Husene er fulle av tause spor etter helt vanlige liv.

Liv som brått og brutalt ble revet i filler da Hamas slo til.

Hverdagen fins ikke mer i kibbutz Be'eri, som ble svært hardt rammet 7. oktober.

To uker etter er det fortsatt synlige og grufulle spor etter terrorangrepet sør i Israel, der minst 1400 mennesker ble drept og over 200 bortført.

I Be'eri er ødeleggelsene store og oppryddingen langt fra ferdig.

Her ble minst 118 mennesker drept av Hamas-krigere. Et uvisst antall er blitt ført til Gaza som gisler.

I hjemmene deres står tiden stille.

Et åpent syltetøyglass, det som en gang var dagens avis, matrester med mugg.

Men også kulehull, blodspor og utbrente rom.

– Hele familier ble massakrert

Kibbutzen er nå en militærsone.

NRK og andre medier får slippe inn i en tidsbegrenset periode av Det israelske forsvaret (IDF), som kontrollerer området.

– Det var hele familier som ble massakrert her. Foreldre som ble drept foran barna sine, barn som ble drept foran foreldrene, besteforeldre som ble drept, sier IDF-talskvinne Fay Goldstein.

– Det var en overlagt barbarisk massakre, det var det det var.

Flere steder er det tydelige merker etter brann.

Innbyggere forteller at Hamas tente på hus i kibbutzen for å tvinge folk som gjemte seg i sikrede rom inne, til å løpe ut.

Der ble de drept eller tatt til fange.

Avishay Efrat forteller at han satt i et sikkert rom i 17 timer, i røyken fra husene i nabolaget som sto i brann.

– Jeg fikk nesten ikke puste, bare så vidt. Jeg lå for det meste på gulvet, og innimellom reiste jeg meg opp og dro inn luft fra en sprekk.

Synet som møtte ham da han endelig kunne forlate gjemmestedet sitt, glemmer han aldri.

– Da de fulgte meg ut så jeg barn som var drept. De drepte alle, de kom for å drepe.

Finner fortsatt drepte

I områdene som ble angrepet leter de fortsatt etter drepte. Flere hundre lik er ennå ikke identifisert.

En militærbase i Ramla utenfor Tel Aviv er gjort om til likhus.

Her jobber frivillige, politiet og rettsmedisinere med å identifisere alle ofrene etter det Israel omtaler som sitt 11. september.

– Det vi er vitne til her er helt forferdelig. Jeg trodde ikke mennesker var i stand til å utføre slike grusomheter, sier politibetjent Adi Meir.

Pårørende har i lang tid ventet utenfor likhuset, i håp om å få svar på om deres kjære er funnet. Det gjør de ikke nå lenger.

Tiden som er gått siden terrorangrepet gjør identifiseringsarbeidet vanskelig og tidkrevende.

Merket for livet

Det tas fingeravtrykk, DNA-prøver og røntgen for å finne ut hvem den drepte var og dokumentere hvordan han eller hun døde.

De som gjør den tunge jobben mener Hamas ikke drepte bare for å drepe.

– Vi så barn som var slaktet, mødre og fedre som var brent. Og gamle som hadde fått kuttet av kroppsdeler. Det er så grovt at det er umulig å forklare, sier Israel Hasid fra den religiøse organisasjonen Zaka.

Deres jobb er å samle de dreptes kroppsdeler, levninger og blod slik at ofrene kan få en begravelse i tråd med jødisk-ortodoks tradisjon.

– Jeg klarer ikke å finne ord, sier Adi Meir.

– Når du hører at det er som det som skjedde under holocaust, så er det nettopp så ille. Jeg trodde aldri i mitt liv at jeg skulle si noe sånt.

Politibetjenten tror at de som gjør den vanskelige jobben med å rydde opp og identifisere drepte etter angrepet, vil være merket for livet.

– Du venner deg ikke til synet og lukten her. Ingen av dem som har vært her, vil noen gang kunne glemme dette stedet, sier Meir.