Gigantisk isflak løsnet: Derfor er forskere bekymret

Et av de største isflakene som noensinne er målt ligger nå og flyter fritt i Antarktis etter at det løsnet fra isbremmen Larsen C. Dette vet og tror man blir konsekvensene.

Antarctica Iceberg

En 5800 kvadratkilometer stor bit av isbremmen med navnet Larsen C løsnet denne uken. At flak løsner på denne måten skjer med jevne mellomrom, men et så stort flak kan skape trøbbel.

Foto: AP

  • På kort sikt vet man at; isflaket kommer til å bryte opp i mindre fragmenter og vil true skipstrafikken.
  • På lengre sikt kan; det være begynnelsen på et større oppbrudd. Det er nå større fare for at isen som ligger bak det løsnede isflaket blir mer sårbart for smelting og kalving ut i sjøen.
  • På lang sikt kan; havnivået stige med opp til 10 centimeter hvis breene som bremses av Larsen C glir ut i havet, tror noen forskere.
  • Norske forskere er ikke direkte bekymret for denne hendelsen alene, men sier kalvingen kan ha en akselererende effekt.
  • Forskerne mener det er forhastet å si at kalvingen isolert sett skyldes klimaendringer.
Bjørn Hallvard Samset

Forskningsleder Bjørn Hallvard Samset i Cicero.

Foto: Monica Bjermeland/CICERO

Et enormt isflak, større enn Akershus fylke, har løsnet fra kysten av Antarktis. Den 5.800 kvadratkilometer store biten løsnet av isbremmen Larsen C en eller annen gang mellom mandag og onsdag denne uken.

– Det er en hendelse som kan være et varsel om noe mer. Derfor må vi følge veldig nøye med, sier forskningsleder Bjørn Hallvard Samset i Cicero.

Samset og andre forskere nasjonalt og internasjonalt er samstemte om at kalvingen var naturlig og forventet.

Bekymringen er knyttet til om dette er en del av en lengre trend og hva det kan si for havnivåstigningen.

– Det store isflaket som forsvant nå lå ytterst på en svær iskappe. Nå er spørsmålet om isen bak kommer til å bryte opp. Det kan være begynnelsen på et større oppbrudd, sier Samset.

– Hvis hele isen på land bak isflaket starter å bryte opp, begynner man å se det på havnivået, sier Samset.

Antarktis

Hvis breene som bremses av Larsen C glir ut i havet, kan havnivået stige.

Foto: ADRIAN LUCKMAN / AFP

Larsen A og B forsvant

Larsen A og B falt sammen i 1995 og 2002 etter å ha vært stabile i tusener av år. Forskere fra det britisk-baserte Antarktis-prosjektet MIDAS har overvåket sprekken på Larsen C-bremmen i årevis, og var også på plass da isbremmen Larsen A og B kalvet.

–​ Det som gjør det mer alvorlig nå er at Larsen C er mye større, sier Samset.

Han tror ikke hendelsen alene kan tilskrives menneskeskapte klimaendringer. Antarktis har mistet is på denne måten bestandig, men prosessen kan ha skutt fart som følge av den globale oppvarmingen.

– Om akkurat dette isflaket kan tilskrives klimaendringer, er ikke godt å si. Hvert enkelt isflak kan man ikke si så mye om. Det vi vet nå er at Antarktis jevnt over blir mindre. Mesteparten av tapet av is kommer fordi vannet er varmere enn det pleide å være, og det er på grunn av global oppvarming, sier Samset.

Han sier at global oppvarming bidrar til å gjøre kalving av isflak mer sannsynlig. Havnivået stiger generelt tre ganger raskere enn det gjorde, og Antarktis er en viktig bidragsyter til havnivåstigningen.

– Dette isflaket hadde nok brutt av uansett, men kanskje det hadde brukt litt mer tid på det. Spørsmålet nå er hva som skjer etter at isflaket falt av, nå som vannet er varmere, sier han.

Rammer skipstrafikken

Ivar Berthling, glasiolog

Ivar Berthling, glasiolog ved NTNU.

Foto: Anne Lognvik

I første omgang kan kalvingen av isflaket ramme skipstrafikken, sier glasiolog Ivar Berthling ved geografisk institutt, NTNU.

– Direktekonsekvensene av dette har kun med skipsfart å gjøre. Det blir veldig mye is som flyter i forskjellige retninger. Flaket kommer til å brytes ned, og man må ta høyde for de når man manøvrerer i disse områdene, sier Berthling.

Han tror heller ikke kalvingen kan tilskrives klimaendringer.

– Om dette har sammenheng med varmere vann og mer aktivitet av den grunn, kan vi ikke si spesifikt. Det er en helt naturlig hendelse, men det er mulig det er en akselererende effekt som vi er vitne til nå, sier Berthling.

– Isolert sett på selve kalvingshendelsen kan man ikke si at vi vet at dette har noe med klimaendringer å gjøre, legger han til.

Antarktis

Dette bilder av sprekken Larsen C ble tatt 10. november i fjor.

Foto: John Sonntag / AP

SISTE NYTT

Siste nytt