Hva nå, Boris?

Valget i Storbritannia handlet om statsminister Boris Johnson ville klare å få flertall slik at han kunne innfri løftet om å ta landet ut av EU 31. januar som han lovet.

• Vil du ha ukesbrevet til Urix? Klikk her

Etter fem intense valgkamp-uker på kryss og tvers i landet ble det i natt klart at Boris Johnson kunne innkassere valgseieren.

I et Underhus som består av 650 seter har De Konservative et flertall på over 70 mandater, ifølge de siste prognosene.

Her er fem konsekvenser av det britiske valget:

1. Vil forlate EU 31. januar

Johnson sa han heller ville dø i en grøft enn å utsette brexitdagen 31. oktober. Men regjeringen hans var handlingslammet og den politiske behandlingen stoppet opp i Underhuset i høst.

Brexit ble utsatt til 31. januar neste år, men nå er det klart at Johnson vil lykkes.

Dette vil også berolige omverdenen, inkludert Norge, som kanskje kan se fram til en langt mindre politisk kaos i Westminster enn det som har vært tilfelle siden 2016.

Større forutsigbarhet er vanligvis også noe finansmarkedene setter pris på.

• Les også: Slik er den nye brexitavtalen

2. Johnson får mer makt

Brexit-dagen 31. januar er bare starten på en ny runde forhandlinger med EU. Men et såpass solid flertall for regjeringen gjør at den står mer fritt til å bestemme hva slags framtidig handelsavtale med EU det kan bli.

I realiteten står valget mellom en enkel handelsavtale eller en mer omfattende og detaljrik avtale.

Med såpass mange nye og lojale representanter i Underhuset, så vil heller ikke presset fra de hardeste brexit-forkjemperne være like stort. Det åpner opp muligheten for et tettere forhold til EU, for eksempel noe i nærheten av det May-regjeringen så for seg.

3. Må trolig forlenge overgangsperioden

Slagordet fra valgkampen; «Get Brexit done», blir en sannhet med visse modifikasjoner.

EU advarer nemlig om at det er urealistisk å få til en endelig handelsavtale med de innen overgangsperiodens slutt 31. desember 2020.

Det avhenger selvsagt av hvor stor og omfangsrik avtale man ønsker seg, men for Canada tok det mer enn seks år.

4. Handelsavtale med USA

Forholdet mellom Boris Johnson og Donald Trump er godt.

Etter at britene er ute av EU neste år, blir det fortgang i arbeidet med en handelsavtale mellom USA og Storbritannia som begge lands ledere har sagt kan skje i løpet av kort tid.

Under sitt London-besøk denne måneden sa Trump at han ikke var interessert i å sette britenes helsevesen i spill. Det gjør en handelsavtale med amerikanerne lettere å få til.

5. Mer «blå» politikk

Valgresultatet har endret også det politiske landskapet i Storbritannia for de neste fem år.

Et sterkt regjering får naturligvis også lettere igjennom sin politikk.

De Konservative har i valgkampen lovet å bygge flere sykehus, ansette 20.000 flere politifolk og å innføre en langt strengere innvandringspolitikk.

6. Hva med Skottland?

De fleste skotter ønsker å forbli i EU, og det skotske nasjonalistpartiet SNP gjorde et veldig godt valg. Kravet deres er å få holde en ny folkeavstemning om uavhengighet for Skottland.

Det må i så fall godkjennes fra London. Med en sterk konservativ regjering som setter den britiske union høyt, så er det lite sannsynlig at SNP blir hørt. Men presset fra Skottland vil øke i styrke.