De øverste lederne for hæren, marinen, flyvåpenet og generalstaben er skiftet ut, ifølge en uttalelse fra forsvarsdepartementet. Også en rekke andre offiserer i hæren og marinen mistet jobben.
LES OGSÅ:
En kilde i departementet sier utskiftningene har vært planlagt en tid og at de ikke har noe med den politiske uroen å gjøre. Men den britiske avisa Daily Mail hevder det går rykter om et mulig militærkupp i Hellas. Dette er ikke bekreftet av andre kilder, men den greskkypriotiske økonomen Christopher Pissarides betegner situasjonen som bekymringsfull.
Heller ikke greske opposisjonspolitikere lar seg berolige av regjeringens forsikringer.
– Dette forsterker det usikre klimaet og bekymringen i folket, heter det i en uttalelse fra partiet Demokratisk venstre.
LES OGSÅ:
Skyggeforsvarsminister Margaritis Tzimas fra det konservative partiet Nytt demokrati har følgende beskjed til statsminister Giorgos Papandreou:
– Du er ferdig, hold fingrene fra de væpnede styrkene! Det er ingen regjering i dette landet, dens støttespillere i nasjonalforsamlingen forlater skuta én etter én, hevder Tzimas.
LES OGSÅ:
Samtidig er det klart at det vil bli avholt folkeavstemning i Hellas så raskt som mulig etter at vilkårene for eurolandenes redningspakke er fastsatt, ifølge Elias Mossialos, talsmann for den greske regjeringen.
Mossialos uttalte seg om avstemningen etter et regjeringsmøte i Aten natt til onsdag. Regjeringen valgte å støtte statsminister Giorgos Papandreous forslag om å holde den omstridte folkeavstemningen.
Tidligere er det blitt opplyst at den trolig vil bli gjennomført i januar neste år.
LES OGSÅ:
Folkeavstemningen om redningspakken til Hellas vil gjøre det klart at landet hører hjemme i eurosonen, mener statsminister Giorgos Papandreou.
– Avstemningen vil gi et klart mandat og sende et tydelig signal i og utenfor Hellas om vår europeiske kurs og deltakelse i euroen, sa statsministeren under et regjeringsmøte sent tirsdag kveld.
Papandreou spår at den politiske og økonomiske uroen knyttet til folkeavstemningen vil bli kortvarig.
Men flere av ministrene uttrykte skepsis selv om de offisielt sluttet opp om Papandreous forslag. Noen stilte spørsmål ved tidspunktet for avstemningen og lurte på hvorfor de ikke var blitt informert på forhånd.
– Fortsatt optimist
– Jeg mener dette var en feil beslutning som må omgjøres. Vi må ikke risikere posisjonen vår i eurosonen, skal en av dem ha sagt.
Like alvorlig for Papandreou er det at flere av hans partifeller i nasjonalforsamlingen har uttrykt dyp skepsis til regjeringens politikk. Én av dem forlot tirsdag regjeringspartiet PASOK, mens andre mener det bør dannes en nasjonal samlingsregjering og utskrives nyvalg.
Motstanden blant PASOKs folkevalgte betyr at det fortsatt ikke er sikkert at folkeavstemningen vil bli holdt.
Papandreou må ha flertall i nasjonalforsamlingen for å få vedtatt avstemningen og komme helskinnet fra tillitsvotumet som etter planen skal holdes fredag. I øyeblikket har PASOK 152 av 300 representanter, så regjeringen er avhengig av at så godt som alle følger ordrene fra partiledelsen.