NRK Meny
Normal

Gikk hardt ut - her har han moderert seg

NEW YORK/OSLO (NRK): Donald Trump tok makten i USA ved å love løfter om store utenrikspolitiske endringer. Men ikke alt har

Donald Trump fra talerstolen under pk med Shinzo Abe fra Japan

MYKNET: Tross tøffe valgløfter kan det virke som om Trump har moderert seg i mange utenrikspolitiske spørsmål.

Foto: Evan Vucci / AP

Under valgkampen lovte Donald Trump å føre en beinhard utenrikspolitisk linje om han ble valgt. Nå, drøye tre uker inn i hans presidentperiode, kan vi registrere at han har intensjoner om å holde flere av disse valgløftene. Likevel har Trump moderert seg på noen punkter.

For selv om presidenten forløpig har fulgt opp advarslene om at han ville reforhandle NAFTA, skrote TPP og skjerpe grensekontrollen, har han myknet noe opp på andre områder.

BBC har sett på flere utenrikspolitiske felter der Trump ser ut til å ha moderert se kraftig i forhold til hva han sa under valgkampen.

  • Trump sa under valgkampen at «USA vil anerkjenne Jerusalem som den udelte hovedstaden til Israel». Fredag sa han at han vil vurdere hva som skal skje med ambassaden. – Jeg lærer meg om situasjonen og vi får se hva som skjer. Det er ikke noen enkel beslutning. Han har også uttykt skepsis for om bosettingen på vestbredden er en god idé.
  • «Ett Kina»-politikken uttalte Trump seg uforstående til. «Jeg kan ikke skjønne hvorfor vi skal være bundet av« Ett Kina»-politikken med mindre vi inngår en avtale med Kina,» sa Trump i ...Fredag var tonen endret og i en telefonsamtale med Kinas president Xi Jinping sa Trump at han støtter prinsippet.
  • I valgkampen – Hvis USA ble angrepet er å sitte hjemme og se på Sony TV det eneste Japan ville gjort, sa Trump om Japan i valgkampen. Fredag kom Japans statsminister Shinzo Abe på besøk, og da var tonen en annen. – Båndene mellom våre to land og vennskapet mellom våre to folk er veldig, veldig dype, sa Trump om Japan da.
  • Trump har også kritisert atomvavtalen Obama-administrasjonen inngikk med Iran kraftig, og insisterte på at «Iran kan ikke ha tillatelse til å ha atomvåpen». Likevel forsikret Trump-representanter EUs utenrikssjef Federica Mogherini om at avtalen skulle følges opp, skriver New York Times.

– Det er ting her som tyder på at virkelighetens verden gjelder også for Trump, sier seniorforsker ved Senter for transatlantiske studier Svein Melby.

Han er klar på at det er altfor tidlig å trekke konklusjoner for hvilken retning Trumps utenrikspolitikk beveger seg i. Han mener likevel det kan se ut som presidenten nå oppfører seg slik de fleste presidenter oppfører seg.

– Det er ikke sikkert det alltid er å konfrontere og gå høyt ut på banen som hjelper. For eksempel oppdaget han nok at det er vanskelig å komme i dialog med Kina uten å akseptere «Ett-kina».

I andre tilfeller kan det se ut som Trump har en intensjon om å kjøre en nøyaktig så tøff utenrikspolitikk som han varslet. Han lover fremdeles å bygge en mur som Mexico skal betale for, og administrasjonen har ikke sluppet innreiseforbudet, på tross av at en føderal domstol satt ned foten.

USA-kommentator og rådgiver i Agenda Thor Stenhovden tror Trump har måtte prioritere prestisjesakene.

– Muren har han jo bygget valgkamp rundt. Han må vise at han er en fyr som gjør det han lover. Det samme gjelder innreise. Det er et konkret løfte han vil vise at han gjennomfører.

Steinhovden er derimot overrasket over hvor tidlig Trump trakk seg på «Ett-kina».

– Det virker som han innså hvor store konsekvenser det fikk, og han endret tone enormt kjapt. Likevel spørs det om vi har sett det siste av den forhandlingen, spår Steinhovden.

Russisk regjeringsavis triumferte

I forholdet til Russland har imidlertid USA beholdt den forsonlige tonen som Trump under valgkampen signaliserte at han var en tilhenger av.

Etter at kampene i Øst-Ukraina blusset opp for to uker siden, tok det to dager før det amerikanske utenriksdepartementetsa at var «dypt bekymret» og Russland ble ikke nevnt i uttalelsen.

Da Obama var president pleide utenriksdepartementet å reagere raskere og fordømme russisk aggresjon.

Den mindre sterke reaksjonen er registrert i Moskva, skriver Economist.

– Washington legger skylden på separatistrepublikkene, uttaler ikke støtte for Kiev, og sier ikke et ord om Russlands rolle, skriver den offisielle regjeringsavisen, Rossiiskaja Gazeta, jublende.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt