Putin får kjempestøtte til nye presidentperioder

Med 90 prosent av stemmene talt opp, etter seks dager med stemmegivning, har 78 prosent støttet grunnlovsreformen.

Valgkommisjonen kom med de første foreløpige tallene til russiske medier flere timer før de siste valglokalene stengte i den vestlige delen av Russland. Om lag 60 prosent av velgerne har deltatt i folkeavstemningen, det var nødvendig med minst 50 prosent for at avstemningen skulle være gyldig.

Dermed har president Putin fått den store tillitserklæringen som han ønsket seg.

En valgdagsmåling som det statlige instituttet Vciom gjennomførte, viste at 76 prosent av de spurte støtter forandringene i grunnloven.

Putin avla sin stemme i et lokale i sentrum av Moskva i formiddag. Presidenten kom ikke med noen uttalelse, men i går holdt han nok en tale til folket, bare en uke etter den forrige.

– Stabilitet, sikkerhet, velstand og et verdig liv for folk, dette kan vi bare få til gjennom utvikling, og bare ved å stå sammen, sa Putin i talen.

Tidligere har presidenten sagt at det ikke er noen vits i å lete etter hans etterfølger, det vil bare føre til at statsapparatet slutter å arbeide, og at oppmerksomheten tas bort fra det som er viktig.

Derfor mente Putin det var best å åpne for at han kan fortsette som president i to perioder til, fram til 2036, dersom han blir valgt. Nå er det i hvert fall få som lurer på hvem som blir favoritten i neste presidentvalg.

– Russland fjerner seg fra vestlige land

Utenfor et valglokale i Moskva, møtte NRK Anna i dag. Hun vil ikke oppgi etternavnet sitt.

– Jeg tror ikke at det kommer noe godt ut av disse endringene i grunnloven, sa den unge kvinnen. Hun mente at Putin har blitt avhengig av makten han har, og at han ikke ønsker å gå av som landets leder. Ifølge Anna kommer Russland etter dette til å få et dårligere forhold til vestlige land.

– Jeg tror at vi kommer mye lenger bort fra vestlige land. Med disse lovendringene blir vi ikke et demokratisk land, Russland får et totalitært, autoritært styre, mente hun.

En eldre mann sa at han støttet alle endringene i grunnloven, først og fremst fordi det vil gi bedre pensjoner og minstelønn.

En annen som nettopp hadde avgitt sin stemme, hadde ingen tro på at det virkelige resultatet av folkeavstemningen kommer til å bli offentliggjort.

– Jeg mener at denne avstemningen er fiktiv. Alt er vedtatt på forhånd, og alle forstår at vi har fått en tsar, sa Ivan Fili til NRK.

Han mente at Putin bare kunne erklært seg selv som monark, og så kunne folk fortsatt med sine liv i fred og ro. Den unge mannen trodde heller ikke at forholdet til vestlige land kommer til å bli bedre etter dette.

Les mer: Putin vil fortsette til 2036, frister med «populære» saker i folkeavstemning

Måtte velge alt eller ingenting

I folkeavstemningen måtte russerne si ja eller nei til alle grunnlovsendringene, det var ikke mulig å velge mellom dem.

En del russere, spesielt de eldre, er positive til forslaget om at pensjonene skal justeres etter prisstigningen, og at minstelønna skal økes. Mange russere er konservative, og synes det er greit at det nå blir et lovfestet forbud mot likekjønnede ekteskap.

Det er de eldre og folk ute i distriktene som tradisjonelt har vært mest positive til Putins politikk. Yngre mennesker i byene er mer innstilt på å skifte ut den politiske ledelsen i landet.

I de statlige mediene har det blitt lagt mest vekt på at de sosiale og økonomiske ordningene i landet styrkes gjennom grunnlovsendringene. At presidenten får muligheten til å fortsette i årtier framover, har stort sett blitt forbigått i stillhet.

Les også: Reagerer kraftig på russisk grunnlovsforslag: – LHBT-personer kan bli fordrevet ut av samfunnet

Svekket opposisjon

Aleksej Navalny er den fremste opposisjonspolitikeren i Russland, han oppfordret folk til å boikotte hele folkeavstemningen.

– Dette er sirkus med ballonger, sa han ifølge nyhetsbyrået AFP.

Det liberale partiet Jabloko oppfordret til det samme. Kommunistpartiet ba sine støttespillere om å stemme «nei» i folkeavstemningen.

Den russiske kommentatoren Tatjana Stanovaja sier at myndighetene gjorde det svært vanskelig for opposisjonen da det ble bestemt at folk måtte stemme «ja» eller «nei» til alle grunnlovsendringene.

Svært mange russere vil ha de økonomiske fordelene, selv om de ikke er like begeistret for de politiske endringene.

Andre russiske kommentatorer sier at opposisjonen nå heller bør konsentrere seg om parlamentsvalget i Russland neste år, for å prøve å få valgt inn noen av sine politikere.

Den uavhengige organisasjonen Golos som overvåker valg, sier til Reuters at den ikke kan bekrefte at folkeavstemningen har gått riktig for seg.

Ifølge Golos har det vært umulig å overvåke stemmeurnene hele den uka avstemningen har vart, og elektronisk avstemning i to store byer, øker også muligheten for juks, blir det sagt.

Les mer: Russland ruster opp forsvaret i nordområdene: – Situasjonen blir mer spent