hvert fall ikke Kerry på Bush.

Jeg har gått igjennom et stort antall meningsmålinger etter den første TV-duellen, og har konsultert spesialister i USA. En rekke målinger av Gallup og Newsweek viste en fremgang på åtte-ni prosentpoeng for Kerry. Enkelte andre målinger ga Kerry en ledelse, mens de siste målinger av CBS News og The New York Times ga begge kandidater 47 prosent hver.

Den månedslange ledelse som George W. Bush hadde på John Kerry, så ut til å være over. I de flest vesteuropeiske og norske aviser ble Kerry utropt til seierherre i den første duellen.

Bush holder ledelsen

Men fullt så opplagt er Kerrys etappeseier likevel ikke. Flere andre meningsmålinger tyder på at Bush fortsatt holder ledelsen. The Washington Post og TV-selskapet ABC ga Bush 49 prosent mot Kerrys 44, og Pew Research Center opererte med en Bushledelse på 51 mot 46 prosent. Newsweek og Los Angeles Times hadde tall som de tolket dit hen at kandidatene lå omtrent likt.

Utslagene på meningsmålingene tyder på at det er mange usikkerhetsfaktorer.

Hvordan spørsmålene stilles

Særlig viktig er hvordan spørsmålene blir stilt. Spørres det om hvordan amerikanernes ser på Bushs håndtering av Irak-konflikten hittil, kan man registrere en voksende misnøye. Men går spørsmålet på hvem de stoler mest på som USAs øverstkommanderende i en fremtidig krisesituasjon, kommer Bush best ut.

Det er fortsatt stor tvil om Kerry er den rette til å lede nasjonen i tilfelle av et nytt Al Qaida-angrep på Amerika. Han klarer ikke helt å få vasket av seg vinglefant-merkelappen som republikanerne har festet på ham. Bush kommer også best ut når det gjelder lederegenskaper generelt.

Bush har problemer med sine egne

George W. Bush får imidlertid ikke bare drahjelp fra sine egne i valgkampen. På et sikkerhetsseminar nylig sa den tidligere amerikanske prokonsul i Irak, Paul Bremer, at de hadde for få soldater til å ta seg av oppgavene etter at selve invasjonen var gjennomført.

- Vi betalte dyrt for at vi ikke stoppet lovløsheten, var Bremers vurdering. Det Bremer nå sier, er det samme som general Eric Shinseki sa i mars 2003. Generalen advarte om at det krevdes langt flere soldater for å håndheve freden etter krigen. Han ble latterliggjort av forsvarsminister Donald Rumsfeld, og ble satt til side. Det hvite hus har hele tiden fastholdt at alt gikk etter planene.

Rumsfeld slenger med leppa

Rumsfeld, som ifølge sin norske kollega er så ”glitrende intelligent”, har igjen slengt med leppa på en måte som Det hvite hus ikke kan være særlig glad for. Først sa han at det ikke hadde vært noen nær forbindelse mellom Saddam Hussein og bin Laden.

Denne påståtte forbindelse var jo en av begrunnelsene for å gå til krig. Da Rumsfeld så reaksjonene, trakk han uttalelsen tilbake og sa han var blitt ”misforstått”. Det sier politikere alltid når mediene ikke reagerer nøyaktig slik de selv ønsker.

Våpeninspektørene fant ingen ting

Det er heller ikke til Bushs fordel når de amerikanske våpeninspektører i Irak snart legger frem sin rapport til Kongressen. Den konkluderer ifølge The New York Times med at det overhodet ikke er funnet kjernefysiske, kjemiske eller bakteriologiske masseødeleggelsesvåpen i Irak.

Det har for så vidt lederen for gruppen allerede innrømmet. Den eneste trøst Bush vil finne i rapporten, er at den sier at Saddam ville reaktivere planene om masseødeleggelsesvåpen etter at FN-sanksjonene var opphevet.

Alvorlig i Irak

Verken etterspillet etter felttoget i Irak eller situasjonen der ute nå er særlig oppmuntrende for president George W. Bush. Den amerikanske okkupasjonshæren er i ferd med å kjøre seg fast.

Situasjonen blir ikke bedre selv om de overlegne amerikanske styrker slår ut enkelte motstandsreder, som nylig i Samarra. I den aksjonen mistet så mange sivile livet at det bare økte hatet til USA og dets forbundsfeller.

Gisselaksjonene fortsetter, og bilbomber eksploderer over alt. Ikke en gang inngangen til den såkalte grønne sone er sikker.

”Irakisering”=”vietnamsering”

Påstanden om at irakerne selv overtar stadig mer av ansvaret, holder ikke. Denne ”irakisering” ser mange som en parallell til ”vietnamiseringen” i sin tid, og den var som bekjent totalt mislykket.

Den tidligere sjef for US National Security Agency, general William E. Odom, sier ”dette er mer alvorlig enn Vietnam”. Jeg har lest hans bok om den kalde krigen (The Collapse of the Soviet Military, Yale University Press 1998) og kan bare slutte meg til karakteristikken av ham som en ”faglig tungvekter”, en av de pensjonerte, men fortsatt intellektuelt oppegående generaler og admiraler som det er verdt å lytte til. Når han feller en slik dom kan det ikke avfeies som ”antiamerikansk”.

Slaget ikke over

Slaget er ikke over i USA. Mye kan hende i valgkampen før amerikanerne går til urnene. For oss som ser det hele på avstand, er det viktig å innse at det er ikke vi europeere og aller minst vi nordmenn som velger USAs president.

Våre sympatier og antipatier er totalt irrelevante for valgutfallet. Vi kan ha våre mer eller mindre begrunnede meninger om hva som best tjener verdensfreden, krigen mot terror og de transatlantiske forbindelser, men det er amerikanerne og ikke vi som avgjør.

For mange av dem kan det være belastende for John Kerry at over to tredjedeler av europeerne foretrekker ham.