Historiens lengste og mest dødelige «raveparty»

Det var en julidag i år 1518 at en kvinne ved navn fru Troffea gikk ut i Strasbourgs gater og begynte å danse. Først danset hun alene, uten musikk og uten stans, både dag og natt.

Så begynte dansen hennes å smitte.

I løpet av en uke hadde 30 andre kastet seg med. I løpet av en måned danset 400 mennesker. De danset til føttene blødde, og til de stupte om kull av utmattelse, heteslag eller hjerteattakk.

Dansepesten

– Epidemien fikk navnet dansepesten. På det verste skal det ha dødd 15 mennesker om dagen i Strasbourg. Det var midt på sommeren og varmt i været, og de som danset var så oppslukt at de knapt tok til seg vått eller tørt, forteller medisinhistorikeren John Waller.

Han har skrevet boka «En tid for å danse, en tid for å dø» om en av de mest besynderlige sykdomsepidemiene verden trolig har sett. Nå i sommer er det 500 år siden.

Godt dokumentert

– Det er så fullstendig usannsynlig at jeg først avfeide alt sammen. Men kildene er så mange og så tydelige at vi med sikkerhet kan si at dette faktisk har skjedd, sier Waller til NRK.

Han har blant annet studert skriftlige nedtegnelser fra byrådet i Strasbourg, som diskuterte hva de skulle gjøre med danseepidemien. Beslutningen fra øverste hold var mildt sagt overraskende, sett med dagens øyne:

Byrådet avgjorde at den beste medisinen for de smittede var å danse seg ferdig.

Dermed ble det leid inn musikere og bygd en stor scene på torget på byens regning. Sterke menn fikk i oppdrag å holde de dansende, som stort sett var kvinner, på beina så lenge som mulig.

Uår og overtro

Den nå franske byen Strasbourg var i 1518 en del av det tysk-romerske keiserdømmet, og hadde opplevd en lang periode med uår og nød før dansepesten slo til.

Forsker John Waller ved Michigan State University i USA trodde først på en teori om at fattige innbyggere hadde spist soppinfisert korn som kunne gi hallusinasjoner og psykose, såkalt ergotisme. Men han har landet på en helt annen konklusjon.

– Jeg tror dansepesten er et klassisk tilfelle av massehysteri. Når mennesker over lang tid og på et avgrenset område er under et voldsomt psykologisk press, er det forbløffende hvordan det vi tror på og har dypt forankret i vår kultur kan slå ut medisinsk og fysisk, sier John Waller.

• Les: Hysteri av bieberske dimensjoner

Dansens skytshelgen

Dans ble ofte oppfattet som noe syndig i middelalderen. Samtidig ble den hellige Sankt Vitus dyrket som dansens skytshelgen i akkurat dette området. Han kunne ifølge folketroen forbanne folk til å måtte danse.

Og først da ofrene for dansepesten ble fraktet ut til en helgengrav utenfor byen, døde epidemien langsomt ut. Det hele varte trolig et sted mellom seks uker og to måneder.

Nå i sommer markerer Strasbourg by dansepesten med en historisk utstilling, og det kommer både en dokumentarfilm og en fransk roman om det som skjedde for 500 år siden.

Ungdommer i byen har tatt initiativ til en helt annen form for feiring: De planlegger å arrangere raveparty.

• Les: Går på raveparty før jobb