NRK Meny
Normal

– Malala vil bli en flott statsminister en dag

LONDON (NRK.no): Menneskerettighetsaktivisten og tidligere moteikonet Bianca Jagger ble svært rørt av å møte 16 år gamle Malala Yousafzai i programmet Skavlan som sendes på NRK1 i kveld.

Malala hos Skavlan

Fra venstre: Bianca Jagger. Malala Yousafzai og Fredrik Skavlan.

Foto: Monkberry

Malala

Det gikk et gisp gjennom publikum da Fredrik Skavlan sa at Malala Yousafzai var en av gjestene.

Foto: Monkberry

– Jeg håper hun en dag får reise tilbake til hjembyen, sier Jagger til NRK.no.

– Hun vil bli en flott statsminister, og jeg håper hun får en bedre skjebne enn Benazir (Bhutto) som jeg kjente.

I studio 2 hos det engelske tv-nettverket ITV sist søndag møttes blikkene til tre kvinner fra hvert sitt land, fra hver sin kultur, men med en ting felles: De kjenner rampelyset, og vet hva det kan føre til å være i det.

En er prinsesse, men også lærer og forfatter med egen engleskole, nemlig prinsesse Märtha Louise.

På skrå for henne satt en kvinne på alder med hennes egen mor, og som har bakgrunn som skuespiller, moteikon og var en gang gift med vokalisten i et av verdens største band, Rolling Stones, nemlig menneskerettighetsforkjemperen Bianca Jagger.

Ved siden av henne, en 16 år gammel jente som er omtalt over hele verden, en jente som ble skutt av Taliban fordi hun mente jenter skulle få utdannelse, nemlig Malala Yousafzai.

– Livet er som en film

Rett før innspillingen av programmet skulle starte, gikk det et gisp gjennom publikum da programleder Fredrik Skavlan annonserte at nettopp Malala Yousafzai var en av gjestene.

Prinsessen og Skavlan

Prinsesse Märtha Louise var også en av gjestene hos Skavlan.

Foto: Monkberry

Etter at de andre gjestene var intervjuet, dukket også en liten skikkelse med hodeklede opp mellom stolradene, en liten skikkelse som snart skulle snakke med store ord og med en målrettet stemme. Hun begynte å fortelle om hjemmet hun ikke kan reise tilbake til.

– Swat-dalen kalles østens Sveits. Det er som et paradis, med sine høye fjell, dalene, trærne og elvene. Jeg kommer aldri til å glemme det. Vi levde et lykkelig liv, sånn som du ser på film. En film begynner alltid med et lykkelig liv, alt går bra og alle lever et normalt liv, forteller Malala.

– I 2007 kom terroren. Dette er den fæle delen av filmen, skurkene kom. Heltene gjorde ingenting. Taliban slaktet folk, pisket kvinnene, de ødela over 400 skoler. De var imot kvinners frihet. Kvinner fikk ikke lov til å gå alene til markedet, de var imot at kvinner skulle få utdannelse.

Malala fortsetter å fortelle om Talibans inntog i sin elskede dal uten stans.

– Vi kunne ikke gå på markedet, det at vi gikk på skolen hver dag var som å begå en forbrytelse. De terroristene, Taliban, drepte folk for de minste ting. Unnskyldningene de brukte kunne være ‘du har for kort skjegg’, ‘denne kvinnen har tatt på seg negl-lakk’, ‘denne kvinnen har ikke på seg de klærne vi vil hun skal, det er ikke den burkaen vi har sagt hun skal bruke’. Dette var begrunnelsene deres. De tok fra oss friheten. Vi kunne ikke høre på musikk, vi kunne ikke se på TV, vi kunne ikke engang skru opp lyden. Vi hadde det forferdelig, fortalte den 16 år gamle jenta, mens publikum og gjester satt musestille i Skavlans studio.

Husker ikke skuddene

På spørsmål fra programleder Fredrik Skavlan om hva hun husket fra 9. oktober i fjor, da han ble skutt, svarte hun «ingenting».

Malala

– Jeg var på vei hjem, men jeg visste ikke at turen ikke skulle ha noen ende, sier Malala om dagen hun ble skutt hos Skavlan.

Foto: Monkberry

- Jeg anser meg som heldig, jeg husker ikke hendelsen. Det jeg husker var at jeg var på vei hjem fra skolen, vi hadde eksamener, og jeg var veldig urolig. Jeg ville være den flinkeste, jeg ville være flinkere enn klassekameratene mine. Jeg tenkte veldig mye på det, sier hun og smiler beskjedent.

– Jeg var på vei hjem, men jeg visste ikke at turen ikke skulle ha noen ende, jeg visste ikke at jeg aldri skulle kom hjem igjen. Turen tok slutt, og jeg våknet opp på et sykehus i Birmingham.

Historien har hun fortalt mange ganger nå, etter at boken om henne selv ble utgitt for noen uker siden, men hun forteller den like fullt intenst, dypt konsentrert om detaljene, forsøker å huske det andre har fortalt, som at hun klemte venninnen hardt i hånden rett før hun ble skutt gjennom hodet av en ung mann.

En ung mann som brøytet seg inn i bussen der skolejentene satt. En ung mann som spurte etter Malala, men før noen rakk svare, hadde skutt henne. Hun var den eneste jenta i bussen som ikke hadde dekket til ansiktet.

Hun svevde mellom liv og død, noe hun også har et slags minne om, selv om hun var bevisstløs.

– I sju dager var jeg uten bevissthet, jeg ble holdt i koma. Jeg hadde en slags drøm. Jeg hadde ikke våknet opp, og trodde jeg var død. Men så sa jeg til meg selv, «nei, hvis du er død, ville du vært i en grav». ‘Og det er ingen engel som spør om hvem som er Gud, eller om hvilke religion du hører til’. Jeg forsøkte å overbevise meg selv, og sa «Malala, du er ikke død, du har det ganske bra!» Jeg tror Allah reddet livet mitt.

Fryktet for sykehusregningene

Malala var altså blitt fraktet til Storbritannia, og til sykehuset i Birmingham. Her ble hun operert og pleiet av helsepersonell, og hadde bare to tanker i hodet.

– Min første tanke var «hvor er faren min?», og jeg spurte etter ham hele tiden. Jeg kunne ikke snakke fordi jeg hadde slanger ned i halsen, men jeg skrev opp spørsmålet. Det andre jeg tenkte var «jeg har ingen penger, hvem skal betale for meg?»

I sin egen bok «Jeg er Malala», beskriver hun i detalj denne frykten, hvordan hun på et tidspunkt vurderte å rømme fra sykehuset, for å få seg en jobb, slik at hun kunne betale for oppholdet og behandlingen. I Skavlan-programmet forteller hun at var redd faren måtte selge alt for å få råd til å komme til henne.

– Faren min drev en skole, og jeg visste han ikke hadde noe særlig med penger. Jeg skjønte at det var derfor han fortsatt var i Pakistan. Jeg visste han måtte selge huset vårt, at han måtte selge skolebygget, men så tenkte jeg «skolen er jo leid, hvordan kan han selge den?»

Kan leve med trusler

Etter at hun ble utskrevet fra sykehuset, har Malala fortsatt å kritisere Taliban, eller «terroristene» som hun kaller dem. Det har ført til nye drapstrusler, men hun sier hun ikke lar seg skremme.

– Før var jeg kanskje redd. Men, ikke nå. De gjorde hva de kunne, de prøvde å drepe meg. Men, nå tror jeg at Gud er med meg, folks bønner er med meg og jeg er ikke lenger redd for døden. Døden ville ikke innhente meg, døden støtter vår sak om at jenter skal få utdannelse, og skal ikke innhente oss i så ung alder.

Og applausen runger gjennom studio 2 på Southbank ved Themsen i London.
Dødstruslene fra Taliban gjør at hun og familien ikke kan reise hjem, noe som er et sårt punkt, men som hun bearbeider ifølge seg selv.

– Det beste å gjøre er å glemme de tingene som står i veien for deg, og bare fortsette. Jeg håper å kunne reise hjem til Pakistan en dag, og tilbake til Swat-dalen og …(pause)..men, å dra tilbake må handle om selvstendighet, og for meg er den beste selvstendigheten utdannelse!

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bianca Jagger og Fredrik Skavlan

Bianca Jagger og Fredrik Skavlan

Foto: Monkberry

Rørt av Malala

Etter at studiolysene er slukket, forlater Malala Yousafzai hurtig lokalene med sin familie. Hun skal videre til en bokmesse i nærheten. Men, Bianca Jagger blir igjen, og snakker gjerne om den over 50 år yngre piken hun har sittet ved siden av den siste halvtimen.

Bianca Jagger

Bianca Jagger var tidligere gift med Rolling Stones-vokalisten Mick Jagger.

Foto: Espen Aas / NRK

– Hun er utrolig rørende, så artikulert, så klar på hvem hun er og hva hun står for. Jeg forsøkte å tenke tilbake på meg selv som 16-åring, og sette meg i hennes sted … jeg tenkte på henne som mitt eget barnebarn der jeg satt. Jeg ble veldig beveget. Snakke for kvinners rettigheter, mot vold mot kvinner, det er noe jeg er veldig opptatt av, hun er den beste talspersonen.

– Burde hun fått Nobels fredspris? spør NRK.

– Det er klart hun fortjener den. Jeg leste gjennom mye før jeg skulle møte henne. Jeg leste i Washington Post at noen mente hun skulle være glad for at hun ikke fikk den. Kanskje ville det være for tidlig, kanskje ville det være for mye for henne, hun har en egen nobelpris uten å ha fått den tildelt.

Bianca Jagger har gjennom sitt engasjement for menneskerettigheter møtt mange mennesker, en av dem er tidligere statsminister i Pakistan, Benazir Bhutto, som ble drept i et selvmordsangrep i 2007, et angrep sikkerhetspolitiet sier Al Qaida sto bak. Det samme året Bhutto ble drept, ble Malalas hjemlige paradis i Swat-dalen ødelagt av Taliban.

– Hun kommer til nå langt, og jeg håper hun kan reise tilbake til Pakistan, og at hun får reise hjem og bli leder en dag. Hun kommer til å bli en stor statsminister, og jeg håper at hun får et bedre liv enn Benazir, som jeg kjente og møtte. Jeg ønsker henne alt godt, hun kommer til å gjøre masse godt.

Hele programmet sendes på NRK1 i kveld klokken 21.25.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt