Hillarys knockout

Clinton har gjort et comeback i nominasjonskampen som bringer ny dramatikk inn i den amerikanske valgkampen.

Fortsatt leder Obama i antall valgte delegater. Fortsatt har han flere delstater bak seg enn Clinton. Og fortsatt har han samlet flere stemmer i valgurnene enn hun har gjort.

NETT-TV: Clinton vant Ohio og Texas

NETT-TV: Obama gratulerte Clinton og McCain

NETT-TV: McCain takker velgerne

Men Clinton haler innpå, og har, tross alle spådommer før den siste valgrunden, fortsatt en reell sjanse til å bli nominert som demokratenes presidentkandidat. Hvis hun ikke hadde det, ville hun i løpet av dagen ha trukket seg.

I stedet fortsetter hun for full kraft etter det som må regnes som hennes tredje comeback i nominasjonskampen: Først i New Hampshire, der meningsmålinger og eksperter ble gjort til skamme, så på super-tirsdagen da oddsene i California og Massachusetts slo feil, og denne gang i Texas der meningsmålingene spådde Obama-seier.

Må ikke undervurderes

Lærdommen fra nominasjonsprosessen er denne: Man må aldri undervurdere Hillary Rodham Clinton. Hun er en formidabel politiker, med et grep om praktisk politikk som få andre politikere i USA. Hun viser styrke i motgang, og hun røper en utholdenhet i kampens hete som kaller på beundring.

Der hun taper på manglende karisma og evne til personlig kontakt, vinner hun i kunnskap og erfaring.

Dette er også noe av et paradoks. Stereotypien av en kvinnelig politiker fremstilles ofte som et menneske med varme og sterke følelser, som appellerer mer til hjertet enn til hjernen, mens menn fremstilles som fornuftsvesener som ikke lar seg forstyrre av følelser.

Nåvel? Hillary Clinton er nettopp fornuftspolitikeren som kan snakke om de tørre og kjølige detaljene i sitt politiske program, mens Barack Obama med sin medrivende retorikk har erobret millioner av velgere ved å snakke generelt om ”forandring” og ”ja, vi kan”.

Avhengige av superdelegater

Men begge kandidater befinner seg i den situasjon at de ikke kan vinne nominasjonen med valgte delegater. Begge vil trenge superdelegater for å skaffe seg flertall på nominasjonsmøtet i Denver, Colorado i slutten av august.

Nominasjonen vil derfor ikke bli avgjort med det første. Kampen kan fortsette helt til landsmøtet. Obama må finne seg i et favorittstempel, men stempelet har mattere farve enn det hadde for et par dager siden.

Grovt skyts mot Obama

Dessuten har høyresiden i det republikanske partiet begynt å rette sitt groveste skyts mot Obama. Man minner stadig om hans mellomnavn ”Hussein” som for å gi ham et skinn av å være muslim. Han anklages for ikke å ha holdt høyre hånd over hjertet når nasjonalsangen spilles, han sies å mangle et amerikansk flagg på jakkeslaget, og til overmål har Obamas kone Michelle uttalt at ”for første gang i mitt liv er jeg virkelig stolt av mitt land”.

Den klassiske amerikanske rasisme stikker hodet frem i disse utfallene mot Obama. Og den kan ytre seg enda sterkere i tiden som kommer, ikke så mye gjennom åpenbare rasistiske skjellsord som gjennom et kodespråk der afroamerikanere ofte beskrives som upatriotiske.

Selv tidligere president Bill Clinton beveget seg inn på denne skyggesiden da han i Sør-Carolina avskrev Obamas seier som rasemessig betinget.

Nå er nominasjonskampen på ny åpen i USAs demokratiske parti, og alt tyder på at den vil fortsette frem til sommeren.