Hva skjer når en av verdens mest berømte kirkebygg igjen blir moské?

Tyrkia har fjernet Istanbuls største turistattraksjon Hagia Sofias status som museum. Nå skal bygget gjøres om til en moské.

I ettermiddag annullerte Tyrkias høyeste administrative domstol en bestemmelse fra 1934. Da bestemte Tyrkias første president, Mustafa Kemal Atatürk, at Hagia Sofia skulle gjøres om fra moské til museum. Slik skulle dette 1500 år gamle historiske byggverket bli tilgjengelig for alle.

Hagia Sofia ble skrevet inn på Unescos verdensarvliste i 1985.

Unesco gav tyrkiske myndigheter klar beskjed sist uke om at dersom noen skal endre status på museene listet som verdensarv, skal Unesco kontaktes og konsulteres.

FN-organet beskriver Hagia Sofia som en «enestående universell verdi» som må tas godt vare på. Unesco ber derfor Tyrkia innstendig om dialog før avgjørelser som påvirker dette stedet tas.

Verdens største kirke

Hagia Sofia ble oppført under den romerske keiseren Justitian, som åpnet bygget i år 537. De neste 900 årene var basilikaen verdens største og mest berømte kirke og senteret for den ortodokse kirken, øst-kirken.

I 1453 erobret osmanske Mehmet II det kristne Konstantinopel. Det første den 21-årige sultanen gjorde da byen falt, var å gå inn i Hagia Sofia og sørge for at kirken ble gjort om til moské.

De tyrkiske osmanerne dekket til de berømte mosaikkene og alle ikonene som forestilte Maria og Jesus og andre hellige personer, fordi sunni islam forbyr bilder av mennesker.

Store treplater med navn på islams kalifer ble heist opp, vers fra Koranen skrevet inn under domen og sultanens sjefarkitekt Mimar Sinan satte opp fire minareter rundt bygget.

De neste 500 årene tjente Hagia Sofia som moské i det osmanske rikets hovedstad.

Hagia Sofia er en påminnelse om en av muslimenes største seire og det kristne Øst-Romerrikets fall.

Museum fra 1934

Etter at tyrkernes eget verdensrike kollapset i 1922, overtok det nye sekulære Tyrkia Hagia Sofia.

Etter 1934 ble moskeen til Tyrkias mest populære museum. De spektakulære mosaikkene og ikonene i farget sten og gull kunne igjen sees av publikum.

I flere tiår har Hagia Sofia vært Istanbuls største turistattraksjon. Bare i fjor besøkte 3,8 millioner mennesker museet, noe som også gir byen store inntekter.

Diskusjonen om å tilbakeføre bygget til moské, skaper splittelse mellom sekulære, kristne og islamske grupper i Tyrkia.

President Erdoğans talsmann, Ibrahim Kalın, lover imidlertid at selv om Hagia Sofia igjen åpnes for bønn, vil Tyrkia respektere at bygget alltid vil tilhøre verdensarven.

– At muslimer igjen skal få be i Hagia Sofia kommer ikke til å hindre turister fra å besøke bygget, sier han til Anadolu Agency. Han lover at Tyrkia vil ta godt vare på de kristne ikonene der, slik våre forfedre også bevarte kristne verdier.

Sterkt symbol

Det er slett ikke første gang Tyrkias president har sagt han vil gjøre om et av verdens mest sagnomsuste kirkebygg til moské. Men dette er politikk, for moskeer finnes det mange av her. Hagia Sofia er det største trofeet fra da osmanerne erobret Konstantinopel i 1453, en seier Recep Tayyip Erdoğan ofte snakker om.

Istanbul har allerede mer enn 3000 moskeer, blant dem Tyrkias største, Çamlıca-moskeen, som åpnet i fjor. Den rommer 63.000 mennesker. Nå bygges også en ny stor moské på Taksim-plassen.

Men president Erdoğan sliter på meningsmålingene i en tid der koronaen tærer på folks økonomi.

Nå vil han styrke posisjonen i sin konservative velgerbase. Hagia Sofia er en sterk symbolsak, der Erdoğan kan vise at han holder islams fane høyt.

Skuffet

– Dette er en klar politisk handling. Den blå moskeen ligger rett ved siden av, og der er det god plass, sier prost og tidligere generalsekretær i Mellomkirkelig Råd, Trond Bakkevig.

Han synes dagens avgjørelse er trist.

– Hagia Sofia blir mindre tilgjengelig for alle andre. Når det blir et hellig sted, blir tidene til bønn belagt. Når det kommer til å være bedende der hele tiden, vil andre kvie seg for å gå inn.

Da det ble gjort om til museum, symboliserte det et samspill mellom de abrahamittiske religionene, ifølge Bakkevig.

Han mener dette er klart signal på at president Erdoğan gjennomfører en mer islamistisk politikk og at dette ikke har noe med religiøs pluralisme å gjøre, selv om myndighetene hevder det.

Frykten for alle som ønsker å se det historiske bygget er at de tusen år gamle mosaikkene skal males over eller gjemmes bort.

Men Bakkevig tror ikke at tyrkiske myndigheter vil dekke til mosaikkene igjen av respekt for verdensarven.

SISTE: I en tale sent i går lovet Erdoğan at Hagia Sofia fremdeles skal være åpen for alle, og at bygget offisielt gjøres om til moské og åpner for bønn fredag 24. juli.