Eskortert av bevæpnede soldater fra den pakistanske hæren kjører vi gjennom de beryktede stammeområdene som grenser til Afghanistan. Her hadde terrorbevegelsen Taliban full kontroll i nesten ti år.
- Vil du ha ukesbrevet til Urix? Klikk her
Når vi svinger inn i på Sabaoon II Senter for avradikalisering ser vi dem. De står oppstilt som lydige skolegutter og hilser oss velkommen før de synger de Pakistans nasjonalsang. For bare fem-seks år siden tilhørte de den fryktede terrorbevegelsen som kjempet mot det pakistanske samfunnet.
Nå skal de gjøre opp for seg ved å bidra med noe positivt i samfunnet. De gamle talibanerne skal bli skreddere, birøktere, bilmekanikere og de skal reparere mobiler.
KLASSEBILDE: De fleste er fra svært fattige familier i stammeområdene og mange er analfabeter. Men her får de en ny sjanse til å lære seg et yrke å leve av etter at inntektene fra Taliban forsvant.
Foto: Gökçe Sungur / NRKRømte til Taliban
Senteret Sabaoon II er stort. Det minner mest om en militærleir med skole. Inne i et klasserom sitter tidligere talibanere foran hver sin PC. De lærer å bruke moderne teknologi og data for å kunne skaffe seg en jobb og brødfø familien. Noen av dem vil utdanne seg videre. De ble med i Taliban av forskjellige grunner.
– Jeg hadde venner i landsbyen som sa: La oss bli med i Taliban for da kan vi kjempe for Allah og jihad. Jeg skjønte ikke alt som foregikk da, men jeg ble med for å gjøre noe bra for Gud, sier Noor ul-Hadi.
Han var 13 år da han rømte hjemmefra for å bli med i terrorbevegelsen.
– Jeg var bare et barn, sier Noor ul-Hadi.
Sammen med andre barn ble han hjernevasket av de voksne i ekstremist-bevegelsen som fortalte dem at alle andre var vantro, muslimer, ikke-muslimer og kristne.
– De sa at bare vi i Taliban var ordentlige muslimer.
RØMTE HJEMMEFRA: Noor ul-Hadi var bare 13 år da han fulgte kameratene for å bli med i Taliban. Han ville gjøre noe bra for Gud, sier han. Nå er Noor er svært takknemlig for å kunne komme tilbake til samfunnet igjen.
Foto: GÖKÇE SUNGUR / NRKNå er han 20 år. Foreldrene vil at Noor ul-Hadi skal gifte seg og få barn slik at han får et mer normalt liv.
Taliban i Pakistan
Pakistansk Taliban er også kjent som Tehrik-i-Taliban in Pakistan. Etter en storoffensiv som begynte i 2014, greide den pakistanske hæren å nedkjempe Taliban i Pakistan. Tusener var arrestert, mens mange andre hadde overgitt seg frivillig.
Men hva skulle skje videre med dem?
Militæret og etterregningen delte talibanerne inn i tre grupper: Svart, grå og hvit.
De i den svarte gruppen var folk som ble sett på som fortapte og umulige å rehabilitere, fordi de var onde, psykopater eller helt uregjerlige. Dette var folk som hadde begått bestialske drap, drept familiemedlemmer eller stammefrender. De hadde deltatt i grufulle terrorhandlinger som angrepet på skolen i Peshawar, der 141 mennesker ble drept, 132 av dem barn. De ble enten drept i kamper mot militæret eller henrettet.
De hvite var ufarlige, ifølge hæren. Dette var gutter og menn som hadde servert te og gjort rent. De var tvunget inn den militante bevegelsen, men delte ikke Talibans ekstreme ideologi. De fikk gå fri.
De grå talibanerne er dem vi treffer nå.
En representant fra hæren som følger oss i senteret, men som ikke vil navngis, forteller at de grå talibanerne var i faresonen.
– Alle mellom 14 og 30 var Talibans førstelinje krigere, forklarer han.
De i den grå kategorien var på vei til å bli radikaliserte og farlige menn. Men de kunne reddes om de bare fikk den rette hjelpen.
Og derfor er de her, på Sabaoon II Senteret, i stammeområdene utenfor Peshawar.
Bilmekkerne
Ute på en åpen plass står flere menn rundt et langt metallbord. Rundt oss ser vi høye murer med piggtråd. På bordet ligger deler av en bilmotor. Vi er i den mest populære klassen blant eks-talibanerne, for de fleste vil lære å mekke bil.
NY JOBB: Fazal ur-Rehman skal snart åpne eget verksted og lære seg sitt nye yrke. Han ble tvunget til å være med i Taliban da han var rundt 20 år. Etter ni år i Taliban, deretter fengsel og så rehabilitering er han snart en fri mann.
Foto: GÖKÇE SUNGUR / NRK– Jeg ble med i Taliban fordi familien min var så fattig. Taliban krevde at vi betalte penger til dem. Men vi hadde ingen penger så jeg hadde ikke noe valg.
Fazal ur-Rehman bekrefter praksisen Taliban hadde. De banket på døra i de fattige stammeområdene og krevde penger. Familier som ikke kunne betale, måtte gi fra seg en sønn eller fetter til terrorbevegelsen.
– Vi ble tvunget til å bli med dem.
Det verste i løpet av de ni årene han var talibaner var å gå mot sine egne landsmenn og landets soldater.
– Det var vanskelig å kjempe mot vårt eget folk og drepe muslimske brødre, for det var imot Islam. Men de tvang oss til å gjøre det.
Som alle her sonet også ur-Rehman først en straff i fengsel. Deretter besluttet militære og etterretningen at han var klar for rehabilitering. Nå, etter tre år her på Saboon II senteret, er han klar til å forlate redet. Fazal ur-Rehman er på vei tilbake til samfunnet som innehaver av sitt eget verksted.
Hva synes han var best med rehabiliteringen?
– Timene med psykologene var det mest overraskende for jeg har aldri truffet en psykolog før. Han forberedte meg på mitt nye liv.
Se også: Pakistansk Taliban - Al Qaidas fotsoldater.
Imamer og terapeuter
En svært viktig del av avradikaliseringen er å få ryddet opp i hodene til de tidligere talibanerne. Imamer og psykologer står for den ideologiske, religiøse og moralske rehabiliteringen.
Psykologene lærer dem moral, etikk og hva som er rett og gal oppførsel.
– Den første dagen de er her spør vi: Hvordan har du det? Har du gjort noe galt i livet ditt?De fleste her sier at ja, jeg har gjort noe galt, fordi noen lærte meg å gjøre ting som var feil, forklarer seniorpsykolog på Sabaoon II Senteret, Shakif Afridi.
Imamer forklarer hva den rette tolkningen av islam er. Det er avgjørende for å få mennene bort fra radikalt tankegods og religiøse vrangforestillinger.
– Vi har gode imamer og religiøse lærde her. I tillegg kommer lærerne som underviser i praktiske yrker og en stor gruppe psykologer. Vi holder nær kontakt med familiene for også storsamfunnet må hjelpe til med å inkludere dem. Fra dette senteret har vi nesten ikke hatt noen tilbakefall til militante organisasjoner, sier Afridi.
I tillegg til den ideologiske avradikaliseringen er det også avgjørende at de får et yrke og en startpakke som gjør dem istand til å tjene sine egne penger etter at inntekten fra Taliban forsvant.
Pakistanske myndigheter har opprettet flere deradikaliseringssenter, blandt annet i Swat der Taliban også sto sterkt i mange år. Resultatene er meget gode ifølge hæren.
På rett vei
Pakistan er på rett vei, men deradikaliseringsprogrammene har også sine utfordringer konkluderer tenketanken Unites States Insitute of Peace (USIP).
USIP har evaluert programmet og peker på at pakistanske myndigheter ennå ikke har fått på plass en omfattende strategi for deradikalisering nasjonalt. De fleste sentrene ligger nord i landet, i Swat og Peshawar, og samarbeidet er ennå ikke godt nok med politi og myndigheter i resten av landet.
Men det viktigste er at tidligere talibanere får egne ben å stå på økonomisk og at de mottar et klart budskap som går i mot den religiøse ideologien de har levd med i flere år.
