I dag åpner Hagia Sofia som moske

ISTANBUL (NRK) I dag gjøres et av verdens mest kjente kirkebygg om til moske. President Erdoğan er til stede når det 1500 gamle landemerket Hagia Sofia holder fredagsbønn. Men konverteringen skaper sterke følelser.

hhIlWz1ypCA

BILDE: President Erdoğan og førstedame Emine inspiserte moskeen Hagia Sofia i går. Høyt under taket ser vi at gardiner dekker mosaikkene som forestiller Maria og Jesus. Myndighetene sier at gardinene skal tas til side utenom bønnetider slik at turister fremdeles kan se de berømte gullmosaikkene.

Foto: MURAT CETINMUHURDAR / AFP

– Dette gjør meg sint. Jeg blir sint når religion brukes for å oppnå politiske mål, sier Pakrat Estukyan, mangeårig redaktør og kommentator i den armenske avisen Agos.

Har vært museum i 86 år

I 900 år var Hagia Sofia verdens største og mest berømte kirke. Den ble åpnet i år 537 under den romerske keiseren Justinian. Katedralen var senteret for den ortodokse kirken, øst-kirken og er fremdeles denne kirkens viktigste symbol.

I 1453 erobret den osmanske sultan Mehmet II det kristne Konstantinopel med Hagia Sofia som det største trofeet. Han konverterte kirken til moske. De vakre gullmosaikkene som viser Jesus, Jomfu Maria, romerske keisere og keiserinner ble dekket til, siden moskeer ikke tillater bilder av mennesker.

Jesusfigur i Hagia Sofia

I moskéer er det ikke lov å vise bilder av mennesker. Derfor blir det hengt opp gardiner foran mosaikkbildene av mennesker på innsiden av bygget.

Foto: Emrah Gurel / AP

Men i 1922 kollapset det tyrkisk-osmanske riket og gjenoppsto som den sekulære republikken Tyrkia. Hagia Sofia ble til museum og har vært det fra 1934 og til nå.

Vil bli mer populær

I flere år har president Erdogans mest konservative og religiøse tilhengere presset på for å få Istanbuls kjente landemerke og symbol konvertert til moske igjen. Men så sent som i fjor sa president Recep Tayyip Erdoğan at det ikke kom på tale.

Mihail Vasiliadis

Mihail Vasiliadis tilhører den greske minoriteten, og frykter for Tyrkia blir en islamsk republikk. Han er redaktøren av den greskspråklige avisen Apoyevmatini.

Foto: Sidsel Wold

Mihail Vasiliadis tilhører den greske minoriteten, er også redaktør og kommentator. Han minner om hva presidenten Erdoğan svarte en av velgerne sine i fjor vår, da han ble spurt om hvorfor ikke Hagia Sofia snart skal bli moske igjen:

– Presidenten svarte at «det er moskeer i andre land i verden og vet du hva som skjer med dem om vi gjør om Hagia Sofia til moske? Dette må jeg ta hensyn til, både som statsmann og som landets leder

Presidenten minnet også om at Istanbul har over 3000 moskeer allerede, som for eksempel den nye Çamlıca. moskeen med plass til 63 000 mennesker. «Den blå moskeen ligger ved siden av Hagia Sofia. Dere må fylle opp den først», sa Erdoğan i 2019.

pB15p3NZFV8

Den blå moské og Hagia Sofia ligger like ved siden av hverandre. Nå skal begge byggene brukes til det samme formålet.

Foto: FATIH SARIBAS / REUTERS

Men nå har han ombestemt seg.

– Det siste året har ikke Erdoğan fått alle stemmene han trengte. Kanskje dette endret ham fra å være statsmann til å bli politiker, spør Vasiliadis.

Han tror Erdoğan muligens vil øke støtten sin noe etter dette, men at Tyrkia ikke vil ha noen fordel internasjonalt og at Tyrkias omdømme ikke vil bli bedre.

Vil styrke velgerbasen

Greske Mihail Vasiliadis frykter at Tyrkia vil kunne få en fremtidig leder som ikke vil greie å stå imot de mest konservative og religiøse velgerne i landet.

– Jeg frykter at Tyrkia én dag vil bli som Iran, at vi får en islamsk republikk også her.

Hvorfor gjør president Erdoğan om Hagia Sofia til moske igjen akkurat nå?

– Han ser at partiet hans, mister støtte i raskt tempo nå, så han vil styrke velgerbasen sin, mener Pakrat Estukyan.

Tror du dette hjelper?

– Nei, jeg tror ikke det. Folk har fått store økonomiske problemer de er blitt fattigere og det hjelper ikke Erdoğan.

Pakrat Estukyan

Pakrat Estukyan er armensk journalist og kommentator. Han tror ikke europeiske ledere vil ta en krangel om denne saken.

Foto: Sidsel Wold

Både armenske Estukyan og greske Vasiliades er en del av Istanbuls en gang så tallrike kristne befolkning. De er lei seg for det som skjer nå.

De ser Hagia Sofia først og fremst som et arkitektonisk mesterverk og et viktig symbol på de kristnes historie her. I 1985 ble Hagia Sofie skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste.

– For meg er den en av de viktigste arkitektoniske monumentene i verden og en av de viktigste religiøse monumentene i Østen, den betyr Bysants og Konstantinopel for meg, sier Estukyan.

– For meg gjør Hagia Sofia inntrykk slik stor kunst gjør inntrykk, slik pyramidene i Egypt, Akropolis i Athen og Leonardo Da Vincis malerier gjør inntrykk, sier Vasiliadis.

Bra at Hagia Sofia brukes til bønn

Både i det armenske og det greske miljøet ble folk redde da det igjen brygget opp til konflikt rundt Hagia Sofias status.

– Som før pogromene mot grekerne i september 1955 ble vi redde. Da var det artikler i avisene som var fiendtlige mot det greske samfunnet. Derfor gjorde talene, debatten og uttalelsene om Hagia Sofia folk nervøse. De mørke minnene kom tilbake, forklarer Vasiliadis.

ezOJMNDcd3s

Hagia Sofia er av Istanbuls mest kjente symbol og landemerker. Her har bygget ligget i 1500 år. Først som kirke i 900 år, deretter moské i 500 år og så museum 86 år. Og nå altså moské igjen.

Foto: Emrah Gurel / AP

Men da avgjørelsen kom 10. juli ble grekerne lettet, fordi de så at det ikke fulgte noen ny pogrom. De overlevde dette. Vasiliadis understreker at han ikke taler på vegne av de 1600–1700 grekerne i Tyrkia, men han forteller at de er redde, bekymret og triste.

Patriarken for den gresk-ortodokse kirken i Istanbul sa i en bønn at «som museum brakte Hagia Sofia to religioner sammen, som i en dialog. Men nå som den blir moske igjen, kan det bringe frem konflikt mellom muslimer og kristne.»

– Jeg mener han har rett i det, sier den redaktøren for den greskspråklige avisen Apoyevmatini.

Hverken armenske liv eller kirker er blitt spart de siste 100 årene. Pakrat Estukyan er etterkommere av besteforeldre som overlevde massakrene under det osmanske riket i 1915.

– Tusenvis av våre kirker ble ødelagt eller brukt til helt andre formål. Noen kirkebygg ble brukt som stall for husdyr, én ble brukt som lager for gjødsel og en annen som elektrisitetsverk. Og i byen Eskişehir ble en kirke gjort om til kino der de viste pornofilmer, forteller Estukyan.

Armeneren synes derfor det er best tross alt, at Hagia Sofia brukes til bønn og religiøse seremonier enn at kirkebygget skjendes eller brukes til noe helt annet.

Burde holde Tyrkia i tømmene

Pave Frans har i likhet med flere greske, amerikanske og andre vestlige toneangivende stemmer sagt de er opprørte og triste over at Hagia Sofia endrer status til moske igjen og ikke fikk fortsette å være museum.

Men både Vasiliadis og Estukyan mener det ikke nytter å klage eller protestere. Det er å spille president Erdoğan sterk hos de konservative og nasjonalistiske tyrkerne.

For når han ligger i strid med vestlige ledere kan han igjen minne om Tyrkias suverenitet, at Hagia Sofia er erobret og at Tyrkia gjør som de vil med det opprinnelige kirkebygget. Det styrker ham på hjemmebane.

Pakrat Estukyan tror ikke europeiske ledere vil ta en krangel om denne saken siden de ser på Tyrkias 83 millioner som et stort marked for varer.

Tyrkia og EU

Tyrkia er med i Europarådet og har i mange år prøvd å bli et EU land.

Foto: JEAN-MARC LOOS / REUTERS

Mihail Vasiliadis mener at Tyrkia ikke kan late som om man tilhører Europa den ene dagen og Asia den neste. Når Tyrkia er en del av Europarådet, må visse regler følges. Europa burde holde Tyrkia mer i tømmene og sette makt bak ordene, er hans syn.

– Hagia Sofia er ikke den røde linjen. Men en rød linje burde settes når en politiker sier akkurat det motsatte av det han sa for ett år siden.

SISTE NYTT

Siste nytt