Ny spenning i Arktis?

Når nærmere 100 politikere og eksperter i mai samles på Svalbard, er hovedtema klimaendringer og nye muligheter for økonomisk samarbeid i nord.

Men helt fra det ble kjent at Nato for første gang ville legge et slikt stort seminar til Svalbard, var det klart at dette først og fremst var en politisk markering av at forsvarsalliansen nå ønsker et økende fokus på det som skjer i den nordligste delen av nordområdene.

Sikkerhetspolitiske utfordringer i området er også et av temaene på møtet. Fra norsk side har det lenge vært et ønske å få Natos og USAs oppmerksomhet rettet mot dette strategisk viktige område.

Dette forstår selvfølgelig også russiske myndigheter, som 19. april gikk ut med en uttalelse der det heter at øygruppen er «et upassende sted for et slikt møte.»

Ikke i Svalbard-traktatens ånd?

– I en tid der Nato konfronterer Russland og styrker sin militære oppbygging nær grensene mot Russland, så samsvarer det å dra Spitsbergen inn under Natos vinger ikke med ånden i Svalbardtraktaten fra 1920, heter det i en uttalelse fra russiske myndigheter.

Uttalelsen, som er holdt i en uvanlig skarp tone, kaller møtet på Svalbard en provoserende handling og at møtet kan være med å øke spenningen mellom Russland og Nato i nord.

Det er ikke første gang representanter fra Natos parlamentarikerforsamling besøker Svalbard. Det skjedde også i 2004.

Men det er neppe tvil om at situasjonen nå er en helt annen, selv om både Russland og de andre landene som grenser til polområdet i nord, gang på gang gjentar at dette området skal være et eksempel på fredelig utvikling og samarbeid.

Russlands president Vladimir Putin sa under den store arktiske konferansen i Arkhangelsk i slutten av mars at måten Norge og Russland hadde løst grensespørsmålene i Barentshavet på, burde være et eksempel for resten av uløste tvister i Arktis.

Men samtidig kom Putin til Arkhangelsk rett fra et besøk på den nye russiske basen Nagurskoje på Aleksandra-øyen helt vest i øygruppen Frans Josefs land. Her har Russland i løpet av et par år rustet opp en gammel sovjetisk base til å ta imot moderne jagerfly.

– Vær klar til å forsvare Russlands interesser, sa Putin da han møtte offiserer og militære på basen, før han satte kursen nedover til Arkhangelsk.

Rogozins besøk provoserte

Dermed er det ingen tvil om at det foregår en militær oppbygging, om enn foreløpig relativt begrenset, i Arktis.

Russland erklærte Frans Josefs land som sitt i 1926, til protester fra Norge som mente det var norske fangstmenn som først hadde vært på øyene.

Men den gangen var norske myndigheter trolig så fornøyd med at de hadde fått anerkjennelse for suvereniteten over Svalbard i 1920, en avtale som sier at man ikke skal bruke området krigsøyemed.

Russland sluttet seg på papiret til avtalen i 1924, men først i 1935, etter at USA også hadde anerkjent Sovjetunionen, ble landet en formell part av traktaten.

Da hadde Sovjetunionen allerede i noen år hatt i gang gruvevirksomhet på Svalbard, en aktivitet som har fortsatt helt fram til i dag. Siden den gangen har samarbeidet mellom Norge og det som må igjen er blitt til Russland, gått relativt bra.

I perioder har kontaktene mellom nordmenn og russere på Svalbard vært spenningsdempende i tider der det ellers har vært et konfliktfylt forhold mellom øst og vest.

Men etter at Russland i 2014 annekterte den ukrainske Krimhalvøyen og også ga aktiv støtte til prorussiske separatister øst i Ukraina, har spenningen økt kraftig i Europa. Nå ser vi at dette også forplanter seg til nord.

Russiske myndigheter mener altså at Norge gjennom å organisere det de kaller et NATO-møte på Svalbard, er med på å øke spenningsnivået. Men i Russland snakkes det lite om at de selv har bygd opp en militær base bare noen hundre kilometer øst for Spitsbergen.

Arktis – nytt område for konfrontasjon?

Den kjente russiske kommentatoren Aleksander Khrolenko, som har spesialisert seg på Norden og forholdene i Arktis, skriver i en kommentar som er sendt ut av det statskontrollerte russiske nyhetsbyrået RIA Novosti, Зачем НАТО нацелилось на Шпицберген - РИА Новости, 20.04.2017 at den i utgangspunktet kalde øygruppen Spitsbergen kan bli et «hot spot» i internasjonal politikk.

Khrolenko trekker spesielt fram det som skjedde da den russiske visestatsministeren Dmitrij Rogozin besøkte Svalbard i 2015, til tross for at han da stod på den listen som norske myndigheter hadde erklært for uønsket i landet på grunn av deres støtte til den russiske annekteringen av den ukrainske Krim-halvøyen.

Khrolenko mener at Rogozin alltid har snakket om et fredelig Arktis, og at han opptrådte i sivil og ikke ankom til øygruppen på et skip fra den russiske Nordflåten.

Dette til tross for at Rogozin tilspisset situasjonen i forbindelse med sin mellomlanding ved å legge ut meldinger der han gjorde narr av at norske myndigheter ikke hadde klart å stoppe ham før han var trygt tilbake i Russland.

Det vakte også oppsikt at tsjetsjenske spesialsoldater, riktignok også de i sivil, mellomlandet i Longyearbyen i april 2016, på vei til øvelser på polisen oppe mot Nordpolen.

Bør Russland gå stille i dørene?

Russiske myndigheter velger altså å gå ut i form av en pressemelding der de protesterer mot at sivile Nato-parlamentarikere samles på Svalbard. Noen mer offisiell protest i form av en note eller lignende er ikke kommet til norske myndigheter så langt.

Når Russland samtidig fortsetter sin egen militære opprustning i det samme område, kan det kanskje være grunn for dem å gå stille i dørene.

Spørsmålet er om noen nå setter seg ned for å hindre at Arktis blir nettopp det mange frykter; ennå et nytt område for konflikt og spenning i Verden.

Kanskje en diskusjon om å hindre dette bør bli det aller viktigste punktet når Arktisk Råd samles til sitt neste møte i Fairbanks, Alaska, USA 11. mai. Altså en dag etter at Natos parlamentarikere har vært på Svalbard.

Så spørs det om det å legge et Nato-møte dit rett før møtet i Arktisk Råd er en taktisk genistrekk fra norske myndigheters side.

• Les også: Kraftig russisk reaksjon på Nato-møte på Svalbard
• Les også: Russerne fortsetter med Nordpol-turer fra Svalbard