Grundigere sikkerhetstiltak i luftfarten

Etter at Germanwings rute 9525 gikk i bakken 24. mars 2015, ble andrepiloten Andreas Günter Lubitz pekt ut som syndebukken.

Han skal ha styrtet flyet med vilje etter at han låste kapteinen ut av cockpit.

Etter det tragiske tapet av 160 menneskeliv innførte Germanwings, moderselskapet Lufthansa og en rekke andre selskaper nye regler som medførte at ingen skulle være alene i cockpit.

Dette er den siste til nå i en lang rekke innstramminger i luftfarten som skal sørge for skjerpet sikkerhet.

Holdt med billett og et smil

Fra luftfartens barndom og fram til 1970-tallet kunne du møte opp ved flydøren med en billett, og det var det.

Pilotene hadde noen krav til å være edru, og de måtte passere en helsesjekk fra tid til annen, men ellers kunne de styre fritt.

En rekke utsatte land innførte tidlig muligheten til å sikkerhetskontrollere passasjerer, men det var sjelden noe slikt skjedde.

Ett kapret fly i uken

Kapringsbølgen som gikk gjennom luftfarten på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, endret det hele.

På det mest omfattende ble ett fly kapret i uken ett eller annet sted i verden.

Flere og flere selskap kjøpte inn metalldekorer for å finne skjulte våpen.

Påbudt ble det først i USA i 1974, og ikke alle andre land fulgte etter.

Røntgenmaskiner for å undersøke bagasje som skal inn i flykabinen, kom også på plass, men ikke over alt.

Lockerbie

Terroranslaget i 1988 med bruk av en bombe i bagasjerommet, førte også til endringer, selv om det går sakte.

Flypassasjerer må nå garantere for at de selv har pakket kofferten. Dersom kofferten er om bord, men ikke passasjeren, blir kofferten tatt ut av flyet.

Det fører til forsinkelser.

Ute av syne, men med store kostnader, blir koffertene nå gjennomlyst med røntgenstråler.

Lockerbie fører også til at passasjerene må ta ut laptoper fra håndbagasjen for grundigere kontroll.

Tvillingtårnene

Angrepet 11. september 2001 førte til noen øyeblikkelige endringer.

Hva som kan bringes inn i flykabinen, ble skjerpet, dørene inn til cockpit ble armert, og sikkerhetskontrollene ved nesten alle verdens flyplasser ble vesentlig strengere.

Dersom du av en aller annen grunn havner på en ikke-fly-liste, får du store problemer med å gjennomføre dine reiseplaner.

For å komme inn i USA må du avgi fingeravtrykk og bilde, andre land følger etter med sine biometri-opplegg.

Sko, væske og underbukse

Så blir det ene terrorforsøket etter det andre avslørt.

Først forsvinner de store beholderne med håndkrem fra bagasjen etter at noen hadde planer om å bruke flytende sprengstoff.

Håndkremen bli det lempet litt på nå, men flaskene med vann må du fortsatt kjøpe på flyplassen.

Les også: Krever ny type sikkerhetskontroll

Så må skoene av i sikkerhetskontrollen etter at en fyr forsøkte å sprenge et fly med eksplosiver i hælen.

Så kom nakenskanning-maskinene etter at den beryktede underbuksebomberen dukket opp.

Men der gikk også grensen.

Uholdbart nærgående og tregt

Undersøkelser den internasjonale flyorganisasjonen IATA har gjennomført, viser at de reisende ser på en ventetid i sikkerhetskontrollen ut over ti minutter som uholdbart.

Tilbakemeldingene i forbindelsene med den nærgående nakenskanningen var såpass dårlige, at utrullingen ble vesentlig begrenset.

Hele tiden har passasjerer meldt tilbake at sikkerhetskontrollen er den mest stressende delen av flyturen.

Og hele tiden har sikkerhetskontrollen av sikkerhetskontrollen påvist vesentlige mangler, mye på grunn av kjedsommelighet.

Lover at alt blir bedre

IATA og den amerikanske Department of Homeland Security melder nå at sikkerhetskontrollen skal bli raskere, bedre og mer behagelig.

Den vil også bli mer nærgående, men fra avstand.

IATA har sitt «Smart Security» program, amerikanerne har sitt «Screening at Speed».

Felles er at de ved hjelp av teknologi vil gjøre det unødvendig for passasjerene å ta av seg klær eller eiendeler.

Letingen etter farlige ting vil skje i en korridor eller tunnel der avanserte sensorer koblet til kraftige datamaskiner analyserer passasjerene mens de går gjennom.

Tidshorisonten er litt ullen, men IATA mener mye kan gjøres på fem år.