For Romas mange hotell- og restauranter, er pilegrimsturistene i tillegg til de mer «vanlige» turistene gull verdt.
Hotellene huser tilreisende, som også fyller opp restaurantbordene. Og ved suvenirbodene rundt Petersplassen selger det meste av det som kan selges med kirkelige vrier.
- Les også:
- Les også:
Når det regner på paven, drypper det på ...
Hotelldirektør Lubna Khan ved Hotel Lancelot, som ligger like ved historiske Colosseum, er en av dem som håper at kardinalenes avgjørelse også vil dryppe på henne og hennes ansatte.
– Vatikanet er utrolig viktig for Romas økonomi. Vi er nærmest en hel sektor som næres av pavestaten og den religiøse turismen, sier Lubna Khan til NRK.
Khan håper og tror at valget av den argentinske erkebiskopen som nytt overhode for den katolske kirken kan trekke millioner av latinamerikanske troende turister og med det gi et sårt tiltrengt løft til den kriserammede økonomien.
Turistindustrien sysselsetter rundt 10 prosent av den italienske arbeidsstyrken og utgjør rundt 10 prosent av bruttonasjonalproduktet.
For Roma er det enda høyere. I et vanlig år kommer 10 millioner turister til byen med kallenavnet den evige stad. Når store ting skjer, som et paveskifte, en ny paves første påske eller en pavebegravelse, går tallet opp.
Men krisen i den europeiske og nordamerikanske økonomien gir seg utslag også her.
Hotellnæringen i Roma har det siste året opplevd en nedgang på 10 prosent i bestillinger og belegg. Men fordi prisene også har falt, er inntektsnedgangen i snitt på hele 30 prosent.
Og årets paveskifte har ikke ført med seg det løftet mange hadde håpet på.
Da pave Johannes Paul II ble begravet, var den berømte hovedstaden fullpakket av tilreisende, både italienere og andre. Og da etterfølgeren skulle velges, var det også mange som reiste til den evige stad.
- Les kronikken:
Men økningen etter at pave Benedikt XVI kunngjorde at han kom til å si fra seg embetet, er kun på 5–10 prosent. Det er mindre enn forventet.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Langveisfarende fra den «nye» verden
Nå ser hotelldirektøren frem til å ønske horder av latinamerikanere velkommen.
– Vi håper virkelig mange av dem vil komme, for å se paven utøve sin gjerning, sier Lubna Khan.
Selv er hun ikke katolikk, men setter sin lit til at de som er, ønsker å ta turen til Roma.
Det er ingen hemmelighet at turistnæringen i Roma på forhånd håpet på at en av forhåndsfavorittene, erkebiskop i São Paulo Odilo Pedro Scherer, skulle bli den utvalgte. Eller hans landsmann Joao Braz de Aviz, tidligere erkebiskop av Brasilia, nå sentral i pavens administrasjon i Vatikanet.
Brasil er verdens største katolske land og ikke minst en av verdens voksende økonomier. Landet har 150 millioner katolikker og med stadig flere brasilianere med god råd, ville det gitt klingende mynt i italienske hotellkasser.
Men Lubna Khan tar imot alle argentinere med takk også, selv om det «kun» er 36 millioner katolikker der. Hun satser også på at noen av de andre av kontinentets 500 millioner katolske troende tar turen til Europa.
- Les også:
– Vi forventer vel at det blir en økning, ikke bare nå med en gang, men også i årene som kommer, sier Khan.
Mange latinamerikanere har en dyp tro og forsøker å få gjennomført minst en pilegrimsreise i løpet av livet.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Avlatsbyen
Italias hovedstad har for øvrig en lang fortid som reisemål for katolikker. Historien forteller at apostlene Peter og Paulus led martyrdøden i Roma og det sies at Peterskirken er bygget over Peters grav.
Pavestolen og Peterskirken gjorde byen til ett av kristendommens viktigste pilegrimsmål. Roma ble i tillegg et naturlig stoppested på veien til og fra Jerusalem, for dem som skulle dit.
Men byen var ikke bare pilegrimenes sted. Det kom også kriminelle og straffedømte fra hele den kristne verden for å få tilgivelse for sine synder – og det var bare paven som kunne tilgi de groveste syndene.
Enkelte av byens kirker ble tildelt en spesiell status av paven og kunne gi avlat til dem som kom på messer på bestemte dager under fasten og i påsken. Men det var spesielt dagene som paven selv holdt messen som sies å ha vært særlig virkningsfulle.