Hundretusener av helsearbeidere mister jobben i USA under koronapandemien

– Folk har alltid sagt til meg at som sykepleier trenger jeg ikke å frykte å miste jobben. Men her er jeg, akkurat fylt 40 og arbeidsløs for første gang siden jeg begynte å jobbe.

Det sier Mariya Buxton til BBC. Hun er til vanlig barnesykepleier i Saint Paul i delstaten Minnesota. Nå er hun permittert uten lønn fordi behandling som ikke er akutt, er stoppet på avdelingen der hun jobber.

– Sykepleiere kalles for helter. Men jeg føler meg ikke som noen helt nå, siden jeg ikke gjør min del av jobben, sier hun.

Buxtons skjebne deles av hundretusener av helsearbeidere rundt om i USA.

Kutter over ti prosent av jobbene

Til tross for at USA er hardt rammet av koronaviruset, med over én million registrert smittet og over 63.000 døde av covid-19, mister helsearbeidere jobben.

Søndag 3. mail blir siste arbeidsdag for 375 helsearbeidere ved sykehusene og klinikkene til Stamford Health.

Det er over ti prosent av de 3600 som arbeider i helsefirmaet i den amerikanske delstaten Connecticut, skriver lokalavisen Stamford Advocate.

Nettstedet Beckers Hospital Review overvåker sykehus som sier opp eller permitterer helsearbeidere.

Hver dag kommer nye meldinger. Torsdag 30. april ble det klart at fem sykehus kutter i antall ansatte:

• Hospital Sisters Health Systems i Springfield i Illinois permitterer ansatte. Hvor mange er ikke klart.
• The Christ Hospital i Cincinnati i Ohio permitterer ansatte i 60 dager fra mai.
• Anna Jaques Hospital Newburyport i Massaschussets permitterer 134 ansatte. Det er rundt ti prosent av staben.
• Encompass Health i Birmingham i Alabama permitterer arbeidere. Hvor mange er ikke klart.
• UCSF Benioff Children's Hospitals i San Francisco i California kutter i antall timer de ansatte jobber. Det gjelder hundrevis av ansatte.

Stephanie Lum Ho jobber ved UCSF Benioff Children's Hospitals. Hun har fått arbeidsmengden redusert til det halve og dermed også fått halvert lønnen.

– Jeg lever fra dag til dag mens jeg tenker – kommer jeg til å miste boligen, kommer jeg til å ha mat til familien, sier hun til San Francisco Chronicle.

Nesten 800.000 innen juli

Tall fra det amerikanske arbeidsdepartementet viser at 43.000 arbeidsplasser innen helsesektoren forsvant i mars i år. Tallene er fra første halvdel av mars.

Ettersom koronapandemien først for alvor har slått inn over USA den siste måneden, er det ventet langt høyere tall for april.

Nettstedet Health Landscape har sett på virkningen koronaviruset vil ha på mindre private legepraksiser i USA.

De anslår at over 260.000 arbeidsplasser allerede er gått tapt. Innen utgangen av juni tror de at tallet vi øke til nesten 800.000.

– Hvis du driver helsevesenet som en forretning, så sier du opp folk når de ikke er lønnsomme. Det er det vi ser nå, sier professor David Himmelstein ved City University of New York’s Hunter College til The Guardian.

– Nå som vi trenger dem mest, sier sykehusene at vi ikke trenger disse menneskene, legger han til.

Har kuttet i aktiviteten

Etter at pandemien rammet USA har de fleste sykehusene kuttet i aktiviteten. De fleste utfører nå bare akutte oppgaver.

Alt fra kneoperasjoner via mammogrammer til plastisk kirurgi er satt på vent.

I det private amerikanske helsevesenet har det ført til enorme inntektstap.

Bare i delstaten Pennsylvania hadde sykehusene i mars et inntektstap på 914 millioner dollar – nær ti milliarder norske kroner. Det går fram av et anslag Hospital and Health Association of Pennsylvania (HAP), skriver ABC News.

I løpet av april, mai og juni anslår HAP tapene i Pennsylvania til mellom 4,4 og 4,86 milliarder dollar – opp mot 50 milliarder kroner.

Summerer man det opp på landsbasis blir det summer som er vanskelige å fatte.

– Vi har et helsevesen som i vanlige tider er best i det man trenger minst. Når vi er i en krise og nøden er størst, får sykehusene økonomiske problemer fordi de er innrettet på tjene penger, sier professor David Himmelstein.

Økonomen Martha Gimbel frykter at de økonomiske problemene til sykehusene kan føre til kutt også i behandlingen av koronasmittede.

– Vi kan komme dit at helsearbeidere mister jobben, eller får redusert arbeidstid eller kutt i lønnen, samtidig som de kjemper mot viruset, sier Gimbel til Politico.

Bruker mest på helsevesenet

USA bruker langt mer penger på helsevesenet enn andre land. En oversikt fra Verdensbanken viser at landet i 2017 brukte 17,06 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på helse.

Til sammenligning brukte Norge samme år 10,45 prosent av BNP.

Normalt rammes ikke helsesektoren av økonomiske nedgangstider, skriver Politico.

For eksempel forsvant nesten åtte millioner arbeidsplasser under finanskrisen mellom 2007 og 2010. I samme periode økte antall ansatte i helsevesenet med 850.000.

Denne gangen er situasjonen helt annerledes. Lederen for Women’s Healthcare Associates i Portland i Oregon, Brian Kelley, sier at han under finanskrisen var nødt til å permittere to ansatte.

Forrige uke måtte han permittere 186 av 550 ansatte etter at inntektstap på 50 prosent.

Har mistet helseforsikring

Hvor mange helsearbeidere som vil få igjen jobbene sine når krisen er over, er uklart. Behovet for helsearbeidere vil øke når det åpnes for ikke-akutt behandling.

– Jeg tror vi vil se et oppsving i inngrep som har vært satt på vent og at de vil hjelpe på økonomien innen helsevesenet, sier helseanalytikeren Rick Kes.

Samtidig har koronakrisen ført til en større økonomisk krise i USA. Fra midten av mars til midten av april søkte 22 millioner amerikanere om arbeidsløshetstrygd. Sannsynligvis er det reelle tallet enda høyere, skriver Politico.

Når pandemien er over, vil mange av disse fortsatt stå uten arbeid. Ettersom helseforsikring i USA vanligvis er knyttet til arbeidsplassen, vil flere amerikanere etter alt å dømme mangle forsikring i årene fremover.

Dermed vil færre ha råd til behandling og færre helsearbeidere få tilbake jobbene sine.

En av helsearbeiderne som har mistet jobben, Alex Hlumyk i Ohio, sier koronapandemien må få følger for hvordan USA organiserer helsevesenet i fremtiden.

Han mener at permitteringene viser at større deler av helsevesenet ikke bør styres av profitt.

– Vi er blant de viktigste arbeiderne i landet nå og det bør ikke være noen grunn til at noen mennesker på Wall Street skal få bestemme hva jobbene våre er verdt når tusener av mennesker er i fare, sier han.

Verden: Sammenligning døde av korona pr land - dag for dag