Betti (27) var direktør for «arbeidernes park» – så ble hun sendt i fangeleir

MOSKVA (NRK): For 90 år siden ble Gorkijparken i den russiske hovedstaden åpnet. En entusiastisk 27-åring ble satt til å lede det som var verdens første sosialistiske park. For henne skulle det ende i tragedie.

VIDEO: Slik så det ut i Gorkijparken da den var nyåpnet.

Gorkijparken i Moskva er trolig en av verdens mest kjente parker. Den er blitt beskrevet i både bøker, filmer og ikke minst den tyske gruppen Scorpions berømte sang «Wind of change», fra tiden rundt Berlinmurens fall og oppløsningen av Sovjetunionen.

I dag strekker den store parken sentralt i den russiske hovedstaden seg mange kilometer langs Moskva-elven, selv om selve kjerneområdet med kunstige dammer, fontener og restauranter er mye mindre.

Men den vakre parkens historie omfatter også en historie som er langt fra vakker. For den første direktøren for Gorkijparken, den unge og entusiastiske kommunisten Betti Glan, skulle livet ta en dramatisk vending på slutten av 1930-tallet.

En by i byen

Gorkijparken åpnet i 1928.

– Parken var allerede fra starten som en by i byen, forteller museumsdirektør Ksenia Vladimirova.

Hun viser NRK gjennom de trange lokalene i inngangspartiet til Gorkijparken, som også huser museet om parkens historie. Der har hun ansvar for utstillingen «Gorkijparken – begynnelsen», om de ti første årene av parkens historie.

Ksenia Vladimirova

BERØMT TÅRN: Ksenia Vladimirova foran modellen av det berømte tårnet som blant annet ble brukt til fallskjermhopping.

Foto: Jurij Linkevitsj

– Dette skulle være en park av en helt ny type, en park for proletariatet. Dette var i den mest politiserte perioden i sovjetisk historie, sier Vladimirova.

– Her skulle det nye sovjetmennesket slappe av, men også utvikle seg gjennom å lese, se på teater og delta i diskusjoner. Noe helt nytt i forhold til den tradisjonelle borgerlige parken, forteller museumsdirektøren.

– Dessuten var det masse idrettsaktiviteter her, som gammeldags linjegymnastikk og ikke minst svømming.

Stupetårn i Gorkijparken

FØR VANNKVALITETEN BLE DÅRLIG: Stuping og svømming var en sentral del av aktivitetene i Gorkijparken på 1930-tallet. Seinere ble vannkvaliteten i Moskva-elven så dårlig at dette ikke var mulig.

Foto: Fra Gorkijparkens museums samling

Oppkalt etter forfatter

«Den sentrale parken for kultur og fritid» var det opprinnelige navnet på parken, men i 1932 ble den omdømt til Gorkijparken, til ære for forfatteren Maksim Gorkij.

På utstillingen i forbindelse med tiårsjubileet, er det også satt opp en modell av et tårn som i de første tiårene var et slags symbol på Gorkijparken.

– Herfra hoppet folk ut i fallskjerm, men det var også en ganske vågal akebane forteller Ksenia Vladimirova.

Gorkijparken med statue og tårn

FALLSKJERM: Gorkijparken på 1930-tallet. Det berømte tårnet for fallskjermhopping og aking i bakgrunnen til høyre.

Foto: Fra Gorkijparkens museums samling

Ellers ble det lagt mer vekt på underholdning og aktiviteter i parken, enn attraksjoner som vi dag forbinder med tivoli.

Politiske skulpturer

Det var en masse skulpturer som hadde en politisk misjon og som fortalte om ulike sider av sovjetmenneskets liv.

Spesielt berømt er skulpturen som viser en kvinne som stuper ut i vannet, som var en oppfordring til å drive med svømming.

Gorkijparken i 1939

BLE FJERNET: Gorkijparken i 1939. Da hadde parken eksistert i 11 år. I bakgrunnen skulpturen «Kvinnen med åren», som seinere ble fjernet fordi noen mente den var støtende.

Foto: Fra Gorkijparkens museums samlinger

En annen er «Kvinnen med åren», som lenge preget det sentrale parkområdet, men senere ble fjernet fordi mange mente at den nakne kvinnen var for vulgær.

Om vinteren var det skøyter som helt fra starten var den mest populære aktiviteten, og store deler av de sentrale delene av parken ble islagt.

Skøyter i Gorkijparken

SKØYTER: Skøyter har vært og er fremdeles en sentral aktivitet i Gorkijparken. Dette bildet er fra 1938.

Foto: Fra Gorkijparken museums samling

Mange millioner besøkende

– Det var en rekke scener for teater i parken, både det som ble kalt «det store teateret» og det som het «det lille teateret», forteller Ksenia Vladimirova.

Men mest kjent var en scene som ble anlagt ut på en liten øy i en av de kunstige dammene, der publikum kunne følge forestillingene over et smalt sund. «Dansens øy» ble den kalt, fordi det først og fremst var danseforestillinger som ble framført der.

Gorkijparken ble øyeblikkelig enormt populær og kanskje Moskvas største attraksjon, med mange millioner besøkende i løpet av en sesong på fire måneder.

Teaterforstilling i Gorkijparken

VIKTIG: Musikk og teater var helt fra starten en viktig del av programmet i Gorkijparken. Dette bildet er fra 1930.

Foto: Fra Gorkijparkens museums samling

Betti Glan – den 27 år gamle direktøren

– Det går ikke an å snakke om Gorkijparken uten å snakke om Betti Glan, sier museumsdirektøren.

Hun har laget en egen monter for å hedre kvinnen som i 1930 ble utnevnt til direktør for parken, bare 27 år gammel.

Betti Glan

UNG DIREKTØR: Betti Glan var bare 27 år gammel da hun ble utnevnt til direktør for Gorkijparken.

Foto: Fra Gorkijparkens museums samlinger

Betti Glan kom opprinnelig fra Kiev, og var en entusiastisk tilhenger av sosialismen, og av ideen om at arbeiderklassen nå skulle få glede av en helt ny type park.

Hennes spesialitet var store massefestivaler, og det var hun som fikk i gang det berømte karnevalet som i mange år skulle arrangeres i Gorkijparken.

Vladimir Lastotsjkin kjente Betti Glan fra de siste tiårene før hun døde i 1993. Han forteller at hun ønsket at folk i Moskva skulle gjøre parken til sin egen, og at de skulle kunne slappe av under åpen himmel.

– Hun var selvfølgelig en knallhard kommunist, sier Lastotsjkin til NRK.

– Hun var drevet av en enorm entusiasme som nok kunne virke skremmende på mange, mener han.

Han jobbet selv i mange år i en annen av de kjente parkene i Moskva, Sokolniki.

Betti Glan og Semjon Budjonnyj

MED SOVJETISK GENERAL: Betti Glan sammen med den sovjetiske generalen Semjon Budjonnij i Gorkijparken i 1936. Året etter ble hun arrestert og sendt i fangeleir.

Foto: Fra Gorkijparkens museumssamling

Glans tragiske skjebne

Foran glassmonteren tilegnet Betti Glan forteller kurator Ksenia Vladimirova også om den tragiske skjebnen som den unge kvinnen møtte under terroren på slutten av 1930-tallet.

Da ble hennes mann, den jugoslaviske kommunisten Milan Gorkitsj, først arrestert og skutt i november 1937, bare 33 år gammel.

Betti Glan ble avsatt som direktør for Gorkij-parken og sendt i GULag-fangeleirene, der hun først slapp ut etter diktator Josef Stalins død i 1954. Året etter ble hun «rehabilitert» og det ble slått fast at anklagene mot henne var grunnløse.

Betti Glan med familie

LYKKELIGERE TIDER: Betti Glan sammen med sin familie på 1930-tallet. I 1937 ble hennes mann Milan Gorkitsj skutt og drept, hun selv ble sendt i fangeleir.

Foto: Fra Gorkijparkens museums samling

Var bitter

– Selvfølgelig var hun bitter over det som hadde skjedd, forteller Vladimir Lastotsjkin.

Han snakket mye med Glan i årene før hun døde i 1992, 89 år gammel.

Vladimir Lastotsjkin

TROFAST KOMMUNIST: Vladimir Lastotsjkin sier at Betti Glan forble en trofast kommunist til sin død, til tross for at hun hadde sittet 17 år i Stalins fangeleirer.

Foto: Morten Jentoft

Fangeleiren hadde tatt 17 av hennes beste år, i tillegg ble hennes mann drept.

– Likevel ville hun bruke sitt liv til å gi folk noe bra og viktig, sier Lastotsjkin, og forteller at Glan også hadde prosjekter tilknyttet Gorkijparken etter at hun ble satt fri fra fangeleiren.

Dette var først og fremst store arrangementer for massene, blant annet i forbindelse med den store ungdomsfestivalen i Moskva i 1957.

Karneval i Gorkijparken

KARNEVAL: Det ble i mange år arrangert karneval i Gorkijparken. Dette bildet er fra 1957.

Foto: Fra Gorkijparkens museums samling

Tilbake til utgangspunktet

– Jeg tror Betti Glan hadde vært glad om hun hadde sett Gorkijparken slik den ser ut i dag, sier Ksenia Vladimirova mens vi vandrer bortover mot den store fontenen, som er et slags hjerte i Gorkijparken.

I 2011 ble hele parken renovert. De mange kioskene og billige attraksjonene som hadde grodd igjen på 1990-tallet, ble erstattet med teatre, volleyballbaner, bordtennis, plasser for yoga og pilates og mange hyggelige restauranter.

Gorkijparken i dag

POPULÆR: Gorkijparken er like populær i dag som da den ble åpnet for 90 år siden. Til venstre på bildet skimtes Garazj-galleriet for moderne kunst.

Foto: Morten Jentoft

– På mange måter synes jeg parken nå er kommet tilbake til det som var den opprinnelige ideen til pionerer som Betti Glan, sier Vladimirova. Og legger til:

– Min drøm er at vi igjen kan åpne scenen ute på øya i den store dammen.

Ksenia Vladimirova

VIL GJENÅPNE ØY-SCENE: Museumsleder Ksenia Vladimirova drømmer om gjenåpne «Dansens øy» i Gorkijparken.

Foto: Jurij Linkevitsj

SISTE NYTT

Siste nytt