Grønland og Trump – det handler om stormaktspolitikk

Stormaktene har kastet sine øyne mot nord, og det kan skape utfordringer for de mindre nasjonene som har interesser i området.

Bråket rundt Donald Trumps mildt sagt noe merkelige og etter manges mening udiplomatiske måte å markere sin interesse for verdens største øy Grønland, har fått mange til å trekke på smilebåndet over nok en tabbe fra den amerikanske presidenten.

• Les også: Trump avlyser Danmark-besøk etter Grønlands-bråk

Men bak dette ligger realpolitikk der mange langt utover Trumps støttespillere har innsett at USA nå er nødt til å ta på alvor de utfordringer som ligger i Arktis.

Da den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo deltok på toppmøtet i Arktisk Råd i Rovaniemi tidligere i år, vakte han oppsikt gjennom å gå til frontalangrep på Kina og Russland, for disse landenes aggressive framferd i Arktis.

Pompeo gjorde det samtidig klart at USA nå kommer til å øke sin tilstedeværelse i Arktis, også militært.

Gammel interesse for Grønland

Den amerikanske interessen for Grønland er ikke av ny dato. I 1867 ble det gjort et forsøk på å kjøpe verdens største øy. Dette skjedde samtidig som USA kjøpe Alaska fra den russiske tsaren for 7,2 millioner dollar, rundt 65 millioner kroner etter dagens kurs.

I 1946 kom Donald Trumps forgjenger i den amerikanske presidentstolen, Harry Truman, med et tilbud til Danmark om å kjøpe Grønland for 100 millioner dollar, men forslaget ble avvist av den danske regjeringen.

USA opprettet på 1950-tallet den store militærbasen i Thule nordvest på Grønland.

Denne er fremdeles helt sentral i amerikansk militær planlegging, for å overvåke russisk militær aktivitet i Arktis og for å oppdage mulige trusler i form av rakett og flyangrep rettet mot USA.

• Les også: Danskene i sjokk etter Trump-avlysning: – Mannen er utilregnelig

Russland ruster opp i nord

De siste årene har Russland, og til dels også Kina, styrket sin tilstedeværelse, også militært i Arktis.

'Russland sier at det de gjør nå bare er å gjenopprette gamle militære støttepunkter fra Sovjetunionens dager.

Landet har blant annet bygget opp en helt ny og moderne base på Franz Josefs land, like øst for den norske øygruppen Svalbard.

Samtidig har varme klima gjort at det har åpnet seg større muligheter for skipstrafikk gjennom nord-øst-passasjen, som i sin helhet ligger nord for Russland.

Her har Russland krevd å få kontrollere trafikken, noe som var en av grunnen til den kraftige ordbruken fra den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo under det arktiske toppmøtet i Rovaniemi.

Det er i denne sammenheng vi må se det som nå har skjedd i forbindelse med Trumps uttalelser om Grønland.

• Les også: Ny spenning i Arktis?

'

USA krever gjenytelse

Fra amerikansk side mener man at når USA tar det militære ansvaret for å demme opp for det de ser på som en aggressiv frammarsj fra Russland og Kina, så må land som Danmark og delvis også Canada komme dem i møte.

Det er noe av den samme kritikken Trump har kommet med overfor mange Nato-land, som han mener ikke i tilstrekkelig grad bidrar økonomisk og militært.

Derfor har det som har skjedd rundt Trumps besøk i Danmark blitt fulgt ekstra nøye i USAs naboland i nord Canada.

Under sin tale på Arktisk råds toppmøte i Rovaniemi kom den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo med et spark også til Canada, som han mener på samme måte som Russland i for stor grad har tatt seg til rette for å kontrollere skipstrafikken i Arktis.

Hva med Norge?

Norge er i høyeste grad også en del av dette spillet, med vår grense mot Russland og Svalbards strategiske viktige plassering helt i nord.

Den voldsomme utbyggingen av radaren i Vardø har brakt Norge til frontlinjen av den nye kalde krigen.

Det interessante blir hvordan USA og Trump kommer til å følge opp sin interesse for Grønland, og hvordan deres nære NATO-allierte Danmark kommer til å møte denne utfordringen.