Hele Det hvite hus ut på tur

Stemningen er svært nervøs i den demokratiske leiren og ikke minst i Det hvite hus.

– Bill og jeg er muligens de to eneste gjenværende optimistene, sier visepresident Joe Biden med det store smilet han er kjent for.

Meningsmålingene viste lenge et ras for Demokratene i det kommende mellomvalget 2. november.

Hele Representantenes hus og en tredjedel av Senatet er på valg i tillegg til at det skal velges guvernører i alle delstater. Og selv om Demokratene har tatt innpå de siste ukene, rådet fortsatt usikkerhet om hvor stor nedgangen blir.

Det er mer regelen enn unntaket at mellomvalget blir en nesestyver for den sittende presidenten. Men for Demokratene er det nå kontrollen i Kongressen som står på spill.

Demokratene mistet det magiske flertallet i Senatet med 60 representanter, da republikaneren Scott Brown vant plassen etter Demokratenes tungvekterveteran Edward Kennedy for ni måneder siden, men har fortsatt ordinært flertall.

I Representantenes hus har flertallet vært solid, men også dette er i faresonen.

I tillegg vil valgresultatet påvirke maktfordelingen i de mange viktige komiteene hvor politikken utformes.

Og med motviljen Republikanerne hittil har vist i forhold til samarbeid over partigrensene, kan Obama få to tunge år fremover hvis flertallene går tapt.

Ut på tur

Derfor er den innerste kretsen av Demokratiske tungvektere sendt ut i valgkampen, for å hjelpe kandidater som ligger tynt an i valgene til Kongressen og i guvernørvalgene, samt bidra til å samle inn penger til valgkampinnspurtene.

Presidenten selv har lagt ut på store valgmøter à la 2008 i forsøk på å tenne gnisten hos velgerne igjen. Han er å finne på talkshow, på MTV og svarer folket på Twitter i håp om nå spesielt de unge som sendte ham inn i Det hvite hus.

Også førstedamen er ute på en omfattende tur.

Michelle Obama, som mange velgere under valgkampen i 2008 hadde en svært dårlig oppfatning av, og enkelte fryktet ville bli en politisk førstedame à la Hillary Clinton, som splittet nasjonen, har endt opp med å bli svært populær.

68 prosent av de spurte i en omfattende rundspørring sier de har et positivt bilde av henne, mot 57 prosent for presidenten selv. Hun er også kåret til verdens mektigste kvinne.

– Obama er en fantastisk fyr, men det er hun som har stjernekvalitetene, sier historikeren og ekspert på førstedamer, Myra Gutin, til Washington Post.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Forstår skuffelsen

Da hun startet valgkampturneen på onsdag, var det skuffelse hos velgerne over at Obamas lovede «Change» lar vente på seg. Den amerikanske økonomien tar seg ikke opp igjen i den grad Det hvite hus ønsker, og arbeidsledigheten er fortsatt rekordstor.

– Jeg vet at det fortsatt er mange som har det svært vanskelig, at nedgangstidene fortsatt rammer, og at oppturen ikke har kommet raskt nok, sa Michelle Obama i Milwaukee i midtvestdelstaten Wisconsin.

Her kjemper hun for den utsatte senatoren Russ Feingold, som konkurrerer mot en av Tea Party-bevegelsens nye kandidater.

Hun bad velgerne om tid og en dose tålmodighet - slik at «Change» kan leveres.

– Jeg tror mange av oss forventet at vi ville se endringene som ble lovet, i det minuttet Barack gikk gjennom døren til Det ovale kontor, sa Michelle Obama.

– Men endring krever tålmodighet og kompromisser, og vi er ikke ved veis ende ennå, poengterte Michelle, som titulerer seg som «Mom in Chief», en henspeiling på at den amerikanske presidenten er «Commander in Chief ».

Førstedamen har markert seg spesielt med sin kamp for levekårene for amerikanske barn. I valgtalene sine trekker hun frem både barna og situasjonen for den jevne amerikaner, som fortsatt er usikker.

Fru Obamas politiske taler er et forsøk på å formidle at «jo, vi er fullt klar over ståa, og vi kjemper for dere». Men hun legger seg tydelig på en annen linje enn fru Clinton, erfaringene fra den gangen er grundig analysert.

Søndag skal presidentparet opptre sammen i delstaten Ohio, som uansett hvilke valg det dreier seg om, regnes som en av de sentrale nøkkelsvingstatene i USA, og viktig å vinne.

Biden på grasrota

Obama, selv med sin ikke-privilegerte bakgrunn, fremstår for mange som elitistisk. Amerikanske politiske kommentatorer påpeker at stilen som først ble regnet som «cool», gjør at han nå fremstår som kjølig og distansert.

Derfor er det visepresident Joe Biden som fungerer som førstekontakt til grasrota.

Han turnerer rundt i klassiske arbeiderstrøk i delstater, blant annet i det såkalte «stålbeltet» hvor nedgangstidene er harde, og til distrikter hvor den økonomiske nedturen har rammet middelklassefamilier.

Biden, som til tross for sine 30 år i Senatet med utenrikspolitikk som hovedtema, er en fyr som folket føler er en av dem.

– Når folk tenker på presidenten, så tenker de på en briljant fyr med en glitrende fremføring. Jeg håper inderlig folk forbinder meg - utenom at jeg håper de synes jeg er smart - med en som er glødende opptatt av deres ve og vel, sa Biden under en opptreden i Pennsylvania.

Det samme grepet ble brukt høsten 2008, Biden ble sendt inn der Obama selv ikke slår an.

Ikke alle er like overbevist over Biden-effekten.

– Demokratene har en forestilling om at Biden er langt mer populær blant arbeiderklassevelgere i strøk hvor Obama er å regne som «gift». Men Biden får ikke Obama og nedgangen til å forsvinne, sier David Wasserman, som følger valgkampen til The Washington Post .

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Biden har også fått en tilleggsoppgave.

Mannen med det smittende humøret og det store smilet, skal tette entusiasmegapet mellom Demokratene, som nå får skylden for det meste som er galt i USA, og Republikanerne som gjennom den konservative Tea Party-bevegelsen gløder av entusiasme og pågangsmot.

Biden skal få frem selvtilliten hos kandidater som sliter tungt. 90 valgdistrikter har han vært innom inntil nå, og flere står for tur de siste to ukene.

Visepresidenten gjentar og gjentar med overbevisning at Demokratene vil klare beholde flertallet både i Sentatet og Representantenes hus og sikre seg flest guvernørposter.

Clinton på nytt

En av Bidens nære samarbeidspartnere for øyeblikket, er Bill Clinton. Ekspresidenten er blitt offisiell «trouble-shooter» - problemløser - for partiet.

Obama, som valgte Hillary Clinton som utenriksminister i stedet for visepresident fordi han fryktet at Bill ville bli stornissen på lasset, bruker nå herr Clinton der demokratiske floker trengs å løses.

Biden og Clinton skjerper nå de politiske argumentasjonsrekkene sammen og utveksler valgtaler. For også Clinton er sendt på valgturne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Clinton, som ryddet opp etter 12 års økonomisk moro under Ronald Reagan og George H.W. Bush, kjører nå hardt på dette kortet.

Han beskylder Republikanerne for å ha gravd et digert hull i den amerikanske økonomien og overføre skylda, når Demokratene forsøker å tette det igjen.

I likhet med fru Obama ber han velgerne ha tålmodighet i to år til.

– Hvis utviklingen da ikke snur, og dere ikke har fått det bedre, da kan dere kaste oss ut, sa Clinton på et valgmøte nylig.

Bill Clinton selv måtte finne seg i å styre med republikansk flertall i begge kamre i store deler av sin presidentperiode, da Demokratene i 1994 mistet flertallet i Kongressen to år ut i hans første presidentperiode. Så han vet hvilken vanskelig situasjon Obama og hans regjering står overfor.

Flere av Clintons planlagte reformer led braknederlag eller ble aldri fremmet, på grunn av det republikanske flertallet.

Men Clinton trekker frem at den republikanske majoritetslederen da, Newt Gingrich, i det minste ønsket et samarbeid i motsetning til det republikanske regimet nå, som forsøker å spenne bein for eller motsetter seg det meste av hva Obama-administrasjonen kommer med til Kongressen.

Clinton driver kampanje spesielt i områdene hvor kona Hillary hadde sine kjernevelgere under nominasjonskampen i 2008, og som senere fikk dem med over til Obama. Nå er det ektemannen Bill som skal sikre deres lojalitet på nytt.

– Da jeg innså hvor sinna og fortvilte velgerne fortsatt er, og ikke makter å se hva vi har lykkes med innen helse, økonomi eller studiefinansiering, skjønte jeg at vi måtte ut og snakke med dem, sier Clinton til The New York Times.

Mange kandidater vil heller ha hjelp av ekspresidenten, i likhet med visepresidenten og førstedamen, enn presidenten.

– Det er ikke så underlig. I 1994 ville ingen ha besøk av meg heller, sier Bill Clinton.