Urix forklarer

I dag møtes USAs mektige valgmenn

I dag møtes USAs valgmenn for å avgjøre hvem som blir USAs neste president. Vil de respektere systemet?

STEMMER I DAG: Hillary Clinton, Bill Clinton og datteren Chelsea i 2016, like før Hillary Clinton tapte presidentvalget mot Donald Trump.

STEMMER I DAG: Hillary Clinton, Bill Clinton og datteren Chelsea i 2016, like før Hillary Clinton tapte presidentvalget mot Donald Trump.

Foto: Julio Cortez / NTB

Du trodde kanskje det amerikanske presidentvalget endelig var over. Og det stemmer at Joe Biden vant presidentvalget 3. november, med over 80 millioner stemmer.

Men det er ett stort steg igjen før Biden kan bli president.

I dag møtes de såkalte valgmennene, som formelt skal bestemme hvem USAs neste president blir. Vanligvis er dette bare en formalitet. Men i år, på grunn av president Donald Trumps mange anklager mot valgresultatet og stemmetellingen, vil alle følge ekstra godt med.

Donald Trump og Mitch McConnell i Det hvite hus 20. juli 2020.

NEKTER: Donald Trump og leder i Senatet, Mitch McConnell. Trump har fortsatt ikke anerkjent valgnederlaget.

Foto: Jim Watson / AFP
  • Hva er valgmenn?

Amerikanske velgere stemte ikke, teknisk sett, på Joe Biden eller Donald Trump. De stemte på medlemmer av det såkalte valgkollegium, (electoral college på engelsk), bestående av valgmenn.

Deres rolle er å velge USAs president. Det gjør de i dag, 14. desember.

Hvis alle stemmer slik de skal, får Joe Biden 306 stemmer. Trump får 232.

Biden vil dermed tas i ed som USAs 46. president 20. januar 20210.

Joe Biden med munnbind

TAS I ED: 20. januar 2021.

Foto: CHIP SOMODEVILLA / AFP
  • Hvem er de?

Valgmenn blir utnevnt av partiene i delstaten, og er ofte ringrever i partiet eller har utmerket seg gjennom lang og tro tjeneste. I New York er både tidligere president Bill Clinton og tidligere utenriksminister Hillary Clinton valgmenn for demokratene i år, og vil dermed stemme på Joe Biden.

STEMMER I DAG: Hillary Clinton sammen med USAs påtroppende president, daværende visepresident Joe Biden i 2009.

STEMMER I DAG: Hillary Clinton sammen med USAs påtroppende president, daværende visepresident Joe Biden i 2009.

Foto: Jason Reed / Reuters
  • Kan de stemme på hvem de vil?

Det er ingenting i USAs grunnlov som sier at valgmennene må respektere resultatet. De ulike delstatene eller partiene som oppnevner valgmennene, kan derimot kreve løfter om dette. 33 delstater har regler som gjør at de må stemme på kandidaten som har vunnet delstaten. De andre kan i teorien gjøre som de vil.

Det er derfor alles øyne er mot valgmennene i år. Trump og hans tilhengere har trukket dette fram som en mulig måte å vinne valget på: Ved å få valgmenn fra det republikanske partiet til å stemme på Trump, selv om delstaten deres stemte demokratisk.

I USAs historie har 99 prosent av valgmennene stemt i henhold til resultatet, ifølge amerikanske myndigheter.

I 2016 valgte sju valgmenn på begge sider å følge samvittigheten eller egne lyster heller enn det demokratiske systemet. Disse ble byttet ut og flere fikk bøter. Donald Trump fikk likevel nok valgmannsstemmer til å bli president.

Electoral College Meets

STEMMER I DAG: Valgmenn i Mississippi stemte slik i 2016.

Foto: Rogelio V. Solis / AP
  • Hva er annerledes i år?

Det er særlig seks delstater en bør følge med på og se om valgmennene der stemmer etter det offisielle valgresultatet: Arizona, Georgia, Michigan, Nevada, Pennsylvania og Wisconsin. Donald Trump har benektet resultatet i flere av disse delstatene.

Senatorene Kelly Loeffler og David Perdue sammen med Donald Trump

ALLES ØYNE: Mot Trump og hvordan han vil reagere på dagens avstemning. Her fra folkemøte i Georgia 5. desember.

Foto: Ben Gray / AP

Valgmennene i Nevada møtes først, kl. 18:30 norsk tid. Michigan møtes klokken 20 norsk tid.

Mange av delstatene streamer stemmegivningen.

Stemmene sendes til Washington D.C., der visepresident Mike Pence teller opp stemmene foran Kongressen 6. januar.

  • Vil Trump respektere dette resultatet?

President Trump, som fortsatt nekter å godta det offisielle valgresultatet, har sagt han vil gå av, dersom han ikke får et flertall av valgmennene.

Trump er kjent for å være uforutsigbar, så det er knyttet stor spenning til Trumps reaksjon når avstemningen er over.

Joe Biden skal tale natt til tirsdag norsk tid.

  • Hvordan fordeles valgmennene?

Hver delstat har et antall valgmenn basert på folketallet i delstaten, i tillegg til delstatenes to senatorer. California har flest med 55 valgmenn. Flere små delstater har bare tre.

I dag er det totalt 538 valgmenn: For å vinne, må en kandidat få 270 av deres stemmer.

Electoral College Popular Vote

REKORD: Flere amerikanere stemte noen gang i årets presidentvalg. Her fra Nevada valgdagen. Nå er det opp til valgmennene.

Foto: Scott Sonner / AP

I de fleste delstater får en kandidat alle valgmennene, hvis hen vinner flertallet av stemmene. For eksempel får en kandidat som vinner California med 51 prosent av stemmene, alle delstatens 55 valgmenn. Det er derfor det er mulig å vinne presidentvalget uten å vinne et flertall av stemmene, slik både Donald Trump gjorde i 2016 og George W. Bush gjorde i 2000.

  • Hvordan påvirker dette valgkampen?

Det gjør at kandidatene setter alle krefter inn på å vinne delstatene som ikke er sikre, de såkalte vippestatene. Delstater som stemmer republikansk år etter år, som for eksempel Tennessee eller Montana, kan ikke regne med å få særlig mye oppmerksomhet. I 2020 ble for eksempel 96 prosent av alle valgkampmøter holdt i 12 vippestater. 33 delstater fikk aldri besøk av noen av kandidatene, ifølge BBC.

Les også: Fleire knivstukne og ein skoten i samanstøytar etter Trump-demonstrasjon

Tilhengjarar av president Donald trump i klede som vert assosiert med Prøud Boys i Washington laurdag.

PROTEST: Tusenvis av Trump-tilhengere tok til USAs hovedstad i helga for å protestere mot valgresultatet.

Foto: Luis M. Alvarez / AP/NTB
  • Hvorfor så kronglete system?

Det er et eldgammelt system: mer enn 200 år gammelt. USAs tidligste politikere, The founding fathers, ville etablere et sikkert demokratisk system. Men de var redde for at velgerne, hvis de kunne velge president direkte, ville velge upassende presidenter. Valgkollegiumet var altså ment å være en slags kvalitetskontroll. Det har blitt kalt et raskt kompromiss, men har blitt stående i alle år.

  • Hvorfor «valgmenn»?

Oversettelsen fra engelsk er ikke helt i takt med tiden. Både i NRK og Aftenposten har en diskutert om vi ikke skal bruke et annet ord. Om fire år, kan det hende electors oversettes til valgdelegat, delegat, elektor eller noe helt annet. Innspill tas imot med takk!

Laster Twitter-innhold

Alt om presidentvalget i USA

SISTE NYTT

Siste nytt