– Mrs. Merkel er ikke velkommen på Kreta, men vi vil ha de tyske turistene tilbake.
Gullsmed Dinos Chatzivassilis er fornøyd om han får solgt et rimelig sølvsmykke i uka fra butikken sin i sentrum av Herakleion, Kretas største by.
Han har fortsatt en del dyre gullsmykker med edelstener i montrene, noen har han laget selv, men nå gidder han ikke lenger.
Russerne har overtatt rollen som de beste kundene, men det kompenserer ikke for nedgangen i den tyske og britiske turismen.
Alle butikkeiere forteller det samme. Omsetningen av sko og klær er halvert siden i fjor. Men det er tross alt ikke så luksuspreget som briljanter, og grekere kjøper fortsatt en del.
- Les også:
Skal stemme på Nytt Demokrati
Dinos holder det gående bare fordi han ikke vil miste verdigheten i barnas øyne. De er mindreårige, og nå lever de alle på konas legelønn.
Dinos kommer til å stemme på Nytt Demokrati. Han liker ikke lederen, Samaras, noe særlig.
Han liker heller ikke at EU, eller ”Mrs. Merkel”, har tvunget igjennom knallharde betingelser som en forutsetning for lånet på 130 milliarder euro.
Men Hellas har ikke råd til å ta sjanser og gamble med at lånene fra EU og IMF kommer selv om den nye regjeringen velger å sette en strek over kuttene landet forpliktet seg til i vinter.
Derfor stemmer han på Nytt Demokrati, som bare vil ”justere” betingelsene. Blir venstrekoalisjonen Syriza størst, har lederen sagt at hele kuttpakken blir forkastet.
- Les også:
– Grekere ikke late
– Vi er ikke late, slik mange utlendinger sier om oss. Jeg møter mor Evagelia på 72 med datteren Rena i den vesle landsbyen Anogia oppe i fjellene på Kreta.
Evagelia driver et pensjonat med 5 rom og hekler sjal for salg til turister. Hun har ikke hatt en eneste overnattingsgjest siden begynnelsen av mai.
Likevel henger hun opp sjalene hver eneste dag utenfor huset – og venter. Hun maler og pusser, vasker og hekler. Og statistikerne gir henne rett i at grekerne ikke er latere enn andre.
Før krisen satte inn jobbet de i snitt flere timer i uka og flere timer per ansatt enn gjennomsnittet i eurosonen. Ifølge Eurostat har de også kortere ferier. Men det var før den registrerte arbeidsløsheten eksploderte, til dagens 22,6 prosent.
- Les også:
Stabilitet og Nytt Demokrati
Evagelias sønnesønn på 24 er arbeidsløs og har flyttet hjem igjen. Men hun synes ikke situasjonen er ille. Det var verre etter krigen. Landsbyen ble brent ned av tyskerne og det tok 25 år før hun smakte kaffe igjen.
Hun stemmer for stabilitet og Nytt Demokrati, mens datteren på 47 lar være å stemme.
Rena er forbanna på de korrupte politikerne i Aten, men får seg ikke til å stemme på noe så usikkert som Syriza.
Raseriet over korrupsjonen, skattefritakene for de rikeste og elitens favorisering av familie og venner er svært utbredt og virker uavhengig av hvilket parti folk stemmer.
- Les også:
Flertallet kommer til å stemme
Politikerforakten og irritasjonen over eliten i hovedstaden stikker dypt hos øyfolket, likevel kommer flertallet nok til å stemme i dag. Det blir viktig hva Evagelias sønnesønn og hans jevnaldrende gjør.
– De unge er mer tilbøyelige til å stemme på det nye venstre, Syriza.
Hvis de altså møter opp, for skal en dømme etter Syrizas folkemøte i Aten torsdag, er de unge ikke særlig engasjerte. Der var nemlig det store flertallet middelaldrende grekere.
- Les også:
Topartisystemet er ferdig
Sist gang jeg dekket et gresk valg var i 1985. Da vant sosialistpartiet PASOK med 45,8 prosent av stemmene, mens Nytt Demokrati fikk 40,5 prosent. Da var det ikke mye rom for andre partier.
Den epoken er over. Pasok passer nå bedre i kategorien «småparti» enn et potensielt statsledende parti. En av konsekvensene kan i alle fall på kort sikt bli kronisk mangel på politisk stabilitet.
Det er usikkert om noen av fløyene vil kunne klare seg med bare to partier i koalisjonen etter valget i dag. Det største partiet vil fra i morgen ha tre dager på seg til å stable på beina en regjeringsdyktig koalisjon.
Etter valget 6. mai var det ingen som klarte den oppgaven. Men alvoret føles tyngre nå.