Hvorfor Putin besøker pavene i Roma

Putin besøkte den nåværende pavens forgjenger, pave Benedikt XVI, i 2007. Og han besøkte forgjengeren før der igjen, pave Johannes Paul II, i 2003.

Men pavene, som statsoverhodet for Vatikanstaten, kom aldri på gjenbesøk til Russland. Det motarbeidet den russisk-ortodokse kirken.

For når president Vladimir Putin nå også besøker pave Frans, ledsages han av kritiske kommentarer fra kristne ortodokse hjemme. Den kristne publikasjonen Antiekumenizm skriver i siste nummer « ... den falske kirken i Roma verdsetter Putins forsvar av kristendommen.»

Den russisk-ortodokse kirken er ikke mer katolsk enn Paven, men mye mer dogmatisk enn Vladimir Putin.

Generalsekretær Olav Fykse i Kirkenes verdensråd har i en årrekke fått gjennomgå av den russiske patriarken, som mener liberale, vestlige trossamfunn stiller seg altfor liberale til homoseksuelles rettigheter, slåss for lite kraftfullt mot abort og forsvarer familien som institusjon altfor svakt.

Når det russisk-ortodokse tidsskriftet Antiekumenizm kaller den katolske kirke for «falsk», sier det sitt.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Russland + Vatikanet

Pave Frans var den første leder internasjonalt som sluttet rekkene med Putin tidligere i år når det gjaldt å advare mot at USA alene, uten FN-mandat, skulle angripe Syria.

Nå skal de to drøfte kristnes situasjon i Midtøsten. Det er både katolikker og protestanter i ildlinjen i Syria, mens kopterne forfølges i Egypt.

Her i Russland understrekes det på tungt kirkelig hold at Vatikanet verdsetter Vladimir Putins forsvar av russisk-ortodokse troende, katolikker og kristne av andre konfesjoner.

Men Putin blir også minnet på at han i 2007 ba den daværende pave Benedikt om at den russisk-ortodokse kirken måtte få tilgang til sitt gamle fristed i Den hellige sankt Nikolai-kirken i Bari.

De historiske, russiske kulturbindingene har også andre levninger i Italia, som tsarens gamle palass i Sorrento som står tomt, men som fortsatt er i Romanov-dynastiets eie.

Vladimir Putin har lenge dyrket vennskapet med Italias falne leder, tidligere statsminister Silvio Berlusconi.

Italia er bekvemt for Putin, som ikke utfordres med sine nasjonale, konservative samfunnsideer der som for eksempel i USA, hvor de homofiles organisasjoner denne uken torpederte «Russlands dag» på børsen på Wall Street.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Putins maktallianse med kirken

Tidligere KGB-major Vladimir Putin tenkte makt da han allierte seg med den russisk-ortodokse kirken da han tok over som president etter Boris Jeltsin.

For i det formane sovjetsamfunnet var den russisk-ortodokse kirke ett av de store ofrene for sovjetdiktaturets undertrykkelse, og særlig ille var det under Stalins 30 år ved makten.

200.000 kirker og tusener av klostre ble raserte, og titusener av prester myrdet.

I 1931 sprengte Josef Stalin Vår Frelsers-katedralen i Moskva i luften. Den var for øvrig det første russerne bygget opp igjen etter kommunismens sammenbrudd i 1991.

Mot slutten av andre verdenskrig diskuterte den britiske statsministeren Winston Churchill og Stalin Øst-Europas fremtid og Vatikanets syn. Da var det Stalin med forakt spurte retorisk: «Og hvor mange divisjoner har Paven?»

I etterkrigstiden ble striden om den unierte kirke i Ukraina hard mellom Kreml og Vatikanet. Kirken i Ukraina sto Vatikanet nær, selv om var nærmere den ortodokse i liturgi.

Sovjetdiktaturet slo den brutalt sammen med den russisk-ortodokse kirken.

I dag har kirken i Ukraina brutt med patriarkatet i Moskva. Mens overhodet for den russisk-ortodokse kirke, patriark Kirill II, betrakter den ukrainske kirken som frafallen.

Men dette er ikke et tema mellom Putin og paven i Roma lenger.

Her i Moskva ble den store romersk-katolske katedralen som ligger mellom 1905-gaten og Bolsjaja Gruzinskaja brukt som vognskur for parkvesenet under sovjettiden. Men etter at sovjetstaten forsvant, er den gjenreist til fordums prakt og tilbakeført til pavekirken.

Vladimir Putins allianse med de religiøse, sikrer at 40–50 millioner aktive troende i Russland støtter Putin. Maktgrepet er av klassisk gammelt russisk merke.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Verdidebatten i Russland

Vladimir Putin streber etter å etablere en ny, nasjonal verdikodeks for det postkommunistiske Russland. Da griper han tilbake til tsartiden.

Selv om tsaren var eneveldig og hersker av Guds nåde, støttet han seg alltid til den ortodokse kirken for å sikre stabilitet i samfunnet. Den siste tsar, Nikolai II, var en meget gudfryktig mann.

Og hver julaften nå kan russiske TV-seere se Vladimir Putin korse seg i Vår Frelsers-katedral i Moskva.

Den gamle KGB-majoren, som nå er 60 år, ble i sin tid døpt i all hemmelighet. Så sterkt var det antireligiøse presset i hans hjemby Leningrad på 1950-tallet, fortalte Putin nylig på TV.

Dagens vidtgående og sosiologiske understrømninger i det russiske samfunnet er til forveksling lik Tea Party-bevegelsens verdisyn i USA og den borgerlige verdiforankring som ellers fins i det amerikanske samfunnet.

Fiendtlig innstilling til homoseksuelle, fargede, abort og hegning om familieverdier er hjørnesteiner i bildet av samfunnsverdier som nå søkes skapt i Russland.

• Les også: Ikea fjernet homofilt par fra kundeavis for å blidgjøre Russland

– Hvis europeiske analytikere betraktet det russiske samfunnet mer i flukt med utviklingen i USA, og legger fra seg de klassiske, rådende verdisynet fra Vest-Europa, så ville de ha forstått mer av det som nå skjer her i Russland, sa Sergej Briljòv 8. november til NRK i Moskva.

Han er redaktør og programleder i TV-kanalen Rossija, Russlands nasjonale og mest innflytelsesrike kringkaster.

Så det er helt åpenbart at verdisynet som Putin kjemper for å etablere i Russland, går godt i hop med den mer konservative delen av den katolske verden.

At den nye pave Frans er fra Argentina, passer Putin godt også politisk. Hans største økonomiske håp for tiden er å selge nye jagerfly til Brasil. Også i det perspektivet er det greit å demonstrere et godt forhold til paven i Roma nå.

Ikke minst forstår Putin betydningen av «å gi Herren hva Herrens er og keiseren hva keiserens er».

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Dere vil bare skyte ham etter en uke

Her i Moskva står det nå en stor utstilling til minne om den siste tsar og Romanov-dynastiet.

Litt uforsiktig skrev en Moskva-avis at linjen ble trukket fra tsar Nikolai II til «tsar Putin».

Russerne kalte tsaren for den «lille far». Slik passer den meget kortvokste Vladimir Putin godt inn i bildet. Men kronet blir nok Putin ikke.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd søkte russiske monarkister råd hos overbiskopen, metropolit Piterim av Volokolàmsk, for å gjenreise monarkiet i Russland.

Metropolit Piterim avviste dem med ordene: «Gir vi dere en ny tsar, skyter dere ham bare etter en uke».