Hva skjer når en av verdens mest berømte kirkebygg igjen blir moské?

ISTANBUL (NRK) Tyrkia gjør om Hagia Sofia til moské igjen. Istanbuls kjente landmerke var verdens mest berømte kirke, før den ble moské i 1453 og så museum i 1934. Bygget står på Unescos verdensarvliste.

laLFpSiWp-4

SEIER: Feiring utenfor Hagia Sofia i dag. For nasjonalistiske og religiøse tyrkere er det er stor seier at bygget igjen blir moské, fordi den tidligere kirken er selve symbolet på de muslimske osmanernes erobring av Konstantinopel i 1453. I bakgrunnen har noen tatt med det osmanske flagget.

Foto: OZAN KOSE

Tyrkia har fjernet Istanbuls største turistattraksjon Hagia Sofias status som museum. Nå skal bygget gjøres om til en moské.

I ettermiddag annullerte Tyrkias høyeste administrative domstol en bestemmelse fra 1934. Da bestemte Tyrkias første president, Mustafa Kemal Atatürk, at Hagia Sofia skulle gjøres om fra moské til museum. Slik skulle dette 1500 år gamle historiske byggverket bli tilgjengelig for alle.

Hagia Sofia ble skrevet inn på Unescos verdensarvliste i 1985.

Unesco gav tyrkiske myndigheter klar beskjed sist uke om at dersom noen skal endre status på museene listet som verdensarv, skal Unesco kontaktes og konsulteres.

IetFsYXOiPI

MEKTIG: Å besøke Hagia Sofia er som å tre inn i en annen verden og en annen tid. Dette gamle kirkebygget har sett det meste: romerske keiserkroninger, korsfareres plyndringer og osmanske sultaner i bønn. Dette er Istanbuls største turistmagnet.

Foto: Emrah Gurel / Emrah Gurel

FN-organet beskriver Hagia Sofia som en «enestående universell verdi» som må tas godt vare på. Unesco ber derfor Tyrkia innstendig om dialog før avgjørelser som påvirker dette stedet tas.

Verdens største kirke

Hagia Sofia ble oppført under den romerske keiseren Justitian, som åpnet bygget i år 537. De neste 900 årene var basilikaen verdens største og mest berømte kirke og senteret for den ortodokse kirken, øst-kirken.

I 1453 erobret osmanske Mehmet II det kristne Konstantinopel. Det første den 21-årige sultanen gjorde da byen falt, var å gå inn i Hagia Sofia og sørge for at kirken ble gjort om til moské.

Hagia Sofia i Instanbul

VERDENS SENTER: I nesten tusen år var Hagia Sofia verdens største og viktigste kirke. Den står på Unesco's verdensarvliste. USAs utenriksminister Pompeo har innstendig bedt Tyrkia om å la bygget forbli et museum.

Foto: OZAN KOSE / AFP / NTB Scanpix

De tyrkiske osmanerne dekket til de berømte mosaikkene og alle ikonene som forestilte Maria og Jesus og andre hellige personer, fordi sunni islam forbyr bilder av mennesker.

Store treplater med navn på islams kalifer ble heist opp, vers fra Koranen skrevet inn under domen og sultanens sjefarkitekt Mimar Sinan satte opp fire minareter rundt bygget.

De neste 500 årene tjente Hagia Sofia som moské i det osmanske rikets hovedstad.

Hagia Sofia er en påminnelse om en av muslimenes største seire og det kristne Øst-Romerrikets fall.

Runer i Hagia Sofia risset inn av en viking ved navn Halfdan. Leselig som -alftan. «NN risset disse runer» var et svært vanlig formular i vikingtidens runeinnskrifter, og det er mulig at innskriften i Hagia Sofia fulgte denne malen.

GRAFFITI: En viking ved navn Halfdan har risset inn navnet sitt i runer i marmoren på galleriet. Det eneste leselige er -alftan, men han gir oss beskjed om at «Halfdan was here» – for tusen år siden.

Foto: Sidsel Wold / NRK

Museum fra 1934

Etter at tyrkernes eget verdensrike kollapset i 1922, overtok det nye sekulære Tyrkia Hagia Sofia.

Etter 1934 ble moskeen til Tyrkias mest populære museum. De spektakulære mosaikkene og ikonene i farget sten og gull kunne igjen sees av publikum.

I flere tiår har Hagia Sofia vært Istanbuls største turistattraksjon. Bare i fjor besøkte 3,8 millioner mennesker museet, noe som også gir byen store inntekter.

Diskusjonen om å tilbakeføre bygget til moské, skaper splittelse mellom sekulære, kristne og islamske grupper i Tyrkia.

President Erdoğans talsmann, Ibrahim Kalın, lover imidlertid at selv om Hagia Sofia igjen åpnes for bønn, vil Tyrkia respektere at bygget alltid vil tilhøre verdensarven.

Hagia Sophia

BERØMT MOSAIKK: I moskéer er det ikke lov å vise bilder av mennesker. Det store spørsmålet er om den berømte mosaikken som forestiller Jesus og jomfru Maria skal dekkes til nå. Hagia Sofia har mange vakre mosaikker som dette.

Foto: Emrah Gurel / Emrah Gurel

– At muslimer igjen skal få be i Hagia Sofia kommer ikke til å hindre turister fra å besøke bygget, sier han til Anadolu Agency. Han lover at Tyrkia vil ta godt vare på de kristne ikonene der, slik våre forfedre også bevarte kristne verdier.

Sterkt symbol

Det er slett ikke første gang Tyrkias president har sagt han vil gjøre om et av verdens mest sagnomsuste kirkebygg til moské. Men dette er politikk, for moskeer finnes det mange av her. Hagia Sofia er det største trofeet fra da osmanerne erobret Konstantinopel i 1453, en seier Recep Tayyip Erdoğan ofte snakker om.

XVosK-SiVFg

ET TROFE: President Erdoğan i Hagia Sofia på et tidligere besøk. Flere ganger har han sagt han vil gjøre om museet til moské. Å vise seg som en forkjemper for islam gjør ham populær blant konservative muslimer.

Foto: Kayhan Ozer / AP

Istanbul har allerede mer enn 3000 moskeer, blant dem Tyrkias største, Çamlıca-moskeen, som åpnet i fjor. Den rommer 63.000 mennesker. Nå bygges også en ny stor moské på Taksim-plassen.

Men president Erdoğan sliter på meningsmålingene i en tid der koronaen tærer på folks økonomi.

Nå vil han styrke posisjonen i sin konservative velgerbase. Hagia Sofia er en sterk symbolsak, der Erdoğan kan vise at han holder islams fane høyt.

Skuffet

– Dette er en klar politisk handling. Den blå moskeen ligger rett ved siden av, og der er det god plass, sier prost og tidligere generalsekretær i Mellomkirkelig Råd, Trond Bakkevig.

eaM6AcNRvAw

TRIST DAG: Prost Trond Bakkevig mener det er galt å gjøre om Hagia Sofia til moske fordi bygget blir mindre tilgjengelig for besøkende. Han har vært mellommann mellom kristne, jødiske og muslimske ledere i Jerusalem i årevis og jobber for religiøs pluralisme.

Foto: Terje Pedersen / Scanpix

Han synes dagens avgjørelse er trist.

– Hagia Sofia blir mindre tilgjengelig for alle andre. Når det blir et hellig sted, blir tidene til bønn belagt. Når det kommer til å være bedende der hele tiden, vil andre kvie seg for å gå inn.

Da det ble gjort om til museum, symboliserte det et samspill mellom de abrahamittiske religionene, ifølge Bakkevig.

Han mener dette er klart signal på at president Erdoğan gjennomfører en mer islamistisk politikk og at dette ikke har noe med religiøs pluralisme å gjøre, selv om myndighetene hevder det.

Frykten for alle som ønsker å se det historiske bygget er at de tusen år gamle mosaikkene skal males over eller gjemmes bort.

Men Bakkevig tror ikke at tyrkiske myndigheter vil dekke til mosaikkene igjen av respekt for verdensarven.

ezOJMNDcd3s

SKYLINE: Hagia Sofia er av Istanbuls mest kjente symbol og landemerker. Her har bygget ligget i 1500 år. Først som kirke i 900 år, deretter moské i 500 år og så museum 86 år. Og nå altså moské igjen.

Foto: Emrah Gurel / AP

SISTE: I en tale sent i går lovet Erdoğan at Hagia Sofia fremdeles skal være åpen for alle, og at bygget offisielt gjøres om til moské og åpner for bønn fredag 24. juli.

SISTE NYTT

Siste nytt