Putin vil fortsette til 2036, frister med «populære» saker i folkeavstemning

Putin har hatt det fryktelig travelt denne våren. Det startet allerede i januar, da han foreslo en rekke forandringer i den russiske grunnloven. Presidenten hevdet at en av ideene var å overføre makt fra presidenten til parlamentet, og at det ville styrke demokratiet.

67-åringen fikk ofte spørsmål om han kunne tenke seg å fortsette som Russlands leder etter at hans nåværende periode er slutt i 2024, men han garanterte at han ikke ville finne på noen «triks» for å kunne beholde makten.

Men så var det likevel det han gjorde.

Verdens første kvinnelige romfarer, Valentina Teresjkova, er nå parlamentsmedlem. Hun kom i våres plutselig med et forslag om å «nulle ut» Putins tidligere presidentperioder, slik at han kan sitte to ganger seks år som landets leder fra 2024.

Forslaget ble vedtatt i rekordfart, og er en av endringene til grunloven som det har blitt stemt over en hel uke fram til og med i dag. Folkeavstemningen skulle vært holdt 22. april, men ble utsatt på grunn av koronapandemien.

I et nytt intervju setter Putin døra på gløtt for å fortsette som president:

– Jeg har ikke tatt en avgjørelse, men jeg utelukker ikke muligheten, hvis det blir mulig ifølge grunnloven å stille til valg.

Alt eller ingenting

Den russiske grunnloven med endringene er allerede til salgs hos bokhandlere. Det understrekes at den ikke er gyldig før den eventuelt er godkjent i folkeavstemningen.

De som er interessert, kan altså sette seg inn i de mange nye lovene.

En forandring går ut på å justere pensjonene etter prisstigningen, en annen øker minimumslønningene. Dessuten skal Gud heretter nevnes i grunnloven, og det lovfestes at ekteskapet er en union mellom mann og kvinne.

Det er disse endringene som framheves når de statskontrollerte mediene omtaler folkeavstemningen, ikke at presidenten teoretisk kan sitte til 2036. Det blir heller ikke snakket mye om at den som har vært president, automatisk får immunitet, eller frihet fra straffeforfølgelse.

Når russerne avgir sin stemme, må de si ja eller nei til hele pakken med lovendringer, de kan ikke velge som de vil.

For å minske smittespredningen i forbindelse med folkeavstemningen, har den for første gang i russisk historie pågått en hel uke.

Avtale mellom folk og leder

– Myndighetene har tatt med det folk faktisk ønsker, sier sosiologen Denis Volkov ved det uavhengige meningsmålingsintituttet Levada-senter til nyhetsbyrået Reuters.

Han mener mange forstår Putins avtale på denne måten: «Du gir oss økonomiske fordeler, og vi støtter dine politiske endringer».

Meningsmålinger fra Levada-senter viser at 44 prosent av de spurte støtter grunnlovsendringene, mens 32 prosent er mot. Splittelsen i den russiske befolkningen er altså ganske stor i denne saken.

Men en valgdagsmåling hos det statlige meningsmålingsinstituttet Vciom viser at hele 76 prosent av de spurte sier ja til endringene i grunnloven.

Og den sentrale valgkommisjonen melder i dag ifølge russiske medier at 55 prosent av russerne allerede har avgitt sin stemme i folkeavstemningen.

Reuters melder at det blir holdes lotterier i nærheten av valglokalene der de som har stemt får muligheten til å vinne en leilighet eller en bil. Hensikten er åpenbart å få opp valgdeltakelsen mest mulig.

Ifølge AFP har mange statlige virksomheter lagt press på sine ansatte for å få dem til å delta i folkeavstemningen.

Kritikerne peker på smittefaren

Den siste tiden viser offisiell russisk statistikk rundt 7000 nye koronasmittede per døgn.

Likevel ble den store militærparaden til minne om seieren over Nazi-Tyskland holdt sist uke.

– Den røde hær betalte en ufattelig pris for Europas frihet, sa president Putin i sin tale.

Han understreket også at Sovjetunionens befolkning bar de tyngste børene i kampen mot nazismen, og at det må formidles til nye generasjoner.

Mange moskovitter ignorerte myndighetenes råd om å holde seg hjemme og se paraden på tv, og de samlet seg i sentrum for å se soldater og militært utstyr på nært hold.

Putins kritikere mener at presidenten spiller på russernes nasjonalfølelse og patriotisme foran folkeavstemningen. De synes også det er uforsvarlig å sette i gang med så store prosjekter som parade og avstemning når folk risikerer å bli syke.

– Ikke delta i dette tullet, for det første fordi det er en hån mot grunnloven, mot fornuften og selve ideen om en avstemning. For det andre vil dette smitte svært mange mennesker med viruset, sa den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalny nylig.

Fallende popularitet

Oppslutningen om president Putin har vært fallende over ganske lang tid. Ifølge Levada-senter ligger den nå på 59 prosent, det laveste han har hatt i sin tid som russisk leder.

Særlig fikk oppslutningen en knekk da pensjonsalderen ble økt sommeren 2018.

Det kan også se ut til at koronakrisen har en negativ påvirkning. I begynnelsen så det ut som om presidenten ikke tok viruset veldig alvorlig, deretter isolerte han seg, før han igjen ble mer synlig som landets leder.

I over to måneder måtte store deler av Russlands befolkning holde seg hjemme, og veldig mange ble plutselig uten inntekt og statlig støtte. Det førte til enkelte protester og betydelig misnøye med landets leder.

Putin tenkte nok at det var best å få unnagjort folkeavstemningen om hans fremtid så raskt som mulig, mens meningsmålingene fortsatt er på hans side.

Han ser nok også med interesse på det som skjer i nabolandet Hviterussland, der den autoritære presidenten har sittet siden 1994. Nå ser det ut til at hviterusserne krever politisk forandring, og at de ikke lenger er redde for å vise sin misnøye med en leder som aldri vil gå.