Hopp til innhold

Hongkong-aktivister fratas pass

Demokratiaktivisten Nathan Law og fem andre meningsfeller stemples som «lovløse og etterlyste kriminelle». Nå får de passene sine strøket av myndighetene i Hongkong.

Demokratiaktivisten Nathan Law

Demokratiaktivisten Nathan Law er blant de seks fra Hongkong som nå får passet sitt kansellert.

Foto: HENRY NICHOLLS / AFP

Hongkongs nye sikkerhetsminister stryker passene til seks demokratiforkjempere som nå er bosatt i Storbritannia. De rømte Hongkong etter at den omstridte sikkerhetsloven ble innført sommeren 2020.

I fjor ble det utlovet dusør på 1.37 millioner kroner (1 million HKD) for tretten aktivister, som myndighetene anklager for brudd på sikkerhetsloven.

Alle de seks som nå rammes er på denne listen. Det skriver avisen South China Morning Post (SCMP).

– Skal avskrekke

De seks er tidligere lovgiver Nathan Law, den erfarne fagforeningsrepresentanten Mung Siu-tatt, og aktivistene Simon Cheng, Finn Lau, Fok Ka-chi og Choi Ming-da.

Demokratiforkjemperne rømte Hongkong etter den omstridte nasjonale sikkerhetsloven ble innført i 2020. De bosatte seg i Storbritannia.

Sikkerhetsloven ble innført i etterkant av de kraftige demonstrasjonene i Hongkong i 2019.

Demonstrasjonene var i utgangspunktet fredelige. Etterhvert ble det gatekamper mellom demonstranter og politi.

Demonstrasjon i Victoria Park 18.august, 2019.

Rundt en million tok del i demonstrasjoner i Hongkong i 2019.

Foto: ISAAC LAWRENCE / AFP

– Disse seks navngitte rømlingene er blitt gitt ly i Storbritannia. De har fortsatt sine sammensvergelser med eksterne krefter, og tar del i handlinger som setter sikkerheten i Hongkong og landet vårt i fare. Det sier sikkerhetssjef Chris Tang Ping-keung til SCMP.

Myndighetene har også tatt grep for å hindre at noen gir økonomisk støtte til aktivistene, driver utleie eller har noen som helst felles foretak med disse.

– Dette tiltaket er ment som et svar på, slå ned på, avskrekke, og forhindre denne typen rømlingsadferd, sier Chris Tang.

De seks anklages for å ha forsøkt å påvirke avgjørelsene i rettssaker som gjelder nasjonal sikkerhet.

Protesterte

Demonstranter møter vannkanoner i Hongkong 15.september, 2019.

Demonstranter møter vannkanoner i Hongkong i september 2019.

Foto: ISAAC LAWRENCE / AFP

Nathan Law skriver selv om de store og langvarige demonstrasjonene han var en del av og som preget Hongkong i 2019.

– Jeg opplevde det som fantastisk og utrolig, men det som skjedde seinere knuste min fantasi, skriver Law på X.

Rundt en million mennesker tok til gatene i protest mot et lovforslag de fryktet ville føre til at kritiske røster i Hongkong kunne bli utlevert til Kina.

Law opplever at Hongkong er blitt akkurat det mange av demonstrantene kjempet imot.

Nemlig en by som er på lik linje med alle andre kinesiske byer.

– Det har gått fem år, politiske fanger fyller fengslene, og det sivile samfunnet og Hongkong slik vi kjente det, er borte, skriver Law.

Han ble innvilget politisk asyl i Storbritannia i 2021.

Ny sikkerhetslov

Hongkong fikk en egen nasjonal sikkerhetslov i mars i år, kalt artikkel 23.

Den kommer i tillegg til den allerede hardtslående sikkerhetsloven som ble innført i 2020.

Den nye sikkerhetsloven lister opp 39 nye forbrytelser.

Det gjelder blant annet spionasje, forræderi, innblanding utenfra, og ulovlig håndtering av statshemmeligheter.

Lovbrytere kan dømmes opp til livstid i fengsel, skriver CNN.

De første arrestasjonene under den ny sikkerhetsloven skjedde i mai.

Da ble seks personer arrestert, mistenkt for å ha lagt ut «oppviglersk» innhold på sosiale medier.

Chow Hang-tung var en av lederne bak de årlige minnemarkeringene i Victoria Park fjerde juni.

Chow Hang-tung var en av lederne bak den årlige 2.juni markeringen i Victoria Park.

Foto: Kin Cheung / AP

Slutt på minnemarkering

En av de arresterte heter Chow Hang-tung. Hun har vært en av lederne som organiserte de store minnemarkeringene i Victoria park fjerde juni hvert år.

Hongkong var det eneste stedet på kinesisk jord der «massakren ved Den himmelske freds plass» kunne markeres:

Et ukjent antall studenter og fagforeningsaktivister døde da myndighetene sendte inn stridsvogner for å få slutt på demonstrasjoner i Beijing, natt til fjerde juni, i 1989.

Ytringsfrihet var lenge Hongkongs store stolthet.

Nå er det ikke lenger lov å markere hendelsen.

Britisk styre

Britene har følt et spesielt ansvar for innbyggerne i den tidligere britiske kolonien.

De har hatt en åpen dør for aktivister som forlot Hongkong i etterkant av demonstrasjonene.

Hongkong ble en britisk koloni i 1847.

Med unntak av japansk okkupasjon under andre verdenskrig, fortsatte britisk styre av området frem til 1997.

Hongkong ble da tilbakeført til Kina, men med lovnad om at det skulle fungere under paraplyen «ett land to system».

Utenrikspolitisk talsperson og nestleder i KrF er svært bekymret for utviklingen i Hongkong.

– De siste årene har Kina satt de liberale rettighetene i Hongkong svært langt tilbake. At det å bære en t-skjorte med teksten« frigjør Hongkong» nå er en forbrytelse i Hongkong, illustrerer hvor kritisk presset situasjonen for ytringsfrihet er i Hong Kong nå, sier Dag-Inge Ulstein til NRK.

Hør også:

SISTE NYTT

Siste nytt