Leveransene til Saudi-Arabia og Golfstatene kommer opp i minst 15 milliarder euro (120 milliarder kroner) og omfatter meget avanserte våpen - satelittovervåkingsutstyr, marinefartøyer, forsvar mot raketter og flyangrep og for første gang presisjonsbombefly.
Det er noe av det beste USAs våpenindustri fremstiller.
Garantier til Israel
Dessuten skal Egypt få moderne våpen for et foreløbig ikke fastlagt beløp, og Israel loves en økning i den amerikanske militære støtte på 25 prosent for å sikre "det kvalitative overtak".
Israels overtak var på forhånd meget stort. Israel er en militær supermakt i Midtøsten.
Løftet til israelerne kom da statsminister Ehud Olmert nylig besøkte Washington. Det var en forutsetning for at den Israel-vennlige Kongressen skulle godkjenne våpensalget til araberstatene. Der er skepsisen til å ruste opp araberne stor.
Demme opp for Iran
Da utenriksminister Condoleezza Rica og forsvarsminister Robert Gates la ut på sin sjarmetur til araberstatene, bekreftet de at et av historiens største våpensalg ble forberedt, og de la ikke skjul at hensikten var å demme opp for Irans økende makt og innflytelse.
Den iranske trussel
Et Iran som bruker stadig mer av sine oljeinntekter på å bygge opp et slagkraftig forsvar og som kanskje blir en atommakt om få år, er i Bush-administrasjonens øyne den største trussel i Midtøsten.
Mange innen administrasjonen med president Dick Cheney i spissen ser helst et direkte militært oppgjør med Iran, men siden det er et ytterst risikabelt foretagende, satses det i stedet på å ruste opp de araberstater som er sunnittiske, og som ser det sjia-styrte Iran som en dødelig trussel.
Fare for kupp
Det er ikke bare et høyt, men direkte farlig spill Bush-administrasjonen har slått inn på, for den har ingen som helst garanti for at et opprustet Saudi-Arabia eller Egypt ikke opplever et kupp som bringer radikale og USA-fiendtlige krefter til makten.
Det var jo det som skjedde da Khomeini tok makten i et Iran som amerikanerne hadde rustet til tennene. Jeg var dengang på reportasje for NRK, og ble mottatt av sjahen som ga ordre til at den keiserlige iranske marine skulle lave et kjempeshow bare for oss.
Men all verdens hypermoderne våpen kunne altså ikke redde sjahen og hans regime.
Stor misnøye i Saudi-Arabia
Til tross for at Saudi-Arabia er et ganske lukket land, vet vi at det er stor misnøye særlig blant ungdommen. 30 prosent er arbeidsledige.
Misnøyen med den korrupte kongefamilie når også inn i det militære. Største delen av de utlendinger som kommer til Irak for å slutte seg til opprørerne, er fra Saudi-Arabia.
Et kupp som bringer radikale til makten, kan ikke på noen måte utelukkes. Det vil med ett slag snu hele spillet for USA.
Hensynsløs undertrykkelse
Det samme vil skje dersom president Murbarak skulle bli drept ved et attentat, slik det skjedde med forgjengeren Sadat, og regimet ikke klarer å motstå det islamittiske presset.
Både Egypt og Saudi-Arabia fører en hensynsløs underttrykkelsespolitikk overfor all opposisjon. Den rammer sjiamuslimer såvel som kristne. I begge land kan man tale om sosiale og politiske tidsbomber.
Omvendt dominoteori
Dette er en slående kontrast til Bush-administrasjonens uttalte håp om å demokratisere Midtøsten Det var en omvendt domino-teori.
Dersom Saddams diktatur måtet vike for demokratiet, ville de andre araberstater følge etter i tur og orden. Det var dette som var en av hovedbegrunnelsene for å innvadere Irak, i tillegg til alle løgnene om at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen og stod i ledtog med bin Laden.
Kynisk pragmatisme
Det vi nå ser er en kynisk pragmatisme. Det spiller visst ingen rolle for amerikanerne hva slags regimer de ruster opp bare de kan tjene som nyttige allierte mot Iran.
Men det mangler ikke våpen i Midtøsten. Det er allererede mer enn nok til å utløse et ragnarok dersom det virkelig braker løs.
Voldsomt rustningskappløp
Når forsvarsminister Gates snakker strategisk om "langsiktige perspektiver" og utenriksminister Rice fremstår som realpolitiker, kan ikke det dekke over at vi får et nytt, voldsomt rustningskappløp i Midtøsten, nå drevet frem av bare en supermakt, i motsetning til under den kalde krigen da amerikanerne og russerne rustet opp sine respektive klienter.
USA trenger arabisk støtte
Amerikanerne behøver ikke bare Saudi-Arabia, Egypt og Golfstatene som motspillere mot Iran. De er også avhengig av deres støtte for å komme seg ut av Irak uten at det ender med en katastrofe, og de trenger deres hjelp for å finne en løsning i Libanon.
En nedtrapping av den israelsk-palestinske konflikt, for ikke å tale om en varig løsning, er dessuten helt avhengig av tilslutning fra disse land.
Fristende å gamble
Med så mye i potten kan man forstå at en hardt presset Bush-administrasjon har falt for fristelsen til å gamble. Gambling kan en sjelden gang gi uttelling i diplomatiet, men det kan også ende med forferdelse.
Den sistnevnte utgang er dessverre mest sansynlig slik amerikanerne nå satser i Midtøsten.
