Urix forklarer

Hva taler for og imot at Norge får en plass i Sikkerhetsrådet?

Irland inviterte til U2-konsert, Canada bød på Céline Dion og Norge plasserte kronprins Haakon i DJ-boksen. I kveld får vi svaret på hvem som sikrer seg en plass på catwalken for internasjonal politikk.

Kronrpins Haakon og utenriksminister Ine Eriksen Søreide utenfor FN-bygningen i fjor høst.

Kronprins Haakon har fått drive valgkamp for en norsk plass i FNs sikkerhetsråd. Han og utenriksminister Ine Eriksen Søreide har vært i New York flere ganger i forbindelse med Sikkerhetsrådskampanjen.

Foto: Pontus Höök / NTB scanpix

Norge teller ned til avslutningen på 13 år med valgkamp. Om diplomatene belønnes med en plass rundt et av verdens mektigste bord, får vi snart vite.

Årets valg til FNs sikkerhetsråd er omtalt som den desidert tøffeste kampen noensinne. Norge kjemper mot Irland og Canada om de to ledige setene.

Spørsmålet er hvem som ser forskjell på de tre vestlige landene når bare to navn kan skrives på stemmeseddelen.

70 telefoner, 50 videokonferanser

Den irske utenriksministeren har tatt over 70 telefoner til sine kolleger den siste tida. Norges utenriksminister har hatt over 50 videokonferanser med andre utenriksministre for å minne dem på hvorfor Norge burde få deres stemme.

Canadas utenriksminister reiste til New York denne helga for personlig å møte dem som har kommet til byen for å avgi stemme.

Kandidatlandenes historikk er under søkelyset, og festaktiviteten kan være det som til syvende og sist flytter stemmer.

Så hvilke styrker og svakheter har de ulike landene?

Irland: U2, EU og katolisisme

Irland meldte seg på i kampen for 20 år siden, men sparket innspurten i gang ved å invitere ambassadører på U2-konsert i New York i juli 2018. Spesialinviterte ambassadører glemmer ikke det og svarer trolig raskt på telefonen når Irland ringer.

U2-vokalist Bono er opptatt av FNs mål i kampen mot fattigdom, og han spøkte med at det verste han kunne si om de to andre kandidatlandene, var at kanadiere er «hyggelige» mens nordmenn er «høye».

Irland er det eneste EU-landet som stiller til valg denne gang. Diplomater regner med at EU-land gir Irland én av de to stemmene. Landet er ikke medlem av Nato og irene har opplevd britisk kolonialisme. Det kan også gi stemmer.

Irland er dessuten katolsk og kan få støtte fra enkelte land på bakgrunn av det. Landet har holdt St. Patricks-fester for FN-kolleger med Guinness og Jameson. Smøring er viktig.

Irland betaler inn minst til fredsbevarende operasjoner av de tre kandidatene, men sender flest soldater målt i innbyggertall.

Landet har fløyet inn stillehavsledere for å diskutere maritime spørsmål og arrangert karaoke på kvelden.

Irland har hatt en regjeringskrise siden februar og først fått en ny koalisjon på plass to dager før valget i Sikkerhetsrådet. Det kan ha spilt inn på kampanjens avslutning, selv om valgkampbrosjyren viser at utenriksdepartementets folk har jobbet for fullt.

Irland har vært medlem av Sikkerhetsrådet i til sammen seks år, kortest av de tre kandidatene. Det kan gi sympatistemmer.

Canada: Céline Dion og feminisme

Canada lokket 100 FN-ambassadører med artisten Céline Dion rett før koronautbruddet. Sjarmoffensiver er viktige og diplomatene har ofte stått utenfor FN-bygget og servert den tradisjonelle, kaloririke retten poutine (pommes frites med ost og saus).

Også laks og nøkkelringer har vært i gaveposene, sammen med annet valgkampmateriell.

Canada betaler mest inn til FN-systemet målt i antall kroner. Landet har samtidig kuttet i internasjonal bistand. Statsminister Justin Trudeau har sagt at fredsbevarende operasjoner skal være en hjørnestein i politikken hans, men det er bare et titalls kanadiske soldater igjen som tjenestegjør i FN-operasjoner.

Canadas statsminister Justin Trudeau

Canadas statsminister Justin Trudeau kunngjorde i 2016 at han vil jobbe for et sete i FNs sikkerhetsråd. Canada tapte forrige gang de forsøkte.

Foto: Blair Gable / Reuters

Mye av kampanjen har vært sentrert rundt Trudeau. Statsministeren ønsker å vise at Canada er tilbake på verdensscenen etter år med konservativt styre. Canadas politiske prioriteringer skiller seg ut med feminisme, likestilling og urfolks rettigheter.

Canadas stemmegivning i FN har i stor grad vært Israel-vennlig, noe som irriterer den arabiske verdenen. Også den store G77-koalisjonen av utviklingsland er gjerne Palestina-vennlig. Men i fjor høst snudde Canada og tok palestinernes parti i spørsmål om selvbestemmelsesrett.

Canada har vært medlem av Sikkerhetsrådet i til sammen 12 år. Landet meldte seg på i maratonen for et sete for fire år siden, mens Norge og Irland har vært kandidater i minst 13 år.

Norge: DJ-kronprins, vafler og sokker

Norge inviterte til diskotek i FN-bygget omtrent på samme tid som Irland arrangerte U2-konsert. Kronprinsen var til stede og hjalp praktikanten «DJ Adipop» med å snurre plater.

Norge har vært medlem av Sikkerhetsrådet i til sammen 8 år, og har vært en sterk støttespiller – både økonomisk og politisk – for FNs arbeid for fred, utvikling og menneskerettigheter helt siden organisasjonen ble etablert for 75 år siden.

Norge gir dessuten mest penger til FN-systemet i forhold til antall innbyggere. Nordmenn har hatt flere viktige posisjoner i FN og Norges arbeid i fredsprosesser er blitt lagt merke til.

Til tross for kvinnelige ledere på toppnivå, har ikke Norge en uttalt feministisk agenda slik Sverige, som verdens første land, stod for. Norge fokuserer på arbeidet med «kvinner, fred og sikkerhet», uten å gi det en merkelapp i valgkampmateriellet.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun har et pin som viser Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har hatt over 50 videokonferanser med utenlandske kolleger for å sikre Norge en plass.

Foto: Anders Tvegård / NRK

Nordmenn har flere ganger stekt vafler til FN-kollegene i New York. Norge har fløyet inn flere titalls FN-ambassadører fra utviklingsland og Stillehavsnasjoner, for å vise frem kysten og nordområdene.

Ifølge VG har Utenriksdepartementet sendt pensjonerte toppdiplomater til land som Turkmenistan, Tadsjikistan, Usbekistan, Tsjad, Burundi og D.R. Kongo for å sanke stemmer på vegne av Norge. Alle disse er gjengangere på lister over verdens mest autoritære land.

Norge har hvert halvår lagt fram tall på hva kampanjen har kostet. De to andre kandidatlandene har ikke et gjennomsiktig kampanjebudsjett. Pengebruken og kampanjemateriellet ble nylig kritisert av Rødt-leder Bjørnar Moxnes i en sak i Klassekampen. I en oversikt avisa gjengir kommer det frem at Norge blant annet har brukt 499.485 kroner på pins og mansjettknapper, 130.695 kroner på paraplyer og 302.705 kroner på sokker – i kampanjens offisielle farge, rosa.

Her viser utviklingsminister Dag Inge Ulstein fram de rosa valgkampsokkene:

Likestilling og miljø

Canada, Irland og Norge har forskjellig tilnærming til spørsmålet om likestilling.

Både Irland og Norge har kvinnelig FN-ambassadør. Det er første gang den regionale gruppa har to kvinnelige ambassadører. Dette kan gi tyngde og presse fram fokus på kvinnespørsmål globalt.

Canada har en mannlig ambassadør, men er det eneste av de tre landene som har en uttalt feministisk utenrikspolitikk.

FN har et tydelig ønske om kjønnsbalanse og likestilling, men en lang vei å gå.

I dag er bare tre av Sikkerhetsrådets 15 ambassadører kvinner; ambassadørene fra USA, Storbritannia og Saint Vincent and the Grenadines.

Både Irland og Norge bruker sitt miljøarbeid i kampanjen, spesielt innenfor hav og blå økonomi. Canada, som også grenser til Atlanterhavet, har ikke hatt et like tydelig fokus på havspørsmål.

De europeiske landene har dessuten bedre standpunktkarakterer når det handler om å hjelpe fattige, og har vist større vilje til humanitær hjelp og fredsbevarende arbeid. Det er ikke nødvendigvis en fordel å være et mellomstort land som Canada.

Alltid noen som lyver

Fester var en stor del av innspurten før viruspandemien. Konserter, mottakelser og møter med høytstående personer brukes bevisst for å bygge personlig kontakt, og dette pleies opp mot valget – som er hemmelig.

Stemmebytteavtaler er vanlig, men opptellinger i etterkant viser at det alltid er noen som lyver. Det handler også om hvem som møter opp for å stemme, fordi personen kan ignorere signaler fra hjemlandet og heller gi sin stemme til dem som har gitt vedkommende mest oppmerksomhet. Ofte stemmer én av fire ambassadører ut fra personlig instinkt i første valgrunde. De kan endre oppfatning helt opp til urnen skal kastes.

Blir det flere valgrunder er det heller ikke sikkert stemmebytteavtaler gjelder lenger, slik at den personlige kontakten med stemmegiver kan være utslagsgivende. I år er det færre ambassadører til stede i New York på grunn av pandemien. De har delegert andre til å stemme for seg, personer som valgkampene kanskje ikke har forholdt seg til tidligere.

Kina kan også være med å avgjøre. De har bygd flyplasser og infrastruktur i et titalls afrikanske land og kan oppfordre land til å stemme på den kandidaten de liker best.

Georgias FN-ambassadør har delt et bilde av en virtuell mottakelse Norge holdt før helga:

Laster Twitter-innhold

Sete på deling som trøst

Likesinnede land har tidligere trøstet hverandre ved å dele et sete. Da hverken Nederland eller Italia fikk to tredels flertall av stemmene i 2017-18, valgte de to landene å dele plassen og sitte ett år hver.

Sist Norge fikk plass, for tjue år siden, tok det fire runder før landet ble stemt inn. Da stod kampen mellom Norge, Italia og Irland. Irland ble valgt inn i første runde, Italia fikk ingen plass.

Selv om valget holdes denne uka, kommer vinnerne først til å ta plass ved siden av de fem vetomaktene i januar neste år. Vinnerne får samme status og betydning i Sikkerhetsrådet som Estland, Niger, Tunisia og Saint Vincent and the Grenadines.

FNs hovedforsamling velger hvert år fem ikke-permanente medlemmer som i en toårsperiode får være med i FNs sikkerhetsråd. Det er totalt 10 ikke-permanente medlemmer og plassene distribueres regionalt.

Resultatet av første valgomgang er ventet mellom kl. 22 og 23 norsk tid.

SISTE NYTT

Siste nytt