Hopp til innhold
Urix forklarer

Hvem tar over etter Merkel?

HAMBURG (NRK): En «mini-Merkel», en «anti-Merkel» og en Merkel-kritiker kjemper om å ta over som partileder for de tyske kristeligdemokratene.

Kandidater til partiledervervet i CDU: fv Friedrich Merz, Annegret Kramp-Karrenbauer, Jens Spahn

PARTILEDERKANDIDATER. Disse tre kjemper om å overta partiledervervet i CDU etter Angela Merkel. Fra venstre: Friedrich Merz, Annegret Kramp-Karrenbauer og Jens Spahn.

Foto: THILO SCHMUELGEN / Reuters

Fredag skal 1001 delegater stemme over hvem som blir Angela Merkels etterfølger som partileder, under Kristeligdemokratenes (CDU) landsmøte i Hamburg.

Merkel gjorde det klart i oktober at hun ikke stiller til gjenvalg, etter 18 år som partileder, men at hun fortsetter som forbundskansler frem til valget i 2021.

Det er første gang siden 1971 at landsmøtet har mer enn én kandidat å velge mellom.

Denne gangen er det tre som kjemper om å bli partiets åttende leder.

Annegret Kramp-Karrenbauer

VIL BLI PARTILEDER. CDUs generalsekretær Annegret Kramp-Karrenbauer.

Foto: FABRIZIO BENSCH / Reuters

Annegret Kramp-Karrenbauer – en «mini-Merkel?»

Annegret Kramp-Karrenbauer kalles AKK i Tyskland for letthetens skyld, og er tidligere delstatsleder i Saarland.

Hun ble generalsekretær i partiet tidligere i år, løftet frem av Angela Merkel.

Det at hun er tett alliert med Merkel, kan også bli hennes problem. Derfor har hun brukt den siste tiden på å markere avstand. Selv om hun regnes som en sentrumskandidat i partiet, har hun understreket sine konservative sider – som at hun er imot likekjønnet ekteskap. Hun har også tatt til orde for at straffedømte syriske flyktninger må sendes tilbake til Syria, og for å innføre verneplikten igjen.

AKK har sagt at hun vil slutte i partiets toppledelse dersom hun ikke vinner partiledervalget.

Friedrich Merz

VIL BLI PARTILEDER. Tidligere parlamentarisk leder Friedrich Merz.

Foto: Hannibal Hanschke / Reuters

Friedrich Merz – en «anti-Merkel»

Den tidligere parlamentariske lederen Friedrich Merz har vært ute av politikken siden 2009. Syv år tidligere hadde han gått på et bittert nederlag: Etter valgnederlaget i 2002 bestemte partileder Merkel at han var ferdig som leder for partigruppa i Forbundsdagen.

At han overraskende kastet seg inn i kampen om partiledervervet, etter at det ble kjent at Merkel gir seg, blir av flere kommentatorer tolket som den perfekte revansj.

I årene utenfor politikken har den 63 år gamle mangemillionæren jobbet som forretningsadvokat og vært styreleder for den tyske delen av verden største private fond, BlackRock.

Han regnes som mer høyreorientert enn Merkel.

Han ønsker en strengere innvandringspolitikk, vil kjempe for skattekutt og blir hilst velkommen av den finanspolitiske grupperingen i partiet.

Tidligere finansminister og nå forbundsdagspresident Wolfgang Schäuble offentliggjorde i et intervju med avisa Frankfurter Allgemeine denne uka, at han støtter Merz sitt kandidatur.

Schäuble er en av dem som har mest innflytelse i CDU, og spenningen er derfor knyttet til hvorvidt hans støtte vil påvirke partiledervalget.

Jens Spahn

VIL BLI PARTILEDER. Helseminister Jens Spahn.

Foto: THILO SCHMUELGEN / Reuters

Jens Spahn – en Merkel-kritiker

Den 38 år gamle helseministeren Jens Spahn har sittet i Forbundsdagen siden han var 22 år gammel. Han har også vært statssekretær i Finansdepartementet under finansminister Schäuble.

Spahn har vært en åpen kritiker av Merkels innvandringspolitikk, og ble i 2018 tatt inn i regjeringen. Dette ble tolket som at Merkel ønsket å ha mer kontroll på partiets ytre høyre fløy, hvor misnøyen mot henne vokste.

Spahn er nær venn og alliert av Østerrikes forbundskansler Sebastian Kurz, som også står for en strengere innvandringspolitikk.

Han er gift med en mann, og har sagt i intervjuer at de ønsker å adoptere.

Til tross for dette tilhører han den konservative fløyen i et parti der flertallet er imot dette.

De fleste tror ikke at Spahn har noen sjanse under partiledervalget, men han er fortsatt med i løpet, trolig for å profilere seg med tanke på senere valg.

SISTE NYTT

Siste nytt