En melkekartong på kjøkkenbenken
En avis og et par lesebriller på bordet
Familiebilder festet til kjøleskapsdøra
Minner fra liv som er over, eller endret for alltid
Da tiden stoppet i Be'eri
I kibbutz Beeri ble et hundretalls drept og kidnappet – melken står fortsatt på benken
Husene er fulle av tause spor etter helt vanlige liv.
Liv som brått og brutalt ble revet i filler da Hamas slo til.
Hverdagen fins ikke mer i kibbutz Be'eri, som ble svært hardt rammet 7. oktober.
To uker etter er det fortsatt synlige og grufulle spor etter terrorangrepet sør i Israel, der minst 1400 mennesker ble drept og over 200 bortført.
BLODSPOR: I mange av husene i Be'eri er det tydelige blodspor fra terrorangrepet.
Foto: NRKI Be'eri er ødeleggelsene store og oppryddingen langt fra ferdig.
Her ble minst 118 mennesker drept av Hamas-krigere. Et uvisst antall er blitt ført til Gaza som gisler.
I hjemmene deres står tiden stille.
Et åpent syltetøyglass, det som en gang var dagens avis, matrester med mugg.
Men også kulehull, blodspor og utbrente rom.
KULEHULL: En pocket-bok i en sofa med kulehull. Veggen bak er også blitt pepret med skudd.
TOTALSKADET: Et rasert kjøkken i et av husene i Be'eri.
UBEBOELIG: Mange av husene i Be'eri er ubeboelige etter Hamas-angrepet.
– Hele familier ble massakrert
Kibbutzen er nå en militærsone.
NRK og andre medier får slippe inn i en tidsbegrenset periode av Det israelske forsvaret (IDF), som kontrollerer området.
– Det var hele familier som ble massakrert her. Foreldre som ble drept foran barna sine, barn som ble drept foran foreldrene, besteforeldre som ble drept, sier IDF-talskvinne Fay Goldstein.
– Det var en overlagt barbarisk massakre, det var det det var.
UTBRENT: Flere hus ble satt i brann under Hamas-angrepet. Mennesker som gjemte seg skal ha brent inne, ifølge de som jobber med å finne og identifisere drepte.
Foto: Åse Marit BefringFlere steder er det tydelige merker etter brann.
Innbyggere forteller at Hamas tente på hus i kibbutzen for å tvinge folk som gjemte seg i sikrede rom inne, til å løpe ut.
Der ble de drept eller tatt til fange.
Avishay Efrat forteller at han satt i et sikkert rom i 17 timer, i røyken fra husene i nabolaget som sto i brann.
– Jeg fikk nesten ikke puste, bare så vidt. Jeg lå for det meste på gulvet, og innimellom reiste jeg meg opp og dro inn luft fra en sprekk.
Synet som møtte ham da han endelig kunne forlate gjemmestedet sitt, glemmer han aldri.
– Da de fulgte meg ut så jeg barn som var drept. De drepte alle, de kom for å drepe.
BILVRAK: Det ligger flere istykkerskutte og veltede biler i kibbutzen.
ØDELAGT: Skadene på husene i Be'eri vitner om et voldsomt angrep.
STRIDSVOGN: Det er massiv militær tilstedeværelse utenfor Be'eri og de andre kibbutzene nær Gaza.
Finner fortsatt drepte
I områdene som ble angrepet leter de fortsatt etter drepte. Flere hundre lik er ennå ikke identifisert.
En militærbase i Ramla utenfor Tel Aviv er gjort om til likhus.
Her jobber frivillige, politiet og rettsmedisinere med å identifisere alle ofrene etter det Israel omtaler som sitt 11. september.
LIKHUS: En israelsk militærbase i Ramla utenfor Tel Aviv er for tiden gjort om til likhus.
Foto: THOMAS COEX / AFP– Det vi er vitne til her er helt forferdelig. Jeg trodde ikke mennesker var i stand til å utføre slike grusomheter, sier politibetjent Adi Meir.
Pårørende har i lang tid ventet utenfor likhuset, i håp om å få svar på om deres kjære er funnet. Det gjør de ikke nå lenger.
Tiden som er gått siden terrorangrepet gjør identifiseringsarbeidet vanskelig og tidkrevende.
Merket for livet
Det tas fingeravtrykk, DNA-prøver og røntgen for å finne ut hvem den drepte var og dokumentere hvordan han eller hun døde.
De som gjør den tunge jobben mener Hamas ikke drepte bare for å drepe.
– Vi så barn som var slaktet, mødre og fedre som var brent. Og gamle som hadde fått kuttet av kroppsdeler. Det er så grovt at det er umulig å forklare, sier Israel Hasid fra den religiøse organisasjonen Zaka.
TUNG JOBB: Israel Hasid jobber med å samle kroppsdelene til de drepte, slik at de kan begraves etter religiøs skikk.
Foto: NRKDeres jobb er å samle de dreptes kroppsdeler, levninger og blod slik at ofrene kan få en begravelse i tråd med jødisk-ortodoks tradisjon.
– Jeg klarer ikke å finne ord, sier Adi Meir.
– Når du hører at det er som det som skjedde under holocaust, så er det nettopp så ille. Jeg trodde aldri i mitt liv at jeg skulle si noe sånt.
Politibetjenten tror at de som gjør den vanskelige jobben med å rydde opp og identifisere drepte etter angrepet, vil være merket for livet.
– Du venner deg ikke til synet og lukten her. Ingen av dem som har vært her, vil noen gang kunne glemme dette stedet, sier Meir.