Norge kjemper mot Canada og Irland om den gjeve plassen. Valgkampen har vart i 13 år og minst 30 millioner kroner har blitt brukt på å bedre Norges sjanser.
Sikkerhetsrådet er det mektigste organet i FN, og bestemmer blant annet om en bevæpnet intervensjon er lovlig.
Rådet består av 15 medlemmer. De fem permanente medlemmene, USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike har vetorett. Hvert år roteres fem valgte medlemmer inn for et toårig mandat.
Les også:
To av plassene det nå kjempes om går til vestlige land, og en av disse kan gå til Norge for perioden 2021 til 2022. Da vil det være tjue år siden sist vi hadde plassen fra 2001 til 2002.
Ydmykende mageplask
Utenriksjournalist og forfatter Tove Gravdal har nettopp utgitt Til bords med de mektige, en bok om sikkerhetsrådet. Hun er redd det kan bli flaut for Norge og UD hvis valget ikke går veien.
– Det kan absolutt bli et ydmykende mageplask. Det er lagt ned så mye prestisje i å få Norge inn i sikkerhetsrådet, så stemningen blir veldig lav i utenriksdepartementet hvis det ikke lykkes, sa hun i «Nyhetsmorgen» på NRK tirsdag.
Gravdal bemerker også at det må regnes at det har blitt brukt langt mer penger i kampanjen enn de rundt 30 millionene Utenriksdepartementet så langt har oppgitt.
– UD har for eksempel sendt ut pensjonerte diplomater for å sanke stemmer. I tillegg blir milliardbeløp Norge gir til bistand flittig anvendt i valgkampen, legger hun til.
Allikevel kan vi ikke være sikre på at de landene vi tror støtter oss gjør det.
– Det har tidligere avstemninger vist. Da har UD talt opp stemmer, og når det kom til stykket ble det ikke slik de forutså, forklarer Gravdal.
Hun holder likevel en knapp på at Norge får plassen.
– Jeg er ganske sikker på at Norge blir valgt. De ligger forholdsvis godt an, understreker Gravdal.
Knalltøff kamp til målstreken
Det blir ansett at alle de tre kandidatene i Norges gruppe har gode sjanser. Sist gang vi stilte var også Irland motkandidat, og ble valgt inn med et klart flertall. Norge måtte gå fire runder mot Italia for å nå det nødvendige flertallet på to tredeler.
Seniorforsker Niels Nagelhus Schia mener det er veldig uklart hvordan valget går denne gangen.
– Det er veldig tøff konkurranse. Det er tre veldig like land, så det blir nok avgjort på målstreken, sa han i «Politisk kvarter».
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sluttet seg til den oppfatningen.
– Det er en knalltøff kamp, og vi er lang fra sikre på å komme inn, sa hun.
En kasteball for stormaktene
Eriksen Søreide har blitt utfordret fra flere hold i forkant av valget. SV-leder Audun Lysbakken, og Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde fra Frp er redde Norge blir en kasteball for stormaktene i rådet.
– Hvis Norge skal gå inn i Sikkerhetsrådet må vi være en uavhengig stemme. Det innebærer også å stå opp mot stormaktene, sa Lysbakken under «Politisk kvarter».
Han understreket at det også gjelder USA.
– Det ofte har vært vanskelig for denne regjeringen som har listet seg stille rundt Trump, sa Lysbakken.
Tybring-Gjedde mente på sin side at Norge burde gi plassen til noen andre.
– Vinner vi må vi innfri alle løftene fra vår kampanje, og det vil koste både penger og prestisje, utlyste han.
Ifølge Tybring-Gjedde vil rollen i Sikkerhetsrådet gjøre det vanskelig å balansere mellom de permanente medlemmene.
– Vi er ikke tjent med å komme på kant med de tre supermaktene som er USA, Russland og Kina. Det vil en stemmegivning i Sikkerhetsrådet gjøre, sier Tybring-Gjedde.
Frp-nestleder Sylvi Listhaug slutter seg til Tybring-Gjeddes negative syn på norsk medlemskap.
– Det er en større fordel for oss å stå utenfor. Vi er et lite land i verden og trenger å ta vare på våre egne interesser. I Sikkerhetsrådet vil vi i sak etter sak komme i skvis mellom stormaktene, som vi er avhengig av å ha et godt forhold til på mange måter, sier hun til TV2.
– Ingen enkel sak å sitte i Sikkerhetsrådet
Utenriksministeren uttrykker at hun er klar dilemmaet mellom å fremme norske verdier og å pleie forholdet til stormaktene.
– Selvfølgelig er det dilemmaer, og det er ingen enkel sak å sitte i Sikkerhetsrådet. Det har blitt mer krevende med årene, og det ser veldig annerledes ut nå enn for tjue år siden, svarer Eriksen Søreide.
Hun ser det som et ansvar for Norge å bli en del av Sikkerhetsrådet.
– Samtidig mener jeg det er viktig at små land tar internasjonalt ansvar for å definere utviklingen av internasjonal fred og sikkerhet, legger hun til.
Utenriksministeren mener Norge ikke vil oppføre seg særlig forskjellig i Sikkerhetsrådet fra det vi allerede gjør.
– Et godt eksempel er måten vi hver dag må håndtere interesseavveininger, både mellom USA og Kina, men også hvordan vi skal plassere norske interesser inn i bildet, sier hun.