Slik er den nye brexitavtalen

Etter flere brexit-utsettelser og år med politisk kaos er en ny brexitavtale på bordet. I tolvte time er Boris Johnsons folk og EUs sjefforhandler Michel Barnier enige om en avtaletekst.

Dette er det NRK vet om avtalen etter de rapportene som har kommet fra London og Brussel. Hele innholdet i avtalen er foreløpig ikke kjent.

1. En ny garantiordning for Nord-Irland

På grunn av EU-medlemskapet foregår handelen over grensen mellom Storbritannia og Irland uten tollkontroller.

Garantiordningen gikk ut på at Storbritannia skulle forbli i EUs tollunion dersom man ikke klarte å finne en løsning der man unngår tollkontroller og fysiske sperringer langs irskegrensen.

Irskegrensen er følsom på grunn av den væpnede konflikten som preget øya i flere tiår.

Men brexitforkjemperne fryktet at garantiordningen ville gjøre at britene aldri kom seg ut av EUs institusjoner.

Et kompromiss som gir inntrykk av at brexit-forkjemperne har vunnet ble derfor avgjørende til slutt.

2. Ikke tollkontroller på den irske øya

Storbritannia skal ut av EU og derfor ut av EUs tollunion. Nord-Irland forlater også EU med resten av Storbritannia, men blir for alle praktiske formål tett knyttet til EUs tollunion og indre marked.

Dermed unngår man tollkontroller og fysiske sperringer langs grensen på den irske øya.

Likevel må det blir en tollgrense i Irskesjøen, med tollkontroller på havnene.

Nord-Irland skal i tillegg få avgjøre sin egen status i forhold til EUs tollregler hvert fjerde år. Frykten var nemlig at EU ville «holde Storbritannia i EU for alltid».

Dette muliggjør også at Storbritannia kan tegne handelsavtaler med andre land og regioner, noe som har vært en viktig motivasjon for brexit.

3. Overgangsfase på to år

For et land å gå ut av EU etter 40 år er ikke gjort i en håndvending. Så selv om brexitdagen er 31. oktober, så vil det være en overgangsperiode på to år.

Tiden skal brukes til å bli enige om en permanent handelsavtale mellom Storbritannia og EU, samtidig som næringslivet på begge sider av grensen skal få tid til å tilpasse seg.

Brexitavtalen føges av en politisk erklæring. Her går det fram at Storbritannia ønsker en frihandelsavtale med EU, ikke ulikt den Canada har med EU.

4. Skilsmisseregningen

Regningen etter skilsmissen har det vært mye bråk om. Boris Johnson har også flere ganger truet med å nekte å betale den.

Men britene skal betale 420 milliarder kroner til EU. Det er britenes del av regningen for de tiltakene de har vært med på å bestemme, mens de var medlemmer av EU.

5. Strengere innvandringspolitikk

Ett av hovedpoengene bak brexit var å kunne innføre en strengere innvandringspolitikk. EU- og EØS-borgere, som oss nordmenn, skal ikke lenger få flytte til Storbritannia uten videre.

Det må søkes etter en egen oppholdstillatelse. Meningen er å begrense innvandringen fra østeuropeiske EU-land.